Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Kikkhullsoperasjon i albue- og håndledd, Martina Hansens Hospital
Hånden består av mange små knokler med flere små ledd og leddbånd imellom. I tillegg finnes det flere sener, små muskler, nerver og blodårer i hånden man kan få skader i, og kan trenge behandling for. Målet med operasjonen er avhengig av tilstanden du opereres for. Det kan være gjenoppretting av håndens strukturer, spalting av leddbånd eller seneskjeder, fjerning av knokler eller avstivning av ledd.
Henvisning og vurdering
Både håndleddet og albueleddet utsettes for krefter både under vanlig aktivitet og sport. Det kan oppstå skader i leddbånd, brusk og sener, som kan gi smerter, hevelse og redusert stabilitet. Etter hvert kan slike skader gi slitasje med økende stivhet og smerter. Leddene kan også angripes av gikt eller andre leddsykdommer, som også vil kunne gi smerteplager.
Målet for utredning og behandling av tilstander i håndleddet og albueleddet er å gi en så god leddfunksjon og så lite plager som mulig ut fra den skaden eller sykdommen som er årsak til plagene. Behandling kan være i form av medisiner, trening eller kirurgisk behandling, som en kikkhullsoperasjon i leddet.
Utredning hos fastlege
Har du plager i hånd- eller albueledd må du i første omgang oppsøke fastlege for videre råd. Litt eldre pasienter, der man oftere ser slitasje som årsak til plagene, kan gjerne avvente litt før henvisning til spesialist, og først prøve om konservativ behandling kan bedre plagene. Hos yngre pasienter hvor fastlegen mistenker instabilitet, bruskskade eller andre ledd-sykdommer blir pasienten ofte henvist til spesialist for vurdering av operasjon. Det samme gjelder i tilfeller hvor fastlegen mistenkes at pasienten har en alvorlig leddtilstand.
Konservativ behandling
Ofte er stabilitetstrening med øvelser god behandling for å lindre plagene. Øvelsene kan hjelpe leddene til å bli sterkere og gi mer kontroll, stabilitet og balanse.
Fysioterapeut kan gi god hjelp og instruksjon av øvelser. Fysioterapeuten kan også formidle til fastlegen din om hvordan tilstanden din utvikler seg under en periode med konservativ behandling.
Dersom du ikke opplever bedring av plagene dine etter en lengre periode med konservativ behandling kan fastlegen din henvise deg til spesialist.
Vurdering hos ortoped
Utredning på sykehuset består stort sett av en undersøkelse ved Ortopedisk poliklinikk. Spesialisten vil undersøke leddet hvor plagene sitter og sammen med deg gå gjennom symptomer og den utredningen som allerede er gjort. Det kan være nødvendig med tilleggsundersøkelser som ultralyd, røntgen eller MR.
Etter undersøkelsen vil du få informasjon om den operasjonen som kan være aktuell for deg og hvilke komplikasjoner som kan oppstå etter operasjon. Sammen bestemmer dere så om operasjon er aktuelt eller om fortsatt konservativ behandling er det beste.
Før henvisning til spesialist må fastlegen undersøke pasienten. Det må dokumenteres hvilken konservativ behandling pasienten har gjennomført tidligere, og effekten av denne. Pasientens plager må beskrives så nøyaktig som mulig, og en må i henvisningen også kort referere pasientens eventuelle øvrige sykdommer.
Før
Forberedelser før operasjon
Når det er klart at du skal opereres, skal du gjennom noen forberedelser. For å være mest mulig forberedt og for å unngå komplikasjoner er det er viktig at du setter deg inn i hva du skal gjøre før operasjonen.
Kikkhullsoperasjonen utføres vanligvis dagkirurgisk. Det betyr at du møter på sykehuset og reiser hjem samme dag som operasjonen blir utført.
Operasjonen gjøres som regel i en lett narkose, samt lokalbedøvelse. Det betyr at du vil sove under operasjonen.
En kikkhullsoperasjon/skopi kan både være diagnostisk og en behandling. Røntgen-, CT- og MR-undersøkelser gir ikke alltid helt utfyllende svar på leddets tilstand, det gjør ofte en skopiundersøkelse. Det man vil kunne avdekke ved en kikkhullsoperasjon er betennelsestilstander, skade på leddflater og evt. frie legemer (løse biter) i leddet, samt eventuelle sammenvoksninger.
Vi setter inn væske i leddet for å spile det ut for å lette innføringen av kameraet. Når skopet er kommet inn i leddet, gjør vi en rutinemessig vurdering av leddet, og deretter gjøres selve behandlingen, som avhenger av hva vi finner ved vurderingen. Ved bruskskader kan vi rense opp i løs brusk og stabilisere gjenværende frisk brusk. Dersom det foreligger betennelsesvev og arrvev i leddhinne, kan dette fjernes med en shaver. Er det en inneklemmingstilstand, kan ekstra ben tas bort med en fres.
