968 resultater
- AbortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- Abort - kirurgiskVed kirurgisk abort blir det gjort en utskraping fra livmora. Inngrepet blir gjort fram til og med svangerskapsuke 12, regnet fra siste menstruasjons første dag.
- Abort - Spontan abort og missed abortionSpontanabort vil si at svangerskapet blir avbrutt før fosteret er levedyktig. Dette skjer i 10 til 20 prosent av alle erkjente svangerskap. 97 prosent av alle spontanarborter skjer i løpet av de første 12 ukene, men kan også skje så sent som i 22. svangerskapsuke.
- Abort - utskraping etter spontan abort
- Abstinensbehandling, ARAAbstinensbehandling blir gitt etter individuelle behov, der vi prøver å kartlegge og bevisstgjøre deg på dine abstinenssymptomer. Økt bevissthet og forståelse kan dempe ubehaget. Både medikamentelle og ikke-medikamentelle hjelpemiddel kan være aktuelle.
- Adalimumab behandling ved tarmsykdomDersom du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling, kan det være du skal behandles med adalimumab. Adalimumab er virkestoffet i medisiner som Hyrimoz, Humira, Imraldi.
- Adenomyose
- ADHD hos barn og unge, BUPAVed mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.
- ADHD hos voksneADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).
- Akillessene - avrivning (akillesseneruptur)Avrivning av akillessenen er en akutt skade som kan oppstå i forbindelse med sport eller annen aktivitet som stiller krav til hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen. God behandling av skaden er viktig for å få tilfredsstillende funksjon i senen igjen.
- AkromegaliAkromegali er en kronisk sykdom som skyldes overproduksjon av veksthormon. Det kronisk forhøyede veksthormonnivået kan gi flere plager. Den første utredningen hos pasienter med nyoppdaget sykdom strekker seg vanligvis over to dager.
- Akromegali behandlingAkromegali skyldes en godartet veksthormonproduserende svulst (adenom) i hypofysen. Når diagnosen akromegali er sikker velges behandlingen etter en individuell vurdering. Små veksthormonproduserende hypofyseadenom behandles kirurgisk med gode utsikter til varig helbredelse. Ved større adenomer velger vi ofte å behandle med medisiner for å skrumpe adenomet og redusere nivået av veksthormon før operasjon.
- Akromegali utredningUtredningen gjennomføres for å sikre rett diagnose, kartlegge eventuelle komplikasjoner og for å finne best behandlingen for den enkelte.
- Aktiv overvåkning av prostataHvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.
- Aktiv overvåkning testikkelkreftHvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige kontroller, blodprøver og MR-undersøkelser. Dette gjør vi for raskt å påvise et eventuelt tilbakefall.
- Akutt behandling ved rusavhengighet, ARADersom du har rus og avhengighetslidelser kan du oppleve akutte alvorlige situasjoner som gjør at du trenger umiddelbar hjelp. Det kan være akutte fysiske, psykiske eller sosiale problemer samtidig med, eller som følge av, rusmisbruk.
- Akutt funksjonssviktAkutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.
- Akutt funksjonssvikt fysioterapautisk undersøkelseUndersøkelsen kartlegger ditt funksjonsnivå.
- Akutt leukemiLeukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.
- Akutt sarkoidose (Löfgrens syndrom), Drammen sykehusLöfgrens syndrom er en form for Sarkoidose, en systemsykdom av ukjent årsak. Du får ofte utslett og leddplager når du rammes av av Löfgrens syndrom.
- Akutt tåresekkbetennelse - åpning av abscess, Drammen sykehusTåresekkbetennelse gir smertefull, rød hevelse like nedenfor øyekroken inn mot nesen. Det kan også gi sykdomsfølelse og feber. Tilstanden skyldes som regel tette tårekanaler. Hvis betennelsen ikke lar seg behandle med antibiotika, kan det være aktuelt å åpne byllen kirurgisk.
- Albuekirurgi hos voksneEn operasjon er nødvendig hvis det er avstand mellom bruddbitene eller om bruddet står skjevt. Målet med operasjonen er å sette bruddet på plass slik at det gror i riktig stilling. Det finnes forskjellige måter å operere ulike typer brudd og skader i albuen på.
- AlderspsykiatriAlderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost.
- Alkohol og helseSmå mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer, men tidligere antakelser om at alkohol er bra for helsen er tilbakevist av nyere forskning. Alkohol er en risikofaktor for skade på kort sikt, og underliggende årsak til en rekke sykdommer på lang sikt. Alkohol er den tredje viktigste sykdomsfremkallende faktoren i den vestlige verden, og mer enn 60 ulike sykdommer kan knyttes til overforbruk av alkohol.
