Behandling

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming

Personer med utviklingshemming kan utvikle alle former for psykisk lidelse og har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser enn resten av befolkningen. Det antas at risikoen øker med økende grad av utviklingshemming.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om psykisk lidelse kan fastlegen henvise deg til habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For de som har spesielt store vansker kan habiliteringstjenesten eller psykisk helsevern søke deg til utredning og behandling ved spesialiserte psykiatritjenester for personer med utviklingshemming. Slike tjenester finnes ved disse helseforetakene: Oslo universitetssykehus, Vestre Viken, Helse Fonna, Helse Bergen og Nordlandssykehuset.

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus

Henvisningen sendes til:

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen.

Før

Å stille diagnosen psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming er komplisert og krever samarbeid mellom familie, helsetjenesten i kommunen og sykehus. Det er særlig viktig å se på utviklingsforløpet for å finne ut når sykdommen startet. Hvor langvarig problemene har vært gir en pekepinn på hvordan behandlingen bør være. Personer som har hatt uoppdaget psykisk lidelse i flere år, kan trenge langvarig behandling.

En særlig utfordring ved å stille en diagnose er det at symptomer på forskjellige psykiske lidelser ligner på hverandre. Det vil si at samme symptom gir grunnlag for å mistenke flere tilstander. For eksempel kan energitap (kraftløshet) kobles til både depresjon og schizofren psykose. Det er også slik at på samme måte som i befolkningen for øvrig, så har personer med utviklingshemming gjerne symptomer på flere psykiske lidelser samtidig. For eksempel har personer med psykotisk lidelse vanligvis symptomer på angst, depresjon eller tvangslidelse i løpet av sykdomsforløpet.

Utredning av psykisk lidelse hos de med utviklingshemming er vanskelig av flere grunner. Først og fremst grunnet vansker med å fortelle om symptomene (tegn på sykdom). Utredning av psykisk lidelse i den generelle befolkningen baserer seg vanligvis på to kilder: Personen selv forteller om sine plager og symptomer, og vi observerer endret atferd. Når den ene hovedkilden til informasjon er begrenset, vil utredning og diagnostisering basere seg på observasjon av atferd, i tillegg til informasjon fra personer som har kjent personen over lang tid.

At personen selv ikke kan fortelle om kjernesymptomer, for eksempel opplevelse av angst eller sansebedrag (hallusinasjoner), gjør at prosessen med å sette en diagnose kan ta lang tid. Diagnoser som blir stilt hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemming, medfører alltid usikkerhet.

Hvis endret atferd ikke blir sett på som et tilleggsproblem, men som en del av funksjonshemmingen, kan psykisk lidelse blir oversett. Dette gjelder spesielt stress-symptomer, søvnforstyrrelse, uro, irritabilitet og verbal eller fysisk aggresjon. Slike vansker øker med alvorlighetsgraden av utviklingshemming og også samtidig autismespekterforstyrrelse.

Under

Alle typer psykososial behandling (samtalebehandling, gruppebehandling, undervisning om sykdommen osv) må tilpasses både grad av utviklingshemming og eventuelle tilleggsvansker som autismespekterforstyrrelse. Pasienten bør alltid ha med seg en følgeperson til samtale, gruppe eller annen behandling slik at det som skjer hos behandleren kan videreføres mellom timene.

Personer med utviklingshemming som har akutt psykisk lidelse som krever døgnbehandling, blir vanligvis innlagt ved allmennpsykiatriske akuttavdelinger.

For personer med psykose eller alvorlig stemningslidelse (bipolar lidelse, depresjon eller mani) anbefaler vi en kombinasjon av legemidler og miljøbehandling, samt oppfølging av fagpersoner med kunnskap og erfaring. 

For personer med angst- og belastningslidelser anbefaler vi psykologisk behandling uten medikamenter. Hvis tilstanden er alvorlig og miljøbehandling ikke er tilstrekkelig, anbefales det i noen tilfeller bruk av SSRI-preparater (et legemiddel som brukes i behandling av depresjon). I motsetning til behandling av psykose og stemningslidelse hvor medikamenter er sentralt, er det ved angst- og belastningslidelser de psykologiske og ikke-medikamentelle behandlingsformene som har dokumentert best effekt. Slik behandling er krevende for den det gjelder og de fleste vil være helt avhengig av en profesjonell omsorgsgiver gjennom hele behandlingsforløpet.

Familien er en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykisk lidelse.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med sykehuset og kommunehelsetjenesten.

Etter

Sykehuset veileder de som har ansvar for den kommunale omsorgen med direkte og indirekte tiltak for å sikre at personens videre bedring og for å forebygge tilbakefall. Kommunen får mulighet til å bygge spesifikk kompetanse rundt personen de har ansvar for gjennom denne prosessen.

Det blir laget en plan for oppfølging av helse, (inkludert kriseplan), der dette blir sett på som hensiktsmessig.


 

Kontakt

Blakstad, bygg 7 Seksjon utviklingshemming og autisme, Blakstad

Kontakt Seksjon utviklingshemming og autisme, Blakstad

Oppmøtested

Vi holder til i bygg 7 på Blakstad. Bygget ligger rett bak administrasjonsbygget, på venstre hånd inne på sykehusområdet.

Bygg 7 på Blakstad.

Blakstad, bygg 7

Strandveien 35

1392 Vettre

Transport

Bygg 7 ligger rett bak administrasjonsbygget, på venstre hånd inne på sykehusområdet.

Praktisk informasjon

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.


 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.​ 

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

​Parkering ved Blakstad sykehus

Generell info

Det er parkeringsmuligheter for besøkende ved bygg 4, 5, 6, 9, og 14–28. Følg skiltingen på stedet.

Klikk her for å lese mer om parkering ved Blakstad sykehus

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Bakterier

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Virus

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.