Behandling

Cellegiftbehandling til barn (cytostatika), Drammen sykehus

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades. Derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

Målet med cellegiftbehandling avhenger av hvilket stadium sykdommen er på:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen.
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet.
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer.

Hvor lenge, og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen tas også hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi påbegynne behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, og dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

Før

Dagen før kuren starter, må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas noen andre undersøkelser. Dette vil dere må beskjed om på forhånd.

Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved noen kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i spinalkanalen. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke.

Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra en halvtime til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever at du er innlagt på sykehuset, men av og til kan kurene gis på poliklinikken.

Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her er noen generelle råd:

  • Skyll ned to ganger etter toalettbesøk. Gutter bør sitte på do for å unngå søl.
  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk.
  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe.
  • Bruk hansker ved bleieskift og ved sengeskift dersom det er tilsølt tøy og oppkast.
  • Kast bind og bleier i en egen plastpose.
  • Vask klær og sengetøy som tilsøles, med en gang.
  • Bruk kondom ved seksuelt samvær.

Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager, er det viktig at du kontakter sykepleier eller en annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, fordi mange av cellegiftene og nedbrytningsproduktene skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. Dere vil få snakke med en ernæringsfysiolog i starten av behandlingen, for å få anbefalinger om mat og ernæring under cellegiftbehandling.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få, eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Det kan for eksempel være ved feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du gir beskjed om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Lavt antall blodplater kan føre til blødninger fra blodkar som sprekker i nese, munnslimhinnen eller i huden (blåmerker, røde prikker/petekkier osv.) Dette problemet er spesielt aktuelt ved en nyoppdaget leukemi, fordi sykdommen ofte har ført til lavt antall plater før behandlingen startet. Man kan prøve å hindre blødninger fra tannkjøttet ved å bruke myk tannbørste. Bruk munnstellregimet på posten. Det finnes også noe som heter spongostan som du kan bruke hvis du blør neseblod. I en periode med lavt antall trombocytter kan det være fornuftig å velge rolige aktiviteter. Diskuter gjerne dette med lege eller sykepleier.

Lav blodprosent kan gjøre at du føler deg slapp og blek. Da kan du få blodoverføring dersom det er nødvendig.

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kuren og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Infeksjoner viser seg ofte ved at barna får feber, er slappe eller har varme og rødhet på huden et sted. Hele tiden mens barnet får behandling med cytostatika, og ca. et halvt år etterpå, har det redusert infeksjonsforsvar (selv om de har normalt antall hvite blodlegemer). Dette medfører at det er viktig å behandle en eventuell infeksjon tidlig. Ved feber over 38,0 over en time, eller 38,5 én gang eller ved andre infeksjonstegn skal dere alltid ta kontakt med sykehuset. Nesten alle infeksjoner blir behandlet med bakteriedrepende medisin (antibiotika), enten intravenøst eller i munnen.

Får barna en infeksjon, er det som regel ikke fordi dere har vært uforsiktige eller passet godt nok på. De fleste infeksjoner får barna av bakterier de naturlig har i kroppen (spytt og tarm) gjennom sår i slimhinnene. Allikevel er det viktig med noen forholdsregler. Daglig munnstell og god personlig hygiene er viktige infeksjonsforebyggende tiltak. God håndhygiene hos barnet selv og de som er rundt, er en god måte å redusere smittefaren på. Håndsprit er fint når det er tilgjengelig, men vær oppmerksom på at det ikke alltid beskytter mot f.eks. omgangssyke. Å vaske hendene etter dobesøk og før måltider er en god regel.

Alle bivirkningene som påvirker benmargen, er forbigående, og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Barn trenger sosial kontakt med andre, og det er viktig at infeksjonsfaren ikke fører til at barnet blir overbeskyttet. Det er laget en brosjyre med anbefalinger for deltakelse i skole, barnehage og andre sosiale aktiviteter. Vi anbefaler at dere leser den og diskuterer med deres ansvarlige sykepleier og lege hvordan dere skal forholde dere til dette.

Det er svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, siden dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber på 38,0 på to målinger med en time mellom, eller 38,5 på én måling mellom kurene må dere kontakte den lokale barneavdelingen umiddelbart.

