Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Stell av øyeprotese
Øyeprotese, Drammen sykehus
Her får du informasjon om hva som skjer etter at et øye er fjernet, fra den første tiden etter operasjonen, og veien frem til du får en protese tilpasset deg. Her er også bilder og video av hvordan du best kan stelle protesen din og informasjon om videre oppfølging.
Å
måtte operere bort et øye kan være svært traumatisk for mange. Det kommer som
et sjokk ved akutt skade og sykdom. I
tillegg til påkjenningen ved å fjerne øyet kommer ofte sorg over at øyet er
borte. Mange er usikker på hvordan man vil se ut med en protese og om man vil
se ut som seg selv igjen. For andre kan det å fjerne øyet komme som en lettelse
etter lang tid med smerter og operasjoner. Noen har hatt et kosmetisk
skjemmende øye lenge og har valgt å operere bort. Da vil gjerne protesen gi en
stor forbedring av utseende.
Før
Felles for alle som fjerner et øye, er at de nå skal begynne å bruke øyeprotese av glass eller plast.
Under
Etter at øyet er fjernet under operasjonen, vil hulrommet som oppstår fylles med et implantat, en rund kule. Denne blir dekket av slimhinnene i forkant, slik at den ikke er synlig (se illustrasjon). Det vil nå bare være en smal lomme under øyelokkene dine, som er laget for at øyeprotesen skal ligge godt. Etter operasjonen ligger det en tynn myk plastskive (konforma) i denne lommen. Det tåler øyehulen godt. Konformeren beskytter lommen frem til den er grodd og er klar for en protese.
Før du reiser hjem fra øyeavdelingen vil en sykepleier vise deg hvordan denne lommen ser ut med konformer i. Mange kvier seg til dette, og vår erfaring er at det er best å sammen se på dette før du reiser hjem. Ofte ser man for seg at det er verre enn det er.
Du skal bruke forskjellige salver noen uker fremover, og du får resepter og forklaring på dette før du reiser. Det er viktig å påføre salven forsiktig så ikke konformer faller ut. Dersom den allikevel faller ut, kan du sette den inn igjen selv.
Utfør god håndhygiene.
Det er viktig at du vasker og skyller konformeren godt, også inni hullene, før du setter den inn.
Den glir lettere på plass hvis du smører litt øyesalve på. Den minst runde siden skal inn mot nesen. Dersom du ikke er komfortabel med å gjøre dette selv, kan du ta kontakt og vi skal hjelpe deg.
Midlertidig tilpassing av øyeprotese
Det er passelig å sette inn en protese når det har gått 5 til 8 uker etter operasjonen. Dette for å beholde størrelsen på lommen protesen skal ligge i. Det kan være at du må bruke en midlertidig protese noen måneder, før du har vært til protesemaker og fått tilpasset en permanent protese.
Øyeavdelingen har et utvalg av glass proteser som du kan prøve. Det er viktig å huske at denne protesen er midlertidig. Det kan være vanskelig å finne en som er helt optimal rent kosmetisk. Det viktigste i denne perioden er at protesen ikke er vond og at du føler at du kan bruke den en stund.
Du vil få mulighet til å prøve å ta protesen ut og sette den inn igjen. Det er viktig med øvelse så du føler deg trygg. Av og til trenger man litt tid før man er klar for å få opplæring. Det kan du være åpen om med oss. Vi ønsker å legge til rette for at du skal få så god opplæring som mulig.
Endelig protese - glass eller plast?
En øyeprotese av glass er det vanligste. Den har en ekstremt glatt overflate og fuktes godt med tårevæske. Den har lav vekt da den er hul og har høy glans faktor. En glass protese må skiftes etter 2-3 år fordi tårevæsken sliter på overflaten. Den kan ikke poleres. Dersom man ikke skifter en slitt glass protese vil det gi irritasjon. En glass protese kan bli kald om vinteren da glass leder kulde. Dersom dette er plagsomt, kan det være en fordel å velge en plastprotese.
