Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

DigiHopp

Med DigiHopp ønsker vi å videreføre vårt familiesentrerte fokus ved å tilby familier med prematurfødte barn å være hjemme den siste tiden av oppholdet med telemedisinsk behandling fra Nyfødtintensiv.

DigiHopp 2.png

Illustrasjon: A. K. Lysgaard/Sykehuset i Vestfold

Når dere reiser hjem vil sykepleier og lege sammen med dere lage en plan for ernæringen. Den inneholder hva slags type ernæring barnet skal ha, hvor mye mat barnet skal ha i løpet av et døgn og hvordan dere skal beregne hva barnet spiser selv. 

Dere skal ha lært hvordan dere sjekker sondens plassering og hvordan dere bruker den. I tillegg skal dere ha fått informasjon om tilberedning av måltider og oppbevaring av melk. 

Be om mer opplæring eller veiledning dersom dere ikke føler dere trygge på å håndtere sonden eller måltider. Hvis dere er hjemme og blir usikre kan dere ringe avdelingen hele døgnet.
 
Ved videokonsultasjoner vil vi diskutere spiseutviklingen, vektutviklingen, hvordan barnet og dere har det og om vi skal gjøre endringer i behandlingen. Dere vil også ha mulighet til å spørre om det dere lurer på.
 

Veiing

Dere følger vekten ved å veie barnet til omtrent samme tid daglig. Bar​net veies med samme klær før og etter amming. Noen foreldre opplever dette som stressende, mens andre opplever det betryggende. Vekten gir kun utslag når barnet dier over 10 gram. 


Når spiser barnet nok til at det er et helt måltid?

  • Barnet tar godt tak i brystet, suger og svelger over en lengre periode (du hører svelgelyder).
  • Brystet føles mindre spent etter måltidet.
  • Barnet faller til ro.

Barnet vil kanskje spise hyppig, og det vil tidvis føles som om hele dagen går til måltider. Etter hvert vil barnet spise stadig mer, og kanskje sove flere timer etterpå. 

Hvordan vet jeg at barnet får nok mat?

  • Barnet spiser minst 8 ganger i døgnet.
  • Barnet har våte bleier 4-7 ganger i døgnet.
  • Barnet virker tilfreds og har våken- og søvnperioder som det pleier.
  • Brystet er mykt og mindre spent etter amming. 

Hvis dere fortsatt er i tvil, spør oss ved neste konsultasjon eller ring avdelingen.

Hva kan forventes av vektoppgang?

Når barnet ikke lenger får sondemat, men selvregulerer matinntaket, forventes det ikke at barnet går mye opp i vekt. Vekten kan stå stille eller gå litt ned, uten at dere trenger å bekymre dere. Lege og helsesykepleier følger med på vektutviklingen. 

Amming/diing

Alle barn er født med en sugerefleks som gjør at når det ligger inntil mors bryst, åpner det munnen og søker etter brystet. Barnet kan søke begge veier (mot brystet og fra brystet), noe som bare betyr at barnet ikke vet hvor brystet er. Det betyr ikke at barnet ikke vil die. Du kan se barnets sugerefleks hvis du berører barnets kinn med fingeren, da søker barnet etter brystet. Det sitter små kjertler på dine brystvorter som skiller ut en duft som hjelper barnet til å trekkes mot brystet.
 
For at barnet skal kunne suge effektivt bør barnet åpne munnen vidt og gape rundt det meste av det brune partiet på brystvorten. Når barnet har tatt tak på brystet på denne måten, skapes det et vakuum, og barnet får melk ut av brystet. Når barnet har skapt vakuum puster det gjennom nesen. Det er derfor viktig at du passer på at nesen er fri fra brystet for at barnet kan puste fritt. Føler barnet at det ikke får puste tilstrekkelig, slipper barnet brystet. 
 
Du kan kjenne barnets sugeevne ved å kjenne styrken på sugetakene og ved å se at sugebevegelsen strekker seg fra munnen og bak mot øret. Dette tilsier at barnet tar gode tak og har god sugeteknikk.
NB! Hvis barnet suger ytterst på brystvorten fører det til mindre effektive sugetak, mindre opptak av melk, og fare for at du får såre brystvorter.
 
Digihopp 3.png

Illustrasjon: A. K. Lysgaard/Sykehuset i Vestfold

Sjekkliste for god sugeteknikk

  • Barnet er vendt mot mor, mage mot mage og tett inntil. Hodet er en anelse tilbake.
  • Barnets munn rører ved mors bryst, nesen bør være fri.
  • Barnets munn er vidåpen, klar til å ta fatt langt inne på mors brune parti av brystet.
  • Barnet føler seg fram eller slikker før det starter med sugebevegelse.
  • Kjevebevegelsene går helt opp mot øret.
  • At barnet dier skal gjøre godt, ikke gjøre vondt. Det kan føles ubehagelig i starten av utdrivningen av melken, men det skal gå over. Hvis det er smerter under sugingen, løft barnet forsiktig fra brystet og legg det til på nytt inntil det føles riktig. Barnet kan fjernes fra brystet ved å putte en lillefinger inn i barnets munnvik, da oppheves vakuumet.
  • Hvis kinnene suges inn og det lages smilehull og/eller hvis brystvorten ser veldig «spiss» ut, har barnet ikke tatt gode tak i brystet. Dette kan føre til såre brystvorter.
Ammestilling og god leiring er viktig for det for tidlig fødte barnet fordi det ofte har et stort hode i forhold til kroppen og kan ha svakere utviklet muskulatur. Barnet kan ha mindre krefter til å danne vakuum på brystet, men det har en godt utviklet sugerefleks.
  • Støtt hodet og nakken til barnet ved å legge det på siden på en ammepute.
  • Legg barnet godt på siden slik at navlen og nesetippen ligger mot mors kropp.
  • Det er viktig at halsen ikke dreies fordi det kan tappe barnet for krefter.
  • La barnet bestemme tempo selv. Noen ganger er det nødvendig med pauser før det er klart for å suge igjen. Barnet kan stimuleres til å starte ammingen igjen ved å stryke på innsiden av håndflatene.
  • Det premature barnet kan ligge en stund inntil brystet og kun bruke tungen på brystet før det starter å die.
  • Når barnet selv slutter å suge, sovner ved brystet eller etter avtalt tid, start supplerende sondeernæring.