Etter
Det opererte leddet bandasjeres etter operasjonen.
Sykmelding
Dersom du trenger sykmelding får du med deg det når du reiser hjem. Vi kan gi 2-4 uker. Trenger du videre sykmelding må du ordne det hos fastlegen din.
Hjemreise
Vi anbefaler at du har noen hjemme hos deg det første døgnet etter operasjonen.
De fleste kan ikke kjøre bil hjem fra sykehuset. Det er en fordel å avtale at noen kan hente deg etter operasjonen på forhånd. Tidspunkt for henting er lettest å avtale etter operasjonen. Du kan selv ringe fra sykehuset når hjemreisetidspunktet er avklart. Har du lang reisevei kan vi kontaktes for å beregne ett omtrentlig tidspunkt.
Dersom du ikke har noen som kan hente deg kan sykehuset bestille transport (Taxi eller helseekspress) via Pasientreiser. Du betaler da en egenandel.
Belastning og hvile
Du skal hvile armen din i en fatle i noen dager etter operasjonen og bygge opp med puter under armen når du sitter/sover. Det er viktig at du raskt kommer i gang med øvelser hvor du strekker ut albuen og beveger fingrene. Du får med deg et informasjonsskriv fra sykehuset hvor øvelsene er beskrevet.
Alle inngrep i ledd vil sette i gang en irritasjonsprosess i leddet som noen ganger kan vare i månedsvis, og det er viktig å være tålmodig. Bruk sunn fornuft når det gjelder belastning. Unngå å bruke armen til langvarige, repeterende aktiviteter de første 6 ukene etter operasjonen.
Du kan ha god nytte av opptrening hos fysioterapeut etter operasjonen. Du kan selv bestille time til fysioterapeut i nærområdet ditt.
Faste medisiner
Du kan gjenoppta ordinær medisinering etter operasjonen. Dersom du bruker blodfortynnende, for eksempel Marevan, avtales dette spesielt.
Smerter
De fleste vil oppleve smerter de første ukene etter operasjon. Mange vil ha hevelse og smerte i lengre tid etter operasjonen, av og til i 3-6 måneder.
Smerte oppleves ulikt for hver enkelt. Smertene er oftest sterkest det første døgnet, og avtar gradvis. Det er derfor viktig å behandle smerten i startfasen. Følg anvisningene du får på sykehuset for å få best mulig effekt.
Det opererte område bør holdes høyt. Dette motvirker hevelse og smerte. Hvis mulig, hold det over hjertehøyde. Kuldepakninger (isposer eller frossen grønnsakspose) kan dempe smerter. Pass på å beskytte bandasjen mot fuktighet og huden mot forfrysning.
Infeksjon
Det er uvanlig at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.
Dusje/bade
Vi anbefaler at du venter et par dager med dusj. Når du skal dusje, må du dekke til bandasjen med plast, slik at den ikke blir våt. Armen/hånden må holdes borte fra dusjsonen. Blir bandasjen våt skal den skiftes. Vent med å bade til etter at stingene er fjernet.
Bandasje/blødning
Bandasje kan sitte på helt til du fjerner stingene hos fastlegen. Den bør skiftes dersom den er gjennomblødd eller våt. Blødningsfaren er størst de første 3 dagene. Ved behov for skiftning kan man legge på nye, tørre, sterile bandasjer. Vask hendene før skiftning. Vask eller rens av såret er ikke nødvendig.
Sting
Stingene fjernes hos fastlegen din 2-3 uker etter operasjonen.
Bilkjøring
Bilkjøring anbefales ikke før du kan belaste armen/hånden fullt og reaksjonsevnen er intakt. Dette vil være individuelt og noen fast regel kan ikke gis fra sykehuset. Du er selv ansvarlig og må vurdere om du er i stand til å kjøre bil. Veitrafikklovens regler gjelder.
Det er normalt ikke nødvendig med kontroll på sykehuset etter operasjon.
Vær oppmerksom
Det kan oppstå komplikasjoner ved alle kirurgiske inngrep. De vanligste komplikasjonene er blødning (siving fra operasjonssåret), blodpropp eller infeksjon. Som oftest er komplikasjonene sjeldne og kan behandles.
Vanlige tegn på blodpropp: Hoven, rød og/eller vond legg/arm
Vanlige tegn på infeksjon: Rødt, hovent, irritert sår med siving fra såret, feber og økende smerter.
Ta direkte kontakt med sykehuset dersom du har tegn til infeksjon. Ved tegn til blodpropp ta kontakt med legevakt.
Kontakt
Martina Hansens HospitalOrtopedisk avdeling, Martina Hansens Hospital