- Alkoholproblemer, rus og avhengighetsbehandlingNår alkoholbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil det være et viktig mål for behandlingen at du får kontroll over impulsene for å bruke alkohol - uansett årsak. Mange vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Allergi hos barn og unge, Drammen sykehusDet finnes mange typer allergi som innebærer at kroppens immunforsvar reagerer på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer. Når du kommer til vår avdeling vil du først få en grundig utredning omkring hvilken slags allergiske plager du har. Etter at dette er kartlagt kan vi starte behandlingen for å redusere, eller dersom mulig, fjerne plagene.
- Allergi mot veps og bie hos barn og unge, Drammen sykehusMange synes det er ubehagelig å bli stukket av bie eller veps. Ofte svir og klør det, og det kan bli rødt og hovent på stikkstedet. Hos de fleste avtar symptomene og forsvinner av seg selv.
- Allergisjokk (anafylaktisk sjokk)Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) er en akutt innsettende og potensielt livstruende reaksjon som krever akutt behandling. Allergisk (anafylaktisk) sjokk er den kraftigste formen for allergisk reaksjon.
- Allergisk spiserørsbetennelse (eosinofil øsofagitt)Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk betennelsestilstand i spiserøret (øsofagus). Tilstanden kjennetegnes av opphopning av såkalte eosinofile betennelsesceller lokalt i spiserørets slimhinne.
- Allergiutredning hos lungespesialist - voksneAllergi er hyppig forekommende i befolkningen og viser seg å øke i forekomst. Man kan ha allergirelaterte symptomer fra øvre og nedre luftveier, mage og tarm eller fra hud. Fastlegen vil ofte kunne utrede og behandle allergi, men noen ganger er det behov for at fastlegen henviser til spesialisthelsetjenesten for utredning og/eller behandling.
- Allergiutredning hos øre-nese-halsspesialist, Drammen sykehusAllergirelaterte symptomer kan komme fra øvre og nedre luftveier, mage og tarm eller fra hud. En del symptomer fra øvre luftveier, og nese spesielt, kan ha ligne på allergi uten å være det. Pollenallergi, også kalt høysnue, er den vanligste formen for allergi.
- Allergivaksine ved allergi mot bie og veps hos barn og unge, Drammen sykehusAllergivaksinering mot bie og veps innebærer at en dose av bie- eller vepsegift blir tilført jevnlig over 5 år. Målet med behandlingen er å oppnå toleranse mot giften som gir allergisk reaksjon slik at en ikke får en allergisk reaksjon neste gang en blir stukket.
- Allergivaksinering av barn og unge, Drammen sykehusAllergivaksinering blir og kalt hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi. Dette er aktuelt ved kraftig allergi, særlig mot pollen og bie- og vepsegift, men unntaksvis også mot dyrehår eller husstøvmidd.
- ALS - muskelsvinnsykdomALS er en sjelden progressiv nervesykdom som forårsaker gradvis svinn av motornevroner i hjernebarken og ryggmargen. De første symptomene ved ALS er ofte svekkelse i en arm, i et bein eller utydelig tale. Hos noen kan ALS gi kognitive vansker.
- Alzheimers sykdomAlzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og den er den hyppigste årsaken til demens.
- AmmingInformasjon om ammestart og ammeråd som kan være nyttige den første tiden etter at barnet ditt er født.
- Amming og røntgenkontrastmidlerNoen røntgenkontrastmidler kan gå over i morsmelk.
- Anabole-androgene steroider, Bærum DPSAnabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt.
- Angina pectoris (hjertekrampe)Angina pectoris skyldes at en eller flere av kransårene i hjertet er trange. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når kransårene blir trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygenrikt blod, og det oppstår smerter i brystet. Dette kaller vi angina pectoris.
- Angiografi og intervensjon, Drammen sykehusAngiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.
- Angst hos barn og unge, BUPAAngst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.
- Angstlidelser - fobiske og panikkangstAngstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.
- Angstlidelser hos voksne - generalisertAlle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.
- Ankelartdrose / subtalartrodeseSykdommer som har ødelagt store deler av ankelleddet eller subtalarleddet (under ankelleddet) behandles oftest med artrodeser (avstivning). Resterende brusk fjernes og det ødelagte leddet blir stivet av. Oftest er dette leddet nærmest stivt allerede slik at man mister lite bevegelse. Målet med operasjonen er å fjerne smerten fra leddet. Det skjer ved selve artrodesen, det vil si at leddet gror sammen og blir borte. Det blir ofte brukt skruer for å få det til å gro sammen, eventuelt supplert med en plate.