Ernæring med flaske

Å gi barnet melk på flaske er for noen det opplagte og riktige valget. For andre er det nødvendig fordi melkeproduksjonen har endret seg, slik at det ikke er nok melk til barnet. Det skjer også at barnet ikke klarer å etablere god sugeteknikk. Husk at selv om barnet ikke fullammes, men kun får en liten del av ernæringen i form av morsmelk, får barnet likevel i seg de «gode» antistoffene fra mor. 
 

Flaskemåltid

  • Barn som mates med flaske bør ha den samme tette kontakten med mor eller far, mage mot mage, eller ligge på siden med ansiktet vendt mot forelderen.
  • Noen barn ligger godt på ammepute, som gir god støtte under måltidet.
  • Det er viktig at du har barnet i armene når du gir melk, og det kan være godt for dere begge med hud mot hud.
  • La aldri barnet ligge alene med flaske.


Sugeteknikk på flaske

Premature barn eller barn uten trening i å bruke flaske, kan ha utfordringer med å koordinere suging og svelging. De spiser oftest best i sideleie slik at de ikke så lett setter melken i halsen. Barnet kan ha bruk for små pauser under måltidet. Som utgangspunkt styrer barnet disse pausene selv.
  • Varmen på melken kontrolleres ved at du tar en dråpe på innsiden av håndleddet ditt. Det skal føles som din egen temperatur.
  • Smokken skal være fylt med melk. Legg smokken på flasken nær barnets lepper og barnet starter selv å suge.
  • Hjelp barnet med å omslutte smokken ved å presse forsiktig på underkjeven opp mot tuten.
  • Tar barnet en pause, tipp flasken nedover så det ikke fortsetter å renne melk inn i munnen.
  • Ta flasken kun ut av munnen når barnet skal ha rapepause. Dette minsker faren for at barnet trekker inn luft og for at barnet svelger feil.
  • Hvis det er problemer med å få barnet til å spise fra flaske og ved endringer fra sonde til flaske, er det fint om dere kontakter Nyfødtintensiv.


Slik ser du at barnet har det bra under måltidet

Barnet kan vise at det har det bra ved at det puster rolig og har jevn fin hudfarge. Det ligger med kroppen samlet og har hendene opp mot ansiktet eller sammen i midten. Barnet kan være våkent, men noen barn er også halvsovende mens det dier. Hvis barnet får sondemat, kan det være sovende under måltidet. Det er likevel fint om barnet blir holdt mens måltidet pågår og en liten stund etterpå. Noen barn har kapasitet og modenhet nok til å åpne øynene og søke kontakt under måltidet, mens andre lukker øynene når de spiser. 
 
I løpet av måltidet eller etter måltidet, trenger barnet ofte hjelp til å rape. Hold barnet mot deg i oppreist stilling og stryk forsiktig oppover ryggen. Noen trenger også lett byssing eller vugging for å hjelpe luften opp. Noen barn kan sette melk i halsen når det spiser eller gulper. Barnet ordner dette som oftest selv, men det kan hjelpe å holde barnet i oppreist stilling eller legge det over på siden.

Vurdering av hvor mye barnet spiser og hvor mye som skal gis på sonde

Vurderinger rundt hvor mye melk man skal gi på sonde kan være utfordrende. Det lages en plan for dette før dere reiser fra sykehuset og dere får hjelp til disse vurderingene ved videokonsultasjonene med Nyfødtintensiv.
 
Det finnes ulike måter å vurdere hvor mye barnet tar fra brystet. På sykehuset har dere kanskje veid barnet før og etter ammestunden. Det kan bli mange veiinger i løpet av en dag som kan oppleves stressende for både dere og barnet. Derfor kan det være lurt å lære seg å vurdere hvor effektivt et måltid er på andre måter. Dere vil i samråd med sykepleier lage en plan for hvordan dere skal vurdere dette hjemme. En måte å gjøre det på kan være: 
  • Hvis barnet ikke dier eller dier mindre enn 10 minutter: Gi et fullt sondemåltid
  • Hvis barnet dier med gode, sterke tak og tydelige svelglyder i 10-15 min: Gi et halvt sondemåltid
  • Hvis barnet dier godt i mer enn 15 min: Ikke påfyll med sondemat
Dersom barnet spiser av flaske, vet man hvor mye melk barnet får i seg. Dere vil likevel måtte vurdere hvor ofte og mye barnet har behov for påfyll på sonden. For eksempel kan man la være å gi melk på sonden dersom barnet tar mer enn halve måltidet. Dersom dette skjer over flere måltider, kan det være at man må gi mer melk på sonden ved noen måltider slik at man når den døgnmengden barnet skal ha. Dere vil få hjelp til disse vurderingene under videokonsultasjonen med sykepleier.
DigiHopp 4.png

Illustrasjon: A. K. Lysgaard/Sykehuset i Vestfold

​Målet er å tilpasse seg barnets rytme så godt som mulig og være mindre klokkestyrt. Noen barn våkner oftere og spiser små måltider, mens andre spiser en større mengde sjeldnere. Dette varierer også gjennom døgnet for hvert enkelt barn. Vi anbefaler likevel at barnet får minst 8 måltider om dagen, men det kan godt få flere. Da reduserer dere på mengden slik at den totale mengden gjennom døgnet blir riktig.

Skriv ned alle spørsmål dere kommer på fortløpende. Da husker dere å spørre ved neste videokonsultasjon.
 

Legge inn sonde

Hvis dere har fått opplæring, kan dere selv legge inn sonde på barnet. Hvis dere ønsker å komme til avdelingen, er dette i orden. Ring og gjør avtale på forhånd.

 Utstyr
  • Sonde og sprøyte
  • Duoderm og teip
  • Morsmelk og smokk
Fremgangsmåte
  • Vask hendene godt.
  • Legg barnet på ryggen og pakk det godt inn.
  • Mål antall centimeter fra nesetippen til øreflippen, videre ned til brystbenspissen og halvveis ned til navlen (se bilde). Dette er da antall centimeter sonden skal inn i nesen og ned i magen.
  • Klipp til Duodermplasteret og fest plasteret en fingerbredd til siden for nesen.
  • Fukt enden av sonden i morsmelk eller i munnen.
  • Gi barnet smokk og litt morsmelk før dere begynner.
  • Før sonden raskt men forsiktig ned i magen via nesen. Stopp når du kommer til riktig antall centimeter.
  • Hvis barnet hoster, kjemper imot og/eller skifter farge skal sonden fjernes med en gang. Det kan være at sonden har vært på vei ned i luftrøret. Vær sikker på at barnet får tilbake normal farge, normal pust og er falt til ro før du forsøker på nytt.
  • Kontroller at sonden er plassert riktig før du fester den (se neste avsnitt). Hvis du ikke får opp melk i sonden, kan du forsøke å justere en centimeter opp/ned.
  • Pass på at sonden ikke trykker mot neseveggen.
  • Fest sonden med 2 teipbiter. Den lengste nærmest øret, og den korteste frem til nesen.
  • For å sikre at sonden ikke flytter seg under måltidet, eller at barnet gulper/kaster opp, må dere følge med på barnet under måltidet. Ved gulp og ubehag, ta pause i måltidet, ev. gi måltidet over lengre tid.