En øyeprotese av plast (acryl) kan vare mellom 5 og 10 år, men den må poleres jevnlig hos protesemaker. Vanligvis en til to ganger i året. Hvis den ikke poleres dannes det et proteinbelegg på protesen som kan gi irritasjon. Dette belegget kan ikke vaskes bort. En protese av plast lages ved å gjøre en avstøpning av øyehulen, noe som gir en nøyaktig størrelse. Protesen kan pusses og endres slik at bevegeligheten blir god ved bruk. Protesen kan ikke knuse, og brukes derfor ofte til barn og unge.
Protesemakere tilpasser endelig protese
Sykehusene har avtale med faste protesemakere. De har gjerne egne nettsider med oversikt over når de er hvor i landet. Time hos protesemaker bestiller du selv direkte hos de. Protesemakerne sender ut brev med timebestilling og informasjon når de har mottatt henvisning fra øyelegen.
Nav dekker utgifter til glass eller plast protese. Ved behov for ny sugekopp eller glassstav, kan det anskaffes via protesemaker eller optiker.
Du finner også mer generell informasjon på hjemmesidene til protesemakerne, og det er mulig å ta kontakt dersom det er noe du lurer på.
Stell av protesen
Det finnes ingen klare regler for hvor ofte man må ta ut sin øyeprotese. Man finner ofte sin egen rutine. En tommelfinger regel er å ta ut protesen en gang per måned.
Det er viktig med god håndhygiene, så husk å vaske hendene med såpe før stell.
Beskytt protesen ved å legge et håndkle i vasken. Hvis du har fliser på gulvet, så er det lurt å gjøre det et annet sted. En glassprotese vil knuse hvis den faller på slikt underlag.
Protesen vaskes i mildt såpevann og skylles godt før den settes inn igjen. Det skal ikke brukes andre rensemidler på protesen.
Ved infeksjon så kan det være aktuelt å ta ut protesen oftere for å vaske den. Spesielt hvis det er mye puss. Gjør da som beskrevet over. Ta kontakt med din lege for vurdering av om du trenger antibiotikabehandling.
Her finner du bildeserier om hvordan ta ut og inn øyeprotesen
Bilde 1.1. Utfør god håndhygiene og vask hendene med såpe før stell.
Bilde 1. 2. Løft øvre del av øyelokket med den ene hånden. Hold sugekoppen mellom tommelen og langfinger og sett sugekoppen på øyeprotesen.
Bilde 1. 3 Sugekoppen er på plass. Den sitter fast ved hjelp av vakum.
1.3 Se opp og trekk godt ned nedre del av øyelokket.
1. 4. Se ned og la protesen skli ut over øyelokket ved å forsiktig løfte i sugekoppen.
1.5. Se opp og legg protesen forsiktig inn under øvre øyelokk.
Bilde 1.6. Hold protesen på plass samtidig som du trekker ned nedre øyelokk med din andre hånd.
Bilde 2.1 Se opp og dra ned nedre øyelokk.
Bilde 2.2 Legg forsiktig den runde enden av glasstaven under protesen. Du kan også bruke tommelen.
Bilde 2.3 Nå er vakumet opphevet. Se ned.
Bilde 2.4 Protesen vil skli ut av øyehulen
Bilde 2.5 Se opp, løft øvre øyelokk, og før protesen inn under øvre øyelokk.
Bilde 2.6 Hold protesen på plass med pekefingeren, samtidig som du trekker nedre øyelokk ned med din andre hånd. Da vil protesen komme på plass i øyehulen.
Etter
Å leve med øyeprotese
En øyeprotese kan være lite synlig for andre, men det kan likevel føles annerledes for den som har øyeprotese. Noen reagerer med å bli mindre sosiale, og det er viktig å ha noen å støtte seg til i denne første fasen. Ved alvorlige problemer kan fastlegen henvise til psykolog. Det er vanlig at man trenger tid til å bearbeide situasjonen og tilpasse seg den nye hverdagen. Noen opplever i perioder irritasjon, smerter og/eller gjentatte infeksjoner. Da er det viktig å ha et tett samarbeid med din protesesykepleier, øyelege, protesemaker og apotek.