- Ankelbrudd - behandling med gipsStabile ankelbrudd kan behandles med gips. Gipsbehandlingen varer totalt i 6 uker.
- Ankelbrudd, behandling med midlertidig rammeAnkelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. Noen ganger er ankelleddet så ustabilt at det ikke er nok å sette på gips. Det kan da bli nødvendig med en midlertidig ramme i påvente av endelig operasjon. Dette bør gjøres så tidlig som mulig.
- Ankelbrudd, operasjonAnkelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. Bruddet kan ha forskjellige grader av alvorlighet og dette bestemmer behandlingen. Ved kirurgisk behandling blir bruddet først stabilisert med midlertidig gips eller ramme. Deretter gjennomføres operasjonen og du må vanligvis gå på krykker i 6-12 uker etterpå.
- Ankelslitasje, avstiving av ankelleddVed utslitt ankelledd (artrose) og sterke smerter kan operasjon med avstivning av ankelleddet gi lindring av smertene. Årsaken til slitasje i ankelleddet kan være tidligere ankelbrudd, båndskader eller leddgikt. 8 av 10 pasienter angir at de blir smertefri etter utført ankelavstivning.
- Ansiktskader - akutte, Drammen sykehusDe hyppigste årsakene til ansiktsskader er trafikkulykker, fall, overgrep og idrett. Dersom du har brudd i ansiktet, og bruddkantene står fra hverandre, vil du som oftest bli operert.
- AntibiotikainfusjonAntibiotika dreper eller hemmer veksten av bakterier. Det brukes mot mange typer infeksjonssykdommer eller som forebygging mot infeksjon. Dette kan gis som tabletter eller som væske rett i blodet (infusjon).
- Antifosfolipidsyndrom, Drammen sykehusAntifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev.
- Aplastisk anemiAplastisk anemi er en sjelden type blodsykdom som skyldes en betydelig svikt i produksjonen av både røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Dette fører til en nedsatt konsentrasjon av hemoglobin (Hb) i blodet. Aplastisk anemi er en form for benmargssvikt og forekommer i omlag 2-5 tilfeller per million personer per år.
- Apnéskinne, Drammen sykehusApnéskinne består av en plastgomme tilpasset tennene både i over- og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.
- Arbeids-EKGArbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen din under belastning. Undersøkelsen skal avklare om du har hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet. Testen skjer på ergometersykkel eller tredemølle med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.
- Arenafleksibel behandling - barn og unge, BUPAArenafleksibel behandling i psykisk helsevern betyr at behandlingen foregår både hjemme, på skolen, på sykehuset og andre steder som sykehuset avtaler med deg og/eller dine foresatte, dersom det er mest hensiktsmessig for at du skal bli bedre.
- Arm/ankel-index, Drammen sykehusArm/ankel-indeks er en vurdering av blodsirkulasjonen i foten.
- ArrbrokkEt arrbrokk er et brokk som oppstår i et operasjonsarr i buken. Behandlingen er operasjon, enten som åpen operasjon eller kikkhullskirurgi(laparoskopisk).
- Artrodese stortåVed artrodese stortå stiver vi av stortåens grunnledd.
- ArtroseArtrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen kan ramme alle ledd, men forekommer oftest i hender, hofter, knær og føtter. Mange har artrose i flere ledd, da kalles det polyartrose eller generalisert artrose.
- Asperger syndrom hos barn, BUPANoen mennesker strever fra de er små med å forstå hvordan de skal være sammen med andre. De kan også være veldig opptatt av spesielle ting, og har vansker med endringer i rutiner. Asperger syndrom er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt utviklingsforstyrrelse, og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sårbarhet ved sosialt samspill og organisering av livet.
- Asperger syndrom hos voksneAspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse, der særtrekk er til stede mer eller mindre hele tiden og fører til generelle vansker med å fungere i hverdagen. Vanskene er til stede fra tidlig barndom.
- AstmaAstma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.
- Astma hos barn og unge, Drammen sykehusAstma kjennetegnes ved at det i perioder er vanskelig å puste (pustebesvær). Innsiden av luftveiene er dekket av en slimhinne. Ved astma fører en betennelsesreaksjon til hevelse i slimhinnen og det dannes et seigt slim. Den glatte muskulaturen i lungene trekker seg sammen og luftveiene blir trange. Dette gjør at det blir tungt å puste.