Hvordan vet jeg at sonden ligger riktig plassert?

Før du bruker sonden skal du alltid kontrollere at den er riktig plassert. Dersom du får opp 0,5-1 ml melk er sonden riktig plassert. Dersom du ikke får opp melk forsøk følgende: 

  • Sett inn 1-2 ml luft (for å utelukke at sonden står i vegg).
  • Endre barnets leie.
  • Sett inn 1-2 ml sterilt vann. 

Dersom du da får opp melk eller sterilt vann, kan du være trygg på at sonden ligger riktig plassert. Hvis ikke, forsøk å legge ned ny sonde. 

Starte sondemåltidet

Når man har sikret at sonden er riktig plassert kan sondemåltidet starte. Den må ofte stemples (trykke forsiktig på sprøyten) i gang og vil deretter renne ned i magen i en hastighet du kan regulere. Måltidet bør ta mellom 15 – 20 minutter. Barnet holdes på fanges som det ville gjort ved et vanlig måltid. Barnet skal alltid observeres når det får sondemat, også når det sover. 
 
Heves sprøyten med melk går melken raskere ned i magen, senkes sprøyte går melken saktere. Du bestemmer derfor hvor raskt melken skal passere ned. Måltidet avsluttes når det ikke er mer melk i sonden, dere kan stemple den siste 1-2 ml av melken. Hvis barnet drar sonden opp i løpet av måltidet, kan dere lage en «knekk» på sonden slik at melken stopper å renne. Da kan sonden trekkes raskt opp i en bevegelse. Dere kontakter da Nyfødtintensiv på telefon for å avtale innleggelse av ny sonde.
 

Hvis sonden faller ut

Sonden legges ned på sykehuset, og sondeplasseringen noteres ned (antall cm). Faller sonden ut av en eller annen grunn hjemme, kommer dere til sykehuset for å få en ny. Tidspunktet for å få ny sonde vurderes etter behovet. Det er ikke nødvendig å komme inn på natten for ny sonde hvis barnet spiser over halve måltidet selv. Ta kontakt med Nyfødtintensiv for veiledning. 
 

Vitaminer og jern

Det anbefales tilskudd av vitamin D til alle spedbarn. I tillegg har barn med fødselsvekt under 2500 gram behov for tilskudd av jern. Foreldreskriv om dette kan lastes ned her (Er PDF.)
 

Bruk av brystpumpe

Du gjør det slik:
1. Før du starter 
  • Ha rene hender. 
  • Finn fram alt du trenger. 
  • Du bør sitte godt og forsøke å slappe av. Det kan for eksempel være lurt å ha noe å drikke, finne noe å lese eller lytte til musikk. 

2. Finn en trakt som passer brystet ditt 
Det er viktig at trakten er i riktig størrelse. Slik unngår du såre brystknopper og får mest mulig melk ut av brystet. Det er ikke brystets størrelse som avgjør hvilken trakt du bør bruke, men hvor stor brystknoppen er. Når brystknoppen er i midten av trakten og kan bevege seg fritt, passer trakten. Dersom du har behov for å bytte størrelse, ta kontakt med Nyfødtintensiv.
 
3. Stimuler utdrivningsrefleksen 
Pumpen vil starte med en 2-minutters sekvens for å stimulere utdrivingsrefleksen. Noen har i tillegg behov for å stimulere selv på forhånd. Masser og rull brystknoppene varsomt til brystknoppene «knopper» seg. Å se på barnet kan forsterke utdrivningsrefleksen. Når melken begynner å komme setter du i gang pumpingen.
 
Hvis brystet er hardt eller «sprengt» kan det være nyttig å bruke «Cottermans grep» eller «blomstergrepet» rett før pumping: 

Form fingrene som en «blomst» og trykk med lett bøyde fingertupper sammen og inn mot areola, det brune området rundt brystknoppen. Hold et jevnt, forsiktig trykk i 1-2 minutter eller enda lenger. Bilder og detaljert forklaring finnes på Ammehjelpen.no. 

Pumperutiner og melkemengde

Produksjon av melk er en krevende oppgave, spesielt dersom barnet ikke spiser direkte fra brystet og dette varer over lengre tid. Det er viktig å finne rutiner som passer for akkurat deg. De fleste som pumper seg bruker elektrisk brystpumpe og pumper begge bryst samtidig, men du velger selv hva som passer for deg. Noen ønsker å håndmelke eller bruke manuell pumpe. 
 
Vanligvis har man behov for å pumpe 5-7 ganger i døgnet for å opprettholde melkemengden, men det er store variasjoner. Lagringskapasiteten i brystet er ulik, og bryst med stor kapasitet kan pumpe sjeldnere og omvendt. At en av pumpingene foregår om natten er også av betydning for produksjonen.
 
Barn rundt terminalder har behov for rundt 500-700 ml i døgnet, og det kan være lurt å tilstrebe denne mengden dersom det er mulig. Men husk at selv en liten mengde morsmelk har positive effekter. Når barnet blir lagt til oftere, er dette også positivt for melkeproduksjonen. 
 
Det kan være lurt å pumpe seg etter barnet har spist, men noen erfarer at litt håndmelking eller pumping rett før barnet skal spise kan hjelpe til å gjøre brystet mykt nok til at barnet får et godt tak. Når man skal forsøke å tilpasse seg barnet, kan det være utfordrende å vite når man skal pumpe seg. Plutselig våkner barnet kort tid etter pumping og vil die mer. Melken produseres jevnlig hele tiden i brystet, så selv om du nettopp har pumpet kan barnet likevel klare å få ut melk. 
 
Målet er å redusere pumpingen i takt med at barnet begynner å spise mer selv. Her må man prøve seg litt frem og gradvis redusere. Noen pumper kun det brystet barnet ikke har diet fra, andre reduserer tiden de pumper eller antall pumpinger. Vær oppmerksom på tegn til tilstoppede melkeganger som etter hvert kan utvikle seg til brystbetennelse. Spør om råd hvis du er usikker. 
 