Vi anbefaler å opprettholde vanlig personlig hygiene med dusj og kroppsvask under hele behandlingen. De første 6 ukene etter nyinnlagt sentralt venekateter - SVK/CVK kaller vi den tynne lille plastslangen som legges inn i en stor blodåre - skal plasteret byttes som en steril prosedyre. Plasteret er i utgangspunktet vanntett og skal tåle dusjing, men dersom det sitter dårlig i kantene, kan det bli vått under når man dusjer. Da må det byttes av helsepersonell. Er du i tvil, kan du legge bading til en dag dere uansett skal ha kontakt med helsepersonell. Når innstikksstedet har grodd, vil dere få opplæring i å skifte plaster selv.

Sørg for at SVK/CVK er over vannoverflaten ved bading i badekar, så det holder seg mest mulig tørt. Det kan f.eks. gjøres ved å pakke inn enden i plastfolie eller legge den i en hanske og tape den fast på skulderen.

Det er kun lov å bade i bassenger som har godkjent rensing. Bading i sjøvann er trygt dersom det er rent vann og god utskifting av vannet på badestedet. Før man kan bade, må innstikksstedet være helt grodd. Hør med helsepersonell når det er greit å begynne å bade. Vær oppmerksom på at etter bading skal plasteret skiftes, kateterenden desinfiseres med klorhexidin, og grønn desinfeksjonspropp byttes.

Etter benmarg- og spinalpunksjon er det trygt å bade når såret har grodd og plasteret er fjernet.

Vannkopper kan være farlig for personer med nedsatt immunforsvar. Hvis man blir utsatt for smitte av vannkopper, er det viktig å kontakte sykehuset for å eventuelt kunne startes forebyggende behandling. Vannkopper smitter ved direkte kontakt med den som har sykdommen. Den syke er smittefarlig i 2-3 dager før utslettet kommer, og så lenge de har skorper. Inkubasjonstiden (tid fra smittepunkt, til sykdommen bryter ut), er 10-23 dager.

Man skal i utgangspunktet ikke ha vaksiner mens man er under cellegiftbehandling og de første 3-6 måneder etter avsluttet behandling. Grunnen til dette er at noen vaksiner inneholder levende virus som kan gjøre at man blir syk. Andre vaksiner er ufarlige, men barnet vil ikke kunne nyttiggjøre seg vaksinen fordi det har et redusert immunforsvar.

Under og opptil ett år etter endt cellegiftbehandling er huden mer følsom for sollys. Direkte sol kan gi forbrenninger samt pigmentflekker i huden. Det vil være individuelt hva den enkelte tåler avhengig av hudtype og tidligere medikamentell behandling og/eller stråling. Prøv deg frem litt gradvis. Bruk solkrem som beskytter mot både UVA- og UVB- stråler, unngå å bli solbrent og bruk beskyttende klær og caps/hodeplagg.

Forbigående kvalme og brekninger forekommer ved flere av cytostatikaene barna får, men ikke så mye hos barn som hos voksne. Kvalmen er oftest mest plagsom mens de får kur, og avtar etter hvert. Kvalmestillende medisiner gis forebyggende, og er ikke dette nok, finnes det flere medikamenter man kan prøve. Dessverre kan man ikke ta bort all kvalmen ved de mest intensive kurene i behandlingen. Ro og frisk luft er viktig. Røyklukt kan provosere frem kvalme. Nøytral og mild smak på mat og drikke kan hjelpe. Vi må sammen registrere kvalme og effekt av kvalmestillende midler. Legene og sykepleiere vil si i fra hvor mye væske barnet må ha i løpet av et døgn.

Mange cytostatika gir sårhet, blemmer og belegg i slimhinnene i munnen hos barnet. Derfor skal vi følge nøye med om de får noen av disse plagene. Man kan unngå mer infeksjoner i sårene ved at de får godt munnstell. Munnsårene gir ubehag og smerte. Det kan være nødvendig å gi smertestillende medikamenter i en periode. Munnsårheten og plagene forsvinner når blodverdiene stiger. Smertestillende medikamenter som oftest blir brukt er paracetamol og morfin.

Cytostatika kan gi både forstoppelse og diare. Forstoppelse er viktig å forebygge fordi det er smertefullt og kan gi smårifter i endetarmsåpningen. Noe som kan hjelpe, er variert og fiberrik kost og rikelig med drikke. De fleste barn får avførende medisiner. Ved diare er det viktig å passe på at barnet får i seg nok væske. Det kan hjelpe å kutte ut å drikke melk i en slik periode fordi det kan vedlikeholde en diare. Blåbærsaft kan hjelpe fordi det virker stoppende. Meld fra til lege og sykepleier om barnet har plager med diare, hard avføring, brekninger og kvalme.