- Atferdsvansker hos barn og unge, BUPAAtferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er svært alvorlig.
- Autisme - tilbud til barnVi gir råd og veiledning til foreldre og medarbeidere i barnehage eller skole, gjerne sammen med den kommunale PP-tjenesten.
- Autisme hos barn, BUPAAutisme er en alvorlig og omfattende funksjonshemming som vanligvis opptrer før barnet er tre år. Variasjonen innen autismespektertilstander er stor og symptomene kan opptre ulikt.
- Autismespekterforstyrrelser hos voksneBarneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom hører til i en diagnosegruppe kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller autismespekterforstyrrelser.
- Autoimmun hepatittAutoimmun hepatitt (AIH) er en kronisk betennelse i leveren. Årsaken til AIH er ukjent, men tilstanden skyldes sannsynligvis et samspill mellom gener, miljøfaktorer og et feilregulert eller "overivrig" immunforsvar. Dette medfører betennelse i en del av kroppens eget vev (såkalt autoimmun sykdom).
- AV-fistel - nylagt, undersøkelse, kontroll, Drammen sykehusEn AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling. Det gjennomføres en operasjon hvor en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette kan enten gjøres på underamen eller på overarmen. Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.
- AV-fistel - operasjon, Drammen sykehusEn AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling. Det gjennomføres en opererasjon hvor en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette kan enten gjøres på underarmen eller på overarmen. Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.
- Avrusning alkohol, Avdeling for rus og avhengighetAvrusning fra alkohol bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige avrusningsreaksjoner, når du tidligere har hatt delirium tremens (akutt forvirring utløst av alkoholabstinens) eller abstinenskramper. Det anbefales også hvis du har samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) og hvis du har avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.
- Avrusning benzodiazepiner, avdeling for rus og avhengighetAvrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.
- Avrusning fra opioider, avdeling for rus og avhengighetPersoner som ønsker avrusning av opioider bør innlegges på institusjon etter anbefaling fra helsedirektoratets retningslinjer for avrusning. Opioider er her brukt som felles betegnelse på preparater/rusmidler som for eksempel heroin, morfin, metadon og buprenorfin.
- Avrusning på institusjon, avdeling for rus og avhengighetAvrusning på institusjon bør vurderes når ett eller flere av følgende forhold er tilstede: Avhengighet av flere rusmidler, injeksjonsbruk, omfattende blandingsmisbruk av flere rusmidler, tidligere komplikasjoner ved avrusning og kompliserende tilstander (som graviditet).
- B4DT - 4-dagers behandling for pasienter med panikklidelser, Ringerike DPSThe Bergen 4-day Treatment (B4DT) ble utviklet ved Haukeland universitetssykehus for behandling av tvangslidelser, men er også tilpasset til bruk for andre psykiske lidelser, slik som panikklidelse og sosial angstlidelse. Behandlingen kalles også for «Concentrated Exposure Therapy» og er utviklet med grunnlag i kjente behandlingsprinsipper som er bevist å fungere. Behandlingen går over fire dager og har svært gode resultater.
- Bakteriell vaginoseDe vanligste symptomene på bakteriell vaginose er rikelig, tyntflytende utflod med vond lukt. Lukten er ofte verre like etter samleie og under menstruasjonen. Svie kan forekomme, men er mindre vanlig.
- Balanseplattform (stabilometri, posturgrafi)En balanseplattform måler hvor stødig du klarer å stå i oppreist stilling samtidig som balansen utfordres på ulike måter. Undersøkelsen kan si noe om balansen din og om risiko for å falle. Balansen påvirkes av mange faktorer, inkludert synet, balanseorganet i øret, følelegemer i sener og ledd samt funksjonen til nervesystemet og muskulatur.
- Barn utsatt for rusmidler i fosterlivetBarn som blir utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet er ofte sårbare og kan få ulike helseproblemer. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med oppfølging og behandling.
- Barnekreft, Drammen sykehusKreft forekommer sjelden hos barn. I Norge får hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år diagnosen kreft. Barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne. Derfor er barnekreft annerledes enn kreft hos voksne.
- Bartholinitt - operasjonBartholinitt er en betennelse i Bartholinkjertlene. Kjertlene ligger på begge sider av skjedeåpningen og er cirka 5 millimeter store. Dersom kjertelutgangen blir tett, kan kjertelen utvide seg og bli på størrelse med en drue eller større.
- Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredesSelv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Det kan være aktuelt med cellegiftbehandling, immunterapi, hormonbehandling eller såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.