Etter hvert vil barnet spise alt det trenger for gå tilstrekkelig opp i vekt og ikke lenger ha behov for sonde. Vi kaller det ofte selvregulering, men den umodne reguleringen av søvn og våkenhet gjør at de fleste barn som er født for tidlig trenger litt hjelp for å sikre at de får i seg nok mat. Det kan for eksempel bety at dere må hjelpe barnet opp i våken tilstand slik at det får minst 8 måltider om dagen. I tillegg anbefaler vi at man pumper seg et par ganger i døgnet frem til barnet er rundt terminalder. Da slipper barnet å bruke krefter på å øke melkemengde dersom det skulle være behov for det. 
 

Hvor lenge kan pumpet melk oppbevares?

  • 4 timer i romtemperatur
  • 1 døgn i kjøleskap hvis melken er tint (tint melk kan ikke fryses igjen)
  • 4 døgn i kjøleskap (4°c)
  • 6 måneder i fryser (-18°c)

Rengjøring av utstyr

Alt utstyr som brukes til sonding og pumping må skylles/vaskes og kokes etter hvert bruk.
 

Pumpeutstyr og sprøyter til sonde 

  • Kobles fra hverandre og skylles i kaldt/lunkent vann umiddelbart etter bruk.
  • Vask delene i såpevann for hånd eller bruk oppvaskmaskin.
  • Legg delene i ren kjele med rent vann og kok opp. La det koke i fem minutter.
  • Legges på rent kjøkkenhåndkle for lufttørking.
  • Sprøyter til sonde vil fungere dårligere etter noen vask, kast denne og ta en ny sprøyte.


Ved bruk av forlengelsesslange 

  • Koble fra sprøyten og skyll godt gjennom med kaldt kokt vann først, deretter varmt kokt vann. NB! Ikke så varmt at dere brenner dere.
  • Oppbevar slangen i en pose i kjøleskapet mellom måltidene. Bytt til ny hvert døgn.
 

Eliminasjon, vannlatning og avføring

Barnets vannlatning er en viktig indikator på at barnet trives og får i seg melk. Barnet bør generelt ha 6 våte bleier i døgnet. Noen kan oppleve at bleiene blir mindre våte i overgangen fra sondeernæring til kun å die. Dette skyldes at barnet får mindre melk i sonden og ikke tar hele mengden fra brystet. Dette er helt normalt i en overgangsfase.
 
Det er ikke lett å vurdere om det er urin i bleien når barnet har hatt avføring. Er det tørre bleier over 2-3 stell, kontakt Nyfødtintensiv.
Avføring når barnet kun får morsmelk
  • Avføringens farge er gul og konsistensen noe kornete.
  • Avføringens farge kan gå mot mer grønn farge ved mageknip, eller hvis det er lang tid siden barnet har hatt avføring.
  • Det er normalt for morsmelksernærte barn å ha avføring ved hvert stell, men også så sjeldent som en gang i uken.
  • Hvis barnet er preget av endringer i avføringsmønsteret, skal dere kontakte Nyfødtintensiv for veiledning.
Avføring når barnet får tilskudd av morsmelkerstatning eller kun morsmelkerstatning
  • Barn som får tilskudd eller kun morsmelkerstatning, bør ha avføring daglig.
  • Noen barn har ikke avføring daglig, men har normal bløt konsistens. Dette er normalt dersom barnet ikke virker plaget.
  • Er avføringen hard og knollete, og barnet plundrer med å kvittere avføringen, kontakt avdelingen for råd og eventuelt for å starte med malt eller Laktulose. Malt/laktulose er en sukkerblanding som gjør avføringen myk, men som ikke er vanedannende.
 

Forskning viser at barns utvikling skjer som en samhandling mellom barnets medfødte egenskaper og påvirkningene fra miljøet rundt. Et prematurt barn kan være utfordrende å tolke og har et større behov for tilrettelegging fra omgivelsene rundt seg enn et barn født til termin.
 

Hva er egentlig samspill? 

Samspill er den relasjonen/kommunikasjonen dere som foreldre har med barnet. Hvilke signaler barnet gir og hvordan dere som foreldre tolker det barnet prøver å fortelle.
 
Målet er at samspillveiledningen dere fikk under innleggelsen har bidratt til en positiv samhandling. Etter å ha bodd sammen med barnet på sykehuset over en tid, kjenner dere barnet godt. Vi håper at dere opplever trygghet og mestring med tanke på de ulike omsorgsoppgavene når dere snart skal reise hjem som en familie.
 
Vi ønsker å gi dere en liten repetisjon av fokuset i samspillveiledningen, og har derfor utarbeidet informasjon som kan være nyttig i tiden etter hjemreise.

Søvn, våken og oppmerksomhet

Den første tiden etter fødselen er barnet fysiologisk umodent og kun våkent i korte perioder av døgnet. Premature barn trenger støtte fra omgivelsene for å regulere både søvn og våkenhet. Et prematurt barn kan lett la seg forstyrre og bli overstimulert og kan derfor trenge varsom håndtering og stimulering. 

Søvn: Barnets går gjennom ulike faser fra dyp søvn til uro og gråt, og premature barn går hyppigere fra en fase til en annen, enn barn som er født til termin.
 
Det kan være vanskelig å se om barnet er i ferd med å våkne eller på vei inn i søvnen. I tiden på Nyfødtintensiv har dere sett barnet i ulike søvn/våkenhetsfaser og at det veksler raskt inn og ut av disse. Søvnforskere hevder at den dype søvnen har en særlig viktig betydning for hjernens utvikling, det er derfor viktig at barnet ikke vekkes unødvendig i denne fasen. Signaler på dyp søvn er når barnet har øynene lukket uten øyebevegelser, puster regelmessig, har et avslappet ansiktsuttrykk og ingen aktivitet eller bevegelser.
 
Vekking: I den praktiske hverdagen vil dere kanskje oppleve et behov for tilpasning mellom barnets behov og deres gjøremål. Det betyr at barnet noen ganger må vekkes for at rutiner skal ivaretas. Noen barn må vekkes hvis de ikke våkner ved sult og det går for lang tid mellom måltidene.

Noen barn våkner lett hvis de blir pratet til med dempet stemme og/eller hvis de blir strøket på forsiktig, f.eks. et lett stryk på kinnet. Dersom barnet fortsatt sover godt, kan dere ta av dyna og løfte barnet varsomt opp mot skulderen. Da våkner de gjerne og lukker opp øynene.
 