Det er mange som opplever tørrhet i øyehulen og på protesen. Vi anbefaler øyedråper med høy viskositet som holder lenge på fuktigheten. Det finnes også salver som egner seg til bruk om natten. Øyeleger, apotek, optikere og protesemakere kan hjelpe med å finne gode produkter.
Det kommer ofte noe puss når protesen trenger vask, polering eller skiftes. Det kommer også ofte puss dersom man er forkjølet. Sekresjon som er blank/grå/hvit er helt normalt og trenger ikke behandles.
Mange vil få et blankt eller halvblankt slim fra øyehulen som legger seg på protesen eller rundt øyet. Vi vet ikke helt hvorfor noen er mer plaget enn andre, men det hjelper å bruke fuktighets dråper.
De aller fleste er fornøyde med protesen sin og tilpasser seg den nye tilværelsen. Øyehulen kan forandre seg over tid. Forhold som strålebehandling og tidligere skader kan også føre til endring. Protesemakeren vil da tilpasse protesen etter som øyehulen endres. Det kan også være aktuelt å operere på nytt.
Man kan leve som vanlig med en øyeprotese. Men man bør bruke vernebriller ved utsatte aktiviteter i arbeid og fritid. Det er viktig å beskytte det øyet du har igjen.
Synsfeltet er noe redusert når man ser med et øye, men du kan fortsatt kjøre vanlig personbil dersom du har godt syn på det andre øyet. Det må gå en viss tid slik at avstandsbedømmelsen er trent opp igjen. Snakk med øyelegen din om dette.
Sosionomtjenester
Sykdom og skader kan føre med seg praktiske og personlige utfordringer som det kan være vanskelig å håndtere. Situasjonen du står i kan utløse retter i forhold til hjelpeapparatet. Sosionomen kan gi støtte, veiledning, råd og informasjon, formidle kontakt med andre instanser, og bistå med søknader. Personalet ved avdelingen henvise deg til sosionom.
Videre oppfølging
Du vil få brev med innkalling to ganger i året fra din protesemaker. Utover dette må du ringe dersom du har behov for time. Det kan gjelde behov for en ny protese (glass og plast), eller påbygging (plast) dersom protesen ikke sitter så fint. Polering (plast) anbefales en til to ganger i året for at den skal holde seg glatt og glansfull.
Nav dekker utgifter til protese, oppbygging og polering. Du får også dekket reise og eventuelt overnatting dersom du har lang reisevei.
Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.
Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.
Linje 1 mellom Mjøndalen og nytt sykehus. Linjen går fra Mjøndalen via Krokstadelva, Solbergelva og Åssiden til Bragernes torg og det nye sykehuset. Passasjerer fra andre deler av Drammen kan bytte til linje 1 på Bragernes torg. Det er planlagt for 8 avganger i timen på hverdager, hvorav 4 kjører fra sykehuset til Sørensvingen og 4 til Mjøndalen.
Øvrige busser som stopper ved nytt sykehus Linje 61 Lierbyen – NSD Linje 63 Sylling – Lierbyen - NSD – Drammen Linje 73 Lierskogen – Reistad – NSD – Bragernes – Strømsø Linje 71 Asker - Lierskogen – Tranby – NSD - Bragernes – Strømsø Ruters linje 251 og 261 fra Røyken og Hurum
For alle som bor øst for Drammen, det vil si i Asker, Bærum og Oslo, er toget (linje R13 Dal-Drammen) det enkleste og raskeste alternativet til Brakerøya.Fordesom bor sør for Drammen eller i Kongsberg-området er det også mulig å benytte tog, men da må man bytte tog på Drammen stasjon.
Adkomst fra togstasjonen Det byggesny gangbrofra Brakerøya stasjon, rett inn til sykehuset. Fra du kommer ned fra broa er det ca. 1 minutts gange til hovedinngangen. Denne skal stå ferdig i løpet av sommeren 2025.
Oppgraderinger av Brakerøya stasjon Det blir gjort flere oppgraderinger for å modernisereBrakerøya stasjon før åpning av det nye sykehuset.I 2023 blebelysningen i kulvert og undergang forbedret. I 2025 vil undergangen pusses opp, og plattformen på stasjonen vil heves for å gjøre den HC-tilpasset.