- Bekhterev og andre spondyloartritter, Drammen sykehusSpondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne, iridosyklitt.
- BekkenbunnstreningBekkenbotnstrening er effektiv førebygging/behandling av urinlekkasje hos vaksne kvinner. Bekkenbotnstrening har også effekt ved symptom på ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorgan og ved smerter.
- Bekymringsfullt skolefravær og alvorlig funksjonstap hos barn og unge, BUPABarn og unge med bekymringsfullt skolefravær og alvorlig funksjonstap er en pasientgruppe som er vanskelig å definere. Årsakene fremstår ofte sammensatt og utfordrende å utrede poliklinisk, for deretter å plassere inn i en diagnostisk kategori. Det er ofte nødvendig å igangsette tiltak tidlig, parallelt med utredning. Dette skal skje i samarbeid med hjem og skole.
- BenamputasjonAmputasjon av en del av et ben er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.
- Benamputasjon - rehabiliteringTilbudet retter seg til barn, unge og voksne som har gjennomgått benamputasjon. Etter en benamputasjon kan det være behov for tverrfaglig og spesialisert rehabilitering der du kan bli kjent med din nye funksjon, få bistand til å oppnå størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter og mestre en ny livssituasjon.
- Benamputasjon, operasjonAmputasjon av en del av et ben er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.
- Benlengdeforskjell og aksefeil - aksekorreksjon i kneAksekorreksjon og/eller korreksjon av rotasjonsfeilstilling rundt kne, hofte eller ankel gjøres hos barn og voksne for å rette opp feilstillinger i bena. Operasjonen kan korrigere aksefeil som hjul- og kalvbenthet, eller en inn- eller uttåing.
- Benlengdeforskjell og aksefeil - armforlengelse med ekstern fiksatørVed forlengelseskirurgi med ekstern fiksatør forlenger vi et arm-ben ved å montere en forlengelsesskinne til overarmsbenet med fire skruer, deretter kuttes overarmsknokkelen og de to delene trekkes gradvis fra hverandre med en hastighet på ca en mm per dag.
- Benlengdeforskjell og aksefeil - benforkortning med forkortningsosteotomiForkortningsoperasjon kan gjøres hos ungdom og voksne med ulik benlengde, og når det ikke er grunnlag for vekststopp-operasjon eller benforlengelse. Operasjonen gjøres for å oppnå lik benlengde.
- Benlengdeforskjell og aksefeil - benforlengelse med innvendig nagleVed forlengelseskirurgi med margnagle forlenger vi et ben ved hjelp av en nagle som settes på innsiden av benet. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.
- Benlengdeforskjell og aksefeil - benforlengelse med ekstern fiksatørVed forlengelseskirurgi med ekstern fiksatør forlenger vi et ben ved hjelp av et apparat som sitter utenpå benet og er festet til knokkelen din gjennom huden. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.
- Benlengdeforskjell og aksefeil hos barn og ungeDet finnes ulike behandlinger for benlengdeforskjell og aksefeil hos barn og voksne.
- Benmargskreft (myelomatose)Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.
- Benmargsprøve fra hoftekamBeinmargsprøve er en vevsprøve som blir tatt fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse.
- Benskjørhet - intravenøs behandling med zolendronsyre (Aclasta)Zoledronsyre (Zoledronic Acid 5 mg/100 ml®, Aclasta®, Zoledronsyre SUN®) er en medisin som gis inn i blodet. Zoledronsyre styrker skjelettet og bremser videre beintap og risikoen for beinbrudd reduseres. Behandlingen kan bli gitt hos fastlege, privatpraktiserende spesialister, andre legesenter eller i sykehus.
- Benskjørhet - OsteoporoseEt sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.
- Betennelse på hornhinnen, Drammen sykehusBetennelse i hornhinnen skyldes ofte infeksjon med virus, bakterier, parasitter og sopp. Symptomer kan blant annet være nedsatt syn, smerter og lysømfintlighet.
- Bihule og nesepolypper - operasjon, Drammen sykehusOperasjonen skal åpne opp slik at nese og bihuler blir ventilert. Du vil puste bedre med nesen, det blir mindre snørr og slim, presset i bihulene blir mindre og for en del pasienter blir luktesansen bedre. I tillegg får du mindre plager med bihulebetennelser. De fleste vil merke forventet effekt av inngrepet allerede etter 2-4 uker.