Våken og oppmerksom: Å være våken med øynene åpne og ta verden inn visuelt kan være en kraftanstrengelse for barnet. Barnet reagerer gjerne på stemmer og tar seg god tid før det åpner øynene. Barnet kan ligge og «glippe» med øynene og på denne måten regulere intensiteten på synsinntrykk. Blir inntrykkene for intense, kan barnet lukke øynene helt og prøve å få sove, eller det kan reagere med uro og gråt. Dette kan indikerer at barnet har behov for støtte og hjelp til å regulere seg.
 
For utvikling av synet, er det viktig at barnet ikke skjermes for lys hele døgnet. På dagtid kan dere la barnet eksponeres for dempet til normalt lys, men skjerm barnet for direkte sollys. En god rutine kan være å dempe lyset på natten, da signaliserer dere at det er tid for å sove.
 
Ansikt til ansikt kontakt: I de rolige våkenperiodene vil barnet oppfatte, reagere på og utforske omgivelsene. Det er da barnet erfarer og reagerer på stimulering, øver inn ferdigheter i forhold til sanser og muskelbevegelser og lærer dere som familie å kjenne. Benytt gjerne disse stundene til å ha ansikt til ansikt kontakt med barnet. Hold barnet foran dere i en avstand på ca. 30 cm, stabiliser barnets armer og ben, snakk til barnet med rolig stemme og prøv å få blikkontakt. Når dere oppnår blikkontakt, beveg ansiktet sakte fra den ene til den andre siden og se om barnet følger etter med øynene sine. Dere kan også prøve å få barnet til å mime ved å rekke tunge eller smile. 

Det å få respons som blikkontakt, få barnet til å mime, krever mye av barnet og kan ta tid. De trenger tid til å oppfatte, bearbeide og svare på stimuleringen. Når det gjelder samspill skal det sterkere og mer vedvarende stimulering til før et prematurt barn stabiliseres i en våken og oppmerksom tilstand. Samtidig skal det mindre til før de overstimuleres. Det er derfor viktig å balansere stimuleringen og gi barnet en pause hvis det trenger det. Opplever barnet at det blir for mye stimulering, kan dere se reaksjoner som at det snur seg vekk, lukker øynene, hikker, gulper eller blir blek eller «rutete» i huden.
 
Stemmebruk: Det å synge og lese for barnet kan oppleves som en positiv stimulering. Den menneskelige stemmen er det som hyppigst fremkaller velværesmilet hos barn. Barnet gjenkjenner foreldrenes stemme kort tid etter fødselen og foretrekker deres stemme fremfor fremmede sine stemmer.
 
Miljøpåvirkning: Premature barn lar seg lett forstyrre og har derfor behov for et tilpasset miljø slik at de ikke opplever hverdagen som stressfylt. Vi anbefaler at TV eller annen lyd ikke står på til alle døgnets tider og at barnet ikke utsettes for unødvendig mye støy og uro. For eksempel kan det å være på kafe eller andre offentlige steder oppleves stressende for barnet. Vi oppfordrer dere til å legge vekk mobiltelefonen når barnet er våkent og under måltider og stell. På denne måten får barnet fokusert oppmerksomhet.
 
Utviklingsperspektiv: Barnets nervesystem gjennomgår en modning omtrent ved 2 måneders alder etter termin. Dere opplever da at barnet trenger mindre søvn og har lenger perioder med våkenhet. Barnets atferd blir gradvis mer stabilt og evnen til selvregulering øker. Barnet flytter grenser, modner, utvikler seg og tåler mer stimulering før de signaliserer at det blir for mye.
 
I månedene som følger vil også «småsnakkingen» og pludringen øke, og barnet lærer etter hvert «turtaking», det vil si å bytte på hvem av dere som skal «snakke». Dette er grunnleggende i forhold til språkutviklingen. 

Ettersom barnet utvikler samspill med flere i familien vil det etter hvert lære flere måter å samspille på. Søsken og foreldre samspiller på ulik måte, dette lærer barnet seg og gir de en trygghet og forutsigbarhet. Barn som deltar i forutsigbare samspill vil over tid føle at det kan påvirke miljøet rundt seg og oppleve seg selv som en person.
 

Råd om barnets bevegelser og utvikling

I magen beveger barnet seg fritt og med mye variasjon. Bevegelsene får støtte av fostervann og livmorveggen. Når babyen strekker ut en arm eller et bein møter den livmorveggen, noe som får babyen til å trekke seg sammen igjen til det vi kaller fosterstilling. Det er lett å bevege seg i mammas mage.
 
Når babyen er født er det viktig å fortsette å gi mulighet til bevegelse. Variasjon av stilling i rygg-, side- og mageliggende, etterhvert også i holdt sittende og holdt stående.
 
Den nyfødte må få øve seg for å finne balanse i de forskjellige stillingene i våkentid. For det nyfødte barnet anbefales en øvelse der du snur barnet fra rygg- til side- og så over til mageliggende, i rolig tempo. Du kan gjerne prøve å la barnet ha kontakt med underlaget under hele vendingen, uten å løfte det opp og rundt.
 
Fysioterapeutene i Bydel Østensjø i Oslo har laget en film med tips til håndtering og stimulering av barnet. Denne finner du her: Film med råd om hvordan du kan samarbeide med barnet
 
Vær tålmodig og vent på barnet. Stemmen din er viktig. Bruk den på en varm, støttende og positiv måte, og gi den nyfødte trygghet og motivasjon til å fortsette. Å ligge på magen når barnet er våkent er viktig for videre utvikling. Barnet starter treningen med å strekke hodet opp og strekke armer ved mageleie. Øvelse gjør mester, toleransen for aktiviteten vil øke og barnet får bedre utholdenhet.
 
Friske og nysgjerrige barn finner sin egen vei i utviklingen. Husk å gi barnet mulighet for variasjon og bevegelse. Trenger du råd eller er bekymret for barnets utvikling, kontakt helsesykepleier eller fysioterapeut på helsestasjonen.
 

Hvordan unngå skjevt hode og favorittside hos den nyfødte?

Det er viktig å forebygge skjevheter i hodet og nakke hos det nyfødte barnet.  Et barn som primært ligger på ryggen i både sove- og våkentid vil kunne få en avflatning bak på skallen. Variasjon av stilling i våkentid forebygger eller endrer denne avflatningen.
 