Det er avsatt 600 parkeringsplasser spesielt for pasienter og besøkende.
I tillegg til ordinære parkeringsplasser finnes:
40 HC-plasser
Egen oppstillingsplass for moped og motorsykkel
Sykkelparkering ute og i sykkelhus
Oppstillingsplass for sparkesykkel er under planlegging
Soner for av- og påstigning ved både hovedinngang og akuttmottak, tilrettelagt for pasienter som blir kjørt
Egen holdeplass for pasientreiser, slik at transport med rekvisisjon skjer effektivt og nært behandlingssted
Les skiltene nøye og se parkeringskart på området.
Praktisk informasjon
På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.
Besøkstidene ved Drammen sykehus er fra 17–19, men kan variere litt fra avdeling til avdeling. Oppdatert avdelingsoversikt kommer.
For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. Vi oppfordrer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset.
På Drammen sykehus må du selv registrere deg når du kommer til sykehuset, og betale digitalt når du reiser hjem. Denne løsningen gir en bedre oversikt over beregnet ventetid,og sykehuset kanogså varsle deg via SMS hvis det oppstår forsinkelser.
Registrer deg inn via SMS eller terminal
Et par timer før oppsatt time får du en SMS fra Vestre Viken om at du kan sjekke inn når du kommer til sykehuset. Det er viktig at du ikke sjekker inn før du er på sykehuset.
Når du er på sykehuset, kan du registrere deg via mobiltelefon ved å følge linken i SMS’en du har mottatt. For å kunne bruke gjøre det må du være over 16 år, ha BankID og ikke ha reservert deg mot å få SMS fra sykehuset.
Alle andre må registrere seg på en terminal innenfor hovedinngangen. Hvis du er foresatt eller ledsager, kan du legge inn ditt telefonnummer ved pasientens registrering. Da kommer SMS’er fra sykehuset til deg i stedet for til pasienten ved dette sykehusbesøket.
Sykehusverter er til stede for å guide deg hvis du trenger hjelp.
Hva skjer når du har registrert deg?
Gå til kantinen eller oppholdsområdene til høyre for hovedinngangen(glassgaten) frem til du får en ny SMS med beskjed om hvilkenventesone du skal gå til.
SMS med videre informasjon
Når timen nærmer seg, får du en SMS om å gå til den ventesonen som ligger nærmest behandlingsrommet du skal til.
Informasjon om hvilken ventesone du skal gå til, kan se slik ut: Vennligstgåtil ventesone E2.1. Gå til inngang E, og videre til 2. etasje. Fra hver inngang er det tydelig skilting videre til de ulike ventesonene. Når behandleren er klar til å ta imot deg, får du en ny SMS om å gå til behandlingsrommet. Denne informasjonen kommer også opp på informasjonsskjermen i ventesonen.
Betaling for timen
Du får en SMS med lenke til å betale for timen med VIPPS eller faktura når fakturaunderlaget er klart. Hvis du ikke velger noe av dette før det har gått 48 timer, sender sykehuset deg en gebyrfri faktura.
Henvendelser i ekspedisjonen
Henvendelser som gjelder for eksempel timebestilling, bestilling av transport eller andre spørsmål, må du henvende deg i ekspedisjonen i den etasjen du har time for å få løst.
Blomster på Drammen sykehus
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.
Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:
Medisin 3
Intensiv
Ortopedi
Nyfødt intensiv
Informasjon om dekning av reiseutgifter.
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.
Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.
Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du blir utskrevet bør du få vite:
Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:
Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Før du reiser bør du sjekke at du:
forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.
Kiosk og kantine på Drammen sykehus
Kantinen har sitteplasser med utsikt mot vannet, og et uteområde med sitteplasser. Ved siden av kantinen er det en kiosk. I tillegg er det enkelte steder i sykehuset automater med kioskvarer.
Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.
Allergier og spesielle behov
Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.
Dokumentasjon og oppfølging av ernæring
For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.
Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.
Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme.
Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.
Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.
Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.
Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.
Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.
Vi ber om at du tar hensyn til medpasienter og våre ansatte hvis du forteller om sykehusbesøket ditt på sosiale medier.
Bakterier
Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.