- Bihuleoperasjon, Drammen sykehusMålet for operasjonen er å åpne opp slik at nese og bihuler blir ventilert. Du vil puste bedre med nesen, det blir mindre snørr og slim, presset i bihulene blir mindre og for en del pasienter blir luktesansen bedre. I tillegg får du mindre plager med bihulebetennelser. De fleste vil merke forventet effekt av inngrepet allerede etter 2-4 uker.
- Bindevevssykdommer, Drammen sykehusBindevevssykdommer er en gruppe kroniske revmatiske sykdommer som kan gi betennelse i flere av kroppens organer. Systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, Systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (mixed connective tissue disease - MCTD) er alle eksempler på bindevevssykdommer.
- Biologisk behandling ved revmatisk sykdom, Drammen sykehusBiologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Legemidlene kalles "biologiske" fordi slike legemidler er fremstilt fra biologisk materiale, til forskjell fra legemidler som er syntetisk framstilt.
- Biopsi (vevsprøve)Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.
- Bipolar lidelseBipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.
- Bitestikkelbetennelse, Bærum sykehusBitestikkelbetennelse er en betennelse i bitestikkelen. Bitestikkelen omslutter testikkelen inne i pungen.
- Blefarofimose - operasjon, Drammen sykehusBlefarofimose er en medfødte tilstand som er karakterisert ved en liten øyeåpning (øyespalte) og hengende øyelokk. I tillegg til redusert øyeåpning både vertikalt og horisontalt, er det manglende øyelokksfold, endret indre øyevinkel og økt avstand mellom de to indre øyevinkler. Ved mistanke om at synsutviklingen er påvirket kan det være nødvendig å operere på et tidlig tidspunkt.
- Blindtarmbetennelse, Ringerike sykehusBlindtarmen er et lite vedheng som er festet til den første delen av tykktarmen. Her kan matrester eller små forsteinede avføringsklumper sette seg fast, som igjen kan føre til betennelse. Den betente blindtarmen må som regel opereres. Blindtarmbetennelse opptrer oftest hos unge voksne, men kan forekomme i alle aldre.
- Blodfortynnende medisiner - endoskopisk undersøkelseEndoskopi er fellesbetegnelse på undersøkelser hvor man bruker et instrument med lys og kamera i tuppen (endoskop), for å undersøke kroppens hulrom. Endoskopiske undersøkelser kan medføre blødning. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon eller platehemming) er det risiko for at det kan oppstå større blødninger enn normalt. Med noen få unntak, er det ønskelig at du midlertidig slutter med blodfortynnende medisiner før undersøkelsen.
- BlodgivingBlod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis. Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Det finnes ingen erstatning for blod og mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.
- Blodlapp mot spinalhodepinePostspinal hodepine er en hodepine som oppstår etter spinal- eller epiduralbedøvelse, og den kan være svært smertefull. I enkelte tilfeller kan vi sette en blodlapp ved plagsom postspinal hodepine. Dette gjelder spesielt nybakte mødre som skal ta seg av et nyfødt barn.
- Blodpropp - dyp venetromboseDyp venetrombose (DVT) er forårsaket av en blodpropp som oppstår i de dype venene i beina, bekkenet eller armene. DVT behandles med blodfortynnende medikamenter for å hindre ytterligere progresjon av proppen, og for å redusere risikoen for komplikasjoner.
- Blodpropp - lungeemboliLungeemboli forårsakes av en blodpropp som har oppstått i de dype venene i beina eller bekkenet, og som har løsnet og vandret med blodstrømmen. Etter at proppen har satt seg lungekarene blokkerer den strømmen av blod fra hjertet. Lungeemboli er en akutt medisinsk tilstand som krever umiddelbar behandling med blodfortynnende medikamenter. Dersom det oppstår mistanke om lungeemboli henvises pasienten til akuttmottaket på sykehuset for utredning og behandling.
- Blodpropp i øyet (Retinal vene okklusjon), Drammen sykehusBlodsirkulasjonen på netthinnen består av arterier og vener. Arterie fører blod til øyet og vener fører blod fra øyet. Øyebunnen trenger konstant blodforsyning. Når en vene blir blokkert vil dette kunne påvirke synet. Blodet i den blokkerte vene vil bli «stående» og det vil skje en hevelse og det kan oppstå blødninger. Dette vil skade øyebunnen. Hvor i venen dette skjer, vil ha noe å si for hvilken skade det vil gi på synet.
- BlodprøveVed blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
- Blodprøve - arteriell blodgassArteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.
- BlodsukkermålingDet er viktig å måle blodsukkeret for å kunne ha en godt regulert diabetes.