Du trenger ikke forstyrre barnet når det sover fordi søvnen er viktig for barnets utvikling. Prøv å stimulere barnet til å aktivt snu/vri hodet til begge sider i våkentid. Vær kreativ og tenk på hva som fanger barnets oppmerksomhet.
 
 

Daglig stell

Barnet bør vaskes daglig i ansiktet og i alle hudfolder (bak ørene, på halsen, i hendene, armhulene og i foldene rundt lårene og nedentil). Det er ikke nødvendig å vaske nedentil ved hvert bleieskift hvis det ikke er avføring. Ved vask nedentil; start alltid foran og deretter bakover. Skift klut til neste runde eller bruk engangskluter. 

Ved sår hud i bleieområdet, er det viktig med hyppige bleieskift og noen ganger er det nødvendig med krem eller salve for å beskytte eller hele huden.
 
Når du skal stelle barnet på stellebordet, er det fint at barnet får strukket/beveget kroppen fritt. Noen premature barn vil fortsatt ha behov for å samle armer og ben under stell. Dette viser de ved å strekke armer og ben ukontrollert ut i luften. Da er det fortsatt fint å samle barnet med en lett tøybleie over kroppen/armene.
Gå aldri fra barnet ved stell på stellebordet, ha alltid en hånd på barnet!

Dere bestemmer selv hvor ofte dere vil bade barnet. Vi anbefaler minst to ganger i uken. Det er ikke behov for såpe, men man kan bruke litt badeolje i vannet. Temperaturen på vannet skal holde 37 grader, og temperaturen i rommet bør ikke være under 20 grader. Barnet bør holdes i samme arm og med samme arm fra deg, under hele badestellet (ikke skift grep underveis). Den ledige armen brukes til å vaske med. Barnet kan føles glatt på grunn av badeoljen, det er derfor viktig å ha et godt grep rundt armen til barnet. Sørg for at kroppen til barnet dekkes med vann fordi det fort blir avkjølt.
 
Barnet føler en trygghet ved kontakt med deg og samler seg bedre hvis det kan berøre bena i kanten på badekaret. Noen barn liker støtten i en våt klut liggende på magen gjennom badet, men det er viktig at denne vætes med badevannet underveis så den ikke føles kald.
 
Når barnet blir tatt opp fra badekaret er det viktig å tørke det godt, spesielt hodet, for å forhindre at barnet blir kaldt. Skift til tørre håndklær rett etterpå. Badestunden er en flott tid for kontakt. 

DigiHopp 5.png

Illustrasjon: A. K. Lysgaard/Sykehuset i Vestfold

Temperaturregulering

Hvis barnet blir for kaldt bruker det mye energi på å holde seg varm, i stedet for å bruke energien på å spise og legge på seg. Barnet vil i tillegg føle ubehag hvis det er kaldt. I følgende avsnitt gir vi noen råd om hva dere kan gjøre for å holde barnet varmt.


Hjemmet

Rommene som barnet oppholder seg i bør være noe varmere enn dere kanskje er vant til. Vi anbefaler at:

  • romtemperaturen er ca. 22 °c (18°c om natten)
  • unngå trekk
  • barnesengen ikke plasseres ved yttervegger og vinduer
  • barnet ikke er i rommet når det luftes

Klær

Barnet bør ha klær etter temperatur og årstid. Hvis barnet er for varmt eller for kaldt, kan det bli sløvt og miste interessen for å spise. Det kan også føle ubehag. Vi anbefaler:

  • tettsittende klær
  • klær av naturlige stoffer (bomull, ull og lin)
  • at armer og føtter er tildekket
  • lue på dagtid (det er stort varmetap fra hodet)
  • ulltøy i vintermånedene

Infeksjoner

Små barn er sårbare for infeksjoner i nyfødtperioden. Det er derfor viktig å ta noen forholdsregler for å hindre smitte til barnet. God håndhygiene hindrer smittespredning. Alle som er i kontakt med barnet bør vaske hendene godt først.
 
Søsken som går i barnehage utsettes for mye smitte, det kan derfor være lurt å vite hva som går av sykdommer i barnehagen. Ved utbrudd av sykdom kan det være nødvendig å beskytte den nyfødte ved at søsken ikke er i direkte kontakt med barnet. Blir dere selv forkjølet, anbefaler vi ekstra nøye håndhygiene og eventuelt munnbind hvis man er snørrete. Mens dere er i oppfølging fra Digihopp, anbefaler vi minst mulig besøk utenom deres nærmeste. Forsikre dere om at de som kommer på besøk ikke er forkjølet eller har annen sykdom.
 
Det er fint å kunne ta barnet ut på trilletur (se informasjon om uteklima). Unngå store forsamlinger den første tiden. Forhør dere om sykdom før dere reiser på besøk til andre. For å unngå at andre tar hendene ned i vognen til babyen, er et tips å bruke myggnetting.
 

Tidlige sykdomstegn

Se på barnets farge og temperatur. Er barnet blekt eller kaldt, eller har barnet feber?
  • Observer barnets spenst i kroppen. Virker barnet slapt og/eller irritabelt?
  • Har barnet endret spisemønster over to til tre måltider. Orker ikke barnet å spise som før og har barnet hyppige eller mye gulp/oppkast?
  • Syntes du barnet ditt virker forkjølet eller tett i nesen?
  • Se på barnets pustearbeid, inntrekning av ribben, økt pustefrekvens (tell i ett minutt). Normal pustefrekvens varierer mellom 30-60 pr. minutt. 
  • Premature har normalt uregelmessig pust og kan holde pusten opptil 10-20 sekunder. Dette er normalt.
  • Er barnet annerledes enn det pleier? 
Hvis barnet har sykdomstegn, kontakt oss på telefon slik at vi kan vurdere om det er behov for å komme til sykehuset.

Familien bør følge oppdaterte råd fra Folkehelseinstituttet med tanke på Covid-19. Ta kontakt med Nyfødtintensiv hvis noen i familien opplever symptomer som vondt i halsen, hoste, feber, generell sykdomsfølelse, eller får påvist Covid-19.
 
Ved øvrig usikkerhet rundt foreldre eller søskens helse: 
  • Ta kontakt med fastlege
  • Ta kontakt med legevakt ved behov for helsehjelp utenom fastlegens åpningstider.
Ta alltid kontakt med Nyfødtintensiv på tlf. 32 80 31 29 hele døgnet hvis dere er bekymret for om barnet har endret adferd eller dere er usikre på barnets helse.
 