Cytostatika dreper celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene. Hårcellene våre har naturlig rask celledeling, derfor fører cytostatika til håravfall. Strålebehandling mot hårrøttene fører også til lokalt håravfall. Noen kan miste alt håret, andre bare en del av det. De som mister det, merker det som regel allerede 2-3 uker etter at behandlingen har startet. Straks etter at den mest intensive del av behandlingen er over, begynner håret å vokse igjen.

Alle får tilbud om å få parykk gratis som en del av behandlingen. Mange småbarn venner seg fort til at de mister håret, og de ønsker som regel ikke å bruke parykk. Mange barn nøyer seg med å bruke lue, caps eller skjerf, dette kan man også få dekket. Rekvisisjon og avtale med frisør får dere hjelp med på sykehuset. For skolebarn er det viktig at læreren og klassen får vite om håravfallet slik at man unngår vanskelige situasjoner for barnet.

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Ungdommer og menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: Jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer eller tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader på to målinger med en time mellom, eller 38,5 på én måling, må dere ta kontakt med den lokale barneavdelingen umiddelbart.

Kontakt

Drammen sykehus Barne- og ungdomsavdelingen, Drammen sykehus

Kontakt Barne- og ungdomsavdelingen, Drammen sykehus

Oppmøtested

Vi har lokaler flere steder på sykehuset, se i innkallingsbrevet hvor du skal møte opp.
En by med mange bygninger og trær

Drammen sykehus

Dronninggata 28

3004 Drammen

Transport

Resepsjonen finner du til høyre, rett innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.

Resepsjonens åpningstider er:

Mandag-fredag kl. 07:30–20:00.
Lørdag-søndag kl. 11:00–19:00.

Praktisk informasjon

​Apotek på Drammen sykehus

På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

​Besøkstider Drammen sykehus

​Besøkstidene ved Drammen sykehus er fra 17–19, men kan variere litt fra avdeling til avdeling.

For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 

Vi oppfordrer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. 

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.


​Blomster på Drammen sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. 

Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

  • Medisin 2
  • Medisinsk intensiv
  • Nyfødt intensiv
  • Kirurgisk intensiv
  • Ortopedisk sengepost

 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.​ 

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Før du reiser bør du sjekke at du:

  • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
  • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
  • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
  • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
  • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
  • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
  • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

​Kiosk og kafé på Drammen sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Åpningstider

Normale åpningstider for Kantine/Kafé:

Mandag–fredag: kl. 08:00–15:00.
Lørdag–søndag: stengt.

Stengt røde dager i påsken.

Stengt alle røde dager i mai. 

 

Kiosken ved Drammen sykehus

​Mandag–fredag: kl. 08:00–19:00.
​Lørdag–søndag: kl. 11:00–18:30.​

Åpningstider for kiosken i påsken 2024:

Skjærtorsdag: 11:00–18:30.
Langfredag: 11:00–18:30.
Påskeaften: 11:00–18:30.
1. påskedag: 11:00–18:30.
2. påskedag: 11:00–18:30.

Mat og drikke til inneliggende pasienter

Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

Allergier og spesielle behov

Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

​Offentlig transport til og fra Drammen sykehus

Besøksadresse: Dronninggata 28, Drammen.

Drammen sykehus ligger i gangavstand fra Drammen sentrum. Fra togstasjonen i Drammen tar det 15-20 minutter å gå. Du kan ta buss til sykehuset. Stoppestedet heter "Drammen sykehus".

​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

Parkering ved Drammen sykehus

Generell info

Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

Les skiltene nøye og se parkeringskart på området.

Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Drammen sykehus​

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

På Drammen sykehus kan du treffe en sykehusklovn!

Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer på Sykehusklovnenes nettsider

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Bakterier

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Virus

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

 

Åpningstider for blodprøvetaking:
mandag–torsdag kl. 08:30–16:00, fredag kl. 08:30–15:00.
Hasteprøver: mandag–torsdag kl. 08:00–16:00, fredag kl. 08:00–15:00.

Spesielle åpningstider: Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 08:30–11:00. Hasteprøver kl: 08:00–11:00.

Oppmøtested

Bruk hovedinngangen ved Drammen sykehus og ta heis B til 4. etasje.

Medisinsk biokjemi Drammen sykehus