- Blodtapping, Kongsberg sykehusBlodtapping gjennomføres når du har for mye røde blodlegemer (for høy blodprosent) eller for mye jern i blodet (hemokromatose, hemosiderose og porfyri).
- Blodtrykksbehandling ved hjerneslagI akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være forhøyet. Det kan være behov for å senke blodtrykket ditt med medisiner. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse.
- BlodtrykksmålingBlodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.
- Blodtrykksmåling av barn, Drammen sykehusNår du kjenner på din egen puls med en finger, for eksempel på håndleddet, kjenner du at det dunker lett mot fingeren. Det du kjenner er blodtrykket når blodet trykker mot blodåreveggen. Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodårene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket vi måler.
- Blodtrykksregistrering i 24 timerHensikten med testen er å få en status på ditt blodtrykk på dagtid og om natten, under hverdagsaktiviteter og under fysisk aktivitet. Denne testen tar vi for å bekrefte eller utelukke om du har høyt (eller lavt) blodtrykk, eller om det varierer veldig i løpet av døgnet. Ofte bruker vi blodtrykksregistrering i 24 timer hvis vi mistenker at du trenger behandling for høyt blodtrykk (hypertensjon).
- Blodåremisdannelser (vaskulære malformasjoner og hemangiomer) behandling, Drammen sykehus
- BlærekreftBlærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles hovedsakelig med operasjon.
- Blærekreft - operasjon, Cystoporstatektomi (fjerning av prostata og blære)Operasjon for muskelinfiltrerende blærekreft blir gjort med åpen teknikk eller ved kikkhullsoperasjon med operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.
- Blærekreft - Operasjon, TransUrethral Reseksjon av Blære (TUR-B)TURB står for "Transuretral reseksjon av blæretumor", som betyr fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret. TURB blir utført på alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.
- Blærekreft BCG installasjon i blæreUndersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.
- Blæreoperasjon (TURB) - dagkirurgiOperasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.
- Blæreoperasjon (TURB) - innleggelseOperasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.
- BlæretreningBlæretrening og andre tiltak for å bedre toalettvanene kan hjelpe mange.
- Blæretømming med kateter - barn, Drammen sykehusRen intermitterende kateterisering (RIK) er blæretømming med et tynt plastrør som vi kaller kateter. Det er ikke alle barn som klarer å tømme urinblæren selv. Da må de tømme blæren med hjelp av kateter.
- Blæretømming med kateter hos voksneRen intermitterende kateterisering (RIK), også kalt selvkateterisering, er en av de vanligste måtene å behandle blæretømmingsproblemer på. Når man ikke får latt vannet eller har ufullstendig blæretømming, blir mange anbefalt å starte med selvkateterisering. Det innebærer at urinblæren tømmes regelmessig med et glatt, mykt engangskateter som føres inn gjennom urinrøret og inn i blæren.
- Brannskade - behandling av barnBehandling av brannskader hos barn strekker seg fra enkel sårbehandling ved små skader, til omfattende intensivbehandling ved større skader.
- Brannskade - hudtransplantasjon, Bærum sykehusDen vanligste formen for operasjoner ved brannskader er hudtransplantasjoner.
- Brannskade - operasjonStore og dype brannskader gror ikke av seg selv og må som oftest opereres.
- Brannskade - sårstellFrem til en brannskade er grodd vil man ha behov for sårstell. Dette gjelder både om skaden blir operert eller om man blir behandlet uten operasjon. Slike sårstell vil i varierende grad være smertefulle, og ved omfattende skader vil man i begynnelsen ha behov for narkose. Stell og rengjøring av sår hos brannskadde er viktig for å redusere faren for infeksjoner.
- Bronkiektasier hos barn og unge, Drammen sykehusBronkiektasier er en tilstand som føre til økt slim i lungene, langvarig våt hoste, gjentatte luftveisinfeksjoner og noen ganger tung pust. Det finnes behandlinger for bronkiektasier som gjør at du kan fungerer godt.
- BronkoskopiBronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.
- Brudd i albuen hos barnAlbueleddet består av overarmsknokkelen (humerus) og de to underarmsbeina spolbeinet (radius) og albuebeinet (ulna). Ved en bruddskade kan alle tre knoklene være brukket, men som regel er bare en eller to skadet.
- Brudd i albuen hos voksneDet finnes flere behandlinger for deg som er voksen og har fått brudd i albuen.
- Brudd i ankelAnkelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. De fleste ankelbrudd kan behandles med gips/støttesko, men noen brudd gjør ankel-leddet så ustabilt at operasjon kan være nødvendig.