Ved behov for øyeblikkelig hjelp: Ring 113
 

Ved hjelp av hjemmeoppfølging kan dere gjenoppta hverdagen som en familie. Vi håper det gir dere følelsen av å være en hel familie igjen og med en lettere logistikk i hverdagen. Vi gir dere noen anbefalinger når dere skal reise hjem fra sykehuset.
 

Inneklima

Det er viktig å opprettholde et sunt inneklima. Røyking er kun tillatt ute. Dersom dere har besøk eller eldre søsken har venner på besøk, er det viktig å forsikre seg om at de som er på besøk er friske og at det så godt som mulig opprettholdes et rolig miljø rundt det premature/nyfødte barnet.
 
Barnet bør oppholde seg i samme rom som en voksen på dagtid. Vi anbefaler også at barnet sover på samme rom som foreldrene på natten, men ikke at de sover sammen med foreldrene (se sikkerhet i hjemmet, trygt sovemiljø, bokmål og engelsk). Ikke la barnet sove i trekk. Når barnet skal sove anbefaler vi at de sover på ryggen og får god støtte på sidene av kroppen, slik at de kan bevege begge hendene fritt opp mot ansiktet. Dere hjelper barnet å bytte side på hode ved stell og endring av leie, da barnet ofte har en favorittside. 
 
Det er fortsatt godt for nærheten mellom deg og barnet ditt å benytte kengurumetoden hjemme ved å ha barnet i bæresjal eller bæresele med god støtte under bena. Da kan dere få en rolig stund sammen, eller det kan gi rom for små gjøremål mens barnet er med i kenguru. Dere skal ha blitt vist oppbinding i sjal før hjemreise. Gi beskjed til sykepleier dersom dere har behov for mer veiledning.
 

Sjal

Bruk av sjal kan oppleves fint både for foreldre og barn. Pass på at sjalet sitter godt, og støtter hodet og nakke slik at barnet ikke faller sammen i sjalet. Vi anbefaler bruk av elastisk sjal fremfor vevd, inntil barnet veier minst 3 kg. Noen barn blir urolig av å ligge i sjal. Dette kan komme av at sjalet er for stramt, eller at barnet for varmt. 
DigiHopp 6.png

Illustrasjon: A. K. Lysgaard/Sykehuset i Vestfold

Uteklima

Du kan gjerne trille tur med barnet ute. Se på gradestokken, og vurder vind og kulde. Barnet skal ikke ut hvis det er mer enn 10 kuldegrader. Barnet kan ennå ikke sove ute alene. Vi anbefaler ikke å besøke kjøpesenter eller andre steder med store forsamlinger den første måneden hjemme fordi barnet er utsatt for smitte. Barnet kan kjøre bil i babystolen på kortere turer, men vurder å vente med langturene til barnet har blitt større (3.5 – 4 kilo).
 
Sjekk barnets temperatur. Det kan dere gjøre ved å kjenne bak i nakken eller på magen. Føtter og hender kan være kalde uten at barnet har lav temperatur. Lurer man på om barnet har lav temperatur, ta temperaturen når barnet kommer inn fra tur. Dette gir en god pekepinn til hvor mye klær barnet skal ha på seg på neste tur. Normal temperatur er mellom 36.7 og 37.2 grader. Fryser barnet og blir kaldt, vil det føle seg utilpass og samtidig bruke mye energi på å holde seg varm.
 

Påkledning inne/ute

Barnet skal ha klær tilpasset omgivelsenes temperatur.
 
  • Vi anbefaler ulltøy, sommer som vinter. Ullbody uten armer på sommer og ullbody med armer og føtter på kaldere dager. Bomull og silke kan brukes om sommeren. Unngå kunstfiber i tøy og i tepper.
  • Tøyet bør være tettsittende, men uten å stramme. Store klær slipper lettere varmen ut.
  • Alltid lue og beskyttelse på hender og føtter når man er ute, spesielt på høst, vinter og vår. 
 

Det å komme hjem fra Nyfødtintensiv med omsorgen for et lite barn kan oppleves overveldende, og det er mye å passe på. Barnet er i stadig utvikling og det kan skje noe du ikke er forberedt på. 
 
I brosjyren "Barns miljø og sikkerhet 0-6 mnd." finner dere de vanligste situasjonene der skader og ulykker kan skje i løpet av barnets første måneder. Informasjonsbrosjyren kan lastes ned fra Helsedirektoratets nettsider på bokmål, engelsk, somali, arabisk og urdu. 
 
Det er nyttig å ta et kurs i førstehjelp for småbarnsforeldre for å forberede seg på mulige situasjoner som kan oppstå når man har barn.
 

Når babyen skal sove

Når du sover og ikke kan følge med, skal barnet alltid ligge på ryggen og i et ryddig sovemiljø. Det er viktig at barnet får øve på å ligge på rygg og helst på et fast og ryddig underlag. Det betyr at det ikke skal ligge kosekluter eller tepper rundt barnets ansikt som kan dekke luftveiene. Barnet har en refleks som gjør at armene slår ut og trekkes så tilbake inn mot kroppen. Dette kan også skje under søvn og barnet kan trekke kosekluten over ansiktet uten at du følger med.
 
Samsoving er ikke anbefalt for barn som er født for tidlig. Mer informasjon om dette finner du i brosjyren Trygt sovemiljø for spedbarnet: bokmål og engelsk.
 

Melk i halsen

Premature barn kan være umodne når det kommer til å puste og spise samtidig. Dere kan derfor oppleve at barnet «setter melk i halsen». Vanligvis ordner barnet dette selv, men dere kan hjelpe ved å holde barnet inntil dere i oppreist posisjon eller hjelpe det over på siden. 
 
Hvis du opplever at barnet ikke puster eller blir blekt eller blålig; hold barnet på magen over din underarm elle på lårene slit at barnets hode vender litt nedover. Stryk nedover barnets rygg og mellom skulderbladene for å løsne slim eller melk. Du kan også banke lett med fingrene mellom skulderbladene. Er det synlig slim eller melk i munnen kan du fjerne dette med en liten klut eller kompress. 
 
Hvis ikke dette hjelper, og barnet fortsetter å streve med pusten: ring 113.
 