- Brudd i bekken og hofteskålBrudd i hofteskålen forekommer forholdsvis sjeldent. Hos eldre oftest etter fall fra egen høyde, hos yngre etter høyenergiskader. Bruddet blir enten behandlet uten operasjon (konservativt) eller med operasjon avhengig av stillingen i bruddet.
- Brudd i fotenFoten består av 26 knokler og mange forbindelser med ledd. Leddene holdes samlet av kraftige leddbånd, og aktiv funksjon i foten besørges av sener og muskler fra legg og fot. En rekke nerver og blodkar som løper i lengderetningen av foten, forsyner foten med blod, følelse og signaler til fotens finere muskulatur. Fotens anatomi er fininnstilt, og smertefri funksjon er avhengig av minst mulig avvik i denne anatomien.
- Brudd i håndleddHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet.
- Brudd i håndledd - behandling med gipsHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ovenfor eller i selve håndleddet. Bruddet må som oftest settes på plass i riktig stilling før gipsing. I de tilfellene hvor operasjon ikke er nødvendig, vil en gips være tilstrekkelig behandling for håndleddsbruddet. Gipsbehandlingen varer vanligvis i fire til seks uker.
- Brudd i håndledd - operasjon med innvendig plateHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med innvendig plate legges det først på en midlertidig gips, og deretter utføres operasjonen. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.
- Brudd i håndledd - operasjon med pinnerHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med pinner legges det først på en midlertidig gips, og deretter utføres operasjonen.
- Brudd i håndledd - operasjon med utvendig rammeHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med utvendig ramme blir det først lagt på en midlertidig gips. Operasjonen utføres med kontroller etter to og seks uker. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.
- Brudd i håndledd - øvelser etter behandlingDette øvelsesprogrammet er utarbeidet for deg som er operert med innvendig plate etter håndleddsbrudd (volar plate på distal radiusfraktur), men kan også brukes ved andre håndskader. Øvelsene passer fra første dag etter operasjonen. For personene på illustrasjonsbildene i dette øvelsesprogrammet har det gått 2-3 uker etter operasjon med innvendig plate.
- Brudd i kneKneleddet er et av de store leddene i kroppen og skal tåle mye belastning. For at kneet skal fungere best mulig etter et brudd, er det viktig at leddflatene settes korrekt på plass og fikseres. Brudd i kne kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.
- Brudd i leggKnoklene i leggen kan brekke hvis noe treffer den med stor kraft, men også ved en kraftig rotasjon. Knoklene kan brekke hver for seg eller samtidig og på ulike steder. De fleste leggbrudd skjer i forbindelse med sportsaktiviteter eller ved trafikkulykker.
- Brudd i overarmBrudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier: -Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder) -Brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd) -Brudd nederst i overarmen
- Brudd i skulderSkulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd. Dette stiller store krav til både bløtdeler (sener, muskler, leddbånd og nerver) og skulderskjelettet. Bruddskader i skulderen kan omfatte brudd i skulderblad (scapula), kragebein (clavicula) eller øvre del av overarmen (proksimale humerus).
- Brudd i underarmUnderarmen består av to parallelle knokler som avgrenses øverst av albuen og nederst av håndleddet. Brudd i underarmen deles inn i tre kategorier: Øverst i underarmen (ofte albueskader), underarmskaftet (brukne knokler) og nederst i underarmen (vanligvis brudd i håndleddet). I tillegg finnes kombinasjonsskader der en knokkel har brudd og den andre knokkelen har gått ut av ledd, enten ved håndleddet eller i albuen. Ved brudd i underarmen er det derfor viktig å undersøke både albuen og håndleddet.
- Brugada syndrom - flekainid provokasjonstestTesten undersøker hvilken effekt medikamentet Flekainid (natriumkanalblokker) har på de elektriske impulsene i hjertet under en EKG-undersøkelse. Testen blir gjort når det foreligger mistanke om Brugada syndrom.
- Bruskbehandling i kneBruskskader i kneleddet rammer unge mennesker. Skaden er smertefull og har ofte tilsvarende plager som pasienter som venter på kneprotese, men disse pasientene er som oftest 30 år eldre. Behandlingen er utfordrende og det er ingen standard for den beste behandlingen av bruskskader i kneleddet.
- Brystkreft - operasjon, Drammen sykehusOperasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.
- Brystkreft påvisning av vaktpostlymfeknute, Drammen sykehusVed påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, undersøker vi alltid lymfeknutene i armhulen. Dette gjør vi for å undersøke om kreften har spredt seg.
- Brystkreft røntgenmerking