DigiHopp 7.png

Illustrasjon: A. K Lysgaard/Sykehuset i Vestfold

Pustepauser

Nyfødt og premature har uregelmessig pust: de puster fort noen sekunder og kan stoppe å puste opp til 10-20 sekunder. Dette er normalt. Hvis barnet ditt stopper å puste i mer enn 20 sekunder eller 10 sekunder og samtidig blir blek eller blå, kalles det apne (pustestopp). Apne kan være et tidlig tegn på sykdom. Ta kontakt med Nyfødtintensiv dersom barnet har en episode med apne. 
 
Observer om barnet ditt puster. Lytt og kjenn på brystet og observer barnet i 10 sekunder. Hvis barnet ikke puster og har endret farge, legg barnet på magen over dine ben og stimuler ved å gni en hånd langsmed ryggen. Dette vil som regel være nok til at barnet starter å puste igjen, og dere ser at barnet raskt får normal farge tilbake. 
 
Hjelper ikke dette og barnet fortsatt ikke puster normalt: ring 113.
 

Hjerte-lunge-redning

Hjerte-lunge-redning på baby utføres etter retningslinjer som finnes på 113.no. Denne nettsiden er drevet av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) på vegne av Helsedirektoratet. 

Det er lurt å ha mobiltelefonen på en fast plass hjemme for å finne den raskt hvis det er behov for det. Når dere ringer 113, får dere veiledning i hva dere skal gjøre. Mens dere venter på kontakt, start med å:
  • Legg babyen på ryggen på hardt underlag.
  • Sitt på kne ved siden av babyen.
  • Legg en hånd på pannen og hold hodet i nøytral stilling. 
  • Dra haken fram i et underbitt.
  • Sjekk om babyen puster normalt.
DigiHopp 9.png

Illustrasjon: A. K Lysgaard/Sykehuset i Vestfold

Sitter babyen trygt i bilen?

Det viktigste er at du monterer setet riktig i bilen og at det er bakovervendt. Spør gjerne om hjelp der du kjøper bilsetet hvis du er i tvil. Hvis du velger å sette den nyfødte i passasjersetet MÅ du skru av airbagen. For at barnet skal kunne sitte riktig i setet, sørg for at de øverste selene i 5- punktselen er festet over skuldernivået. Da blir det ikke ubehagelig når du strammer selen og barnet blir sittende trygt inn mot seteryggen. Du må stramme godt så det ikke er fare for skade hvis du må bråbremse.
 
Tenk på total mengde tid i bilstolen. Det er ikke skadelig å sitte i stolen, men babyen er glad i variasjon. Når du kommer frem etter en lengre tur bør du løfte babyen ut av stolen og tilby en ny stilling.
 
Det er påbudt å sikre barn i bil. Mer informasjon om dette finner dere hos Statens Vegvesen. 
 

Så lenge barnet er under oppfølging av DigiHopp, er det behov for to omsorgspersoner hjemme. Foreldre med sykepengerett kan søke pleiepenger helt til det ikke lenger er behov for hjemmeoppfølging fra Nyfødtintensiv. Vanligvis opphører oppfølgingen når det ikke lenger er behov for sonde. 

Dere må orientere NAV om datoen den digitale oppfølgingen fra sykehuset avsluttes. Sykehuset sender en bekreftelse fra legen om varigheten når hjemmeoppfølgingen er avsluttet.
 
Foreldrepermisjonen starter i etterkant av avsluttet digital hjemmeoppfølging. Den utsettes i tråd med varigheten av pleiepengevedtaket.
 
Barnelege oppretter søknad om pleiepenger. Dere får med et skjema for en spesifisert tid før dere reiser fra sykehuset. Dersom det er behov for forlengelse av perioden, sender vi skjemaet hjem til dere. Dere må selv skrive inn pleiepengegrad (100 prosent), eventuell legge til mangelfull informasjon og signere. Hvis dere sender søknaden i posten, legg ved forsiden til NAV scanning. 
 
Det er anbefalt å søke digitalt for at saksbehandlingen hos NAV skal skje raskest mulig. Ta bilde av legeerklæringen dere har mottatt, last den opp og legg den ved søknaden. Søknadsskjema finne ved å skrive 09-11.05 i søkefeltet på NAV sin hjemmeside. 
 
For utfyllende opplysninger om pleiepenger og foreldrepermisjon se NAV sine nettsider.
 

Bekkenbunnstrening 

Dette vil være til nytte både etter en fødsel og om du har tatt keisersnitt. Det er viktig å trene opp muskulaturen i bekkenbunnen for å bygge opp muskulaturen rundt organene i underlivet for blant annet å forebygge urininkontinens og plager relatert til dette som kan oppstå i overgangsalderen.

Du kan starte med å gjøre «knipeøvelser» for å styrke bekkenbunnen når det ikke er smertefullt for deg å gjøre knipeøvelser. Her er link til noen nettsteder som forklarer dette nærmere: opptrening av bekkenbunnen  og fysioterapi for kvinner.

Keisersnitt 

Etter et keisersnitt er det viktig med bevegelse og variasjon «til smertegrensen». Det er individuelt når man er klar for å være mer aktiv. For deg som har tatt keisersnitt kan det ta opptil 8-10 uker før du er klar for mer aktiv trening. Det er viktig at du ikke løfter mer enn 4 kilo i 4-6 uker etter keisersnittet. Å gå med vogn i oppoverbakke er mye mindre belastende for bekkenbunnen enn å gå i nedoverbakke. Forsøk å tilpasse aktiviteter etter formen. Fysisk aktivitet er også bra for den psykiske helsen. 
 

Viktigheten av gode ammestillinger

Det kan være lurt å bruke ammepute/puter og forsøk å være avslappet i skuldre og nakke når du ammer for å forebygge senebetennelser. Ta deg noen dype pust når du sitter og ammer, og kjenn etter om du slapper godt av. En avslappet mor fremmer kjærlighets/ammehormonet som heter oxytocin.
 

Etterkontroll 

Etterkontroll skjer hos lege eller jordmor 4-6 uker etter fødsel/keisersnitt og er anbefalt med tanke på generell helse og videre familieplanlegging.
 

Kroppen den første tiden etter fødsel eller keisersnitt

De fleste kvinner opplever noen kroppslige og følelsesmessige plager etter at barnet er født. Hvis du er bekymret, kontakt fastlegen din, jordmor eller helsesykepleier.
 

 

For mer informasjon kontakt Nyfødtintensiv på Drammen sykehus

Oppmøtested

Ta heis A til 11. etasje.

Telefon

Nyfødtintensiv: 32 80 31 29 / Sentralbord: 03525

E-post

postmottak@vestreviken.no
 

Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Sist oppdatert 29.05.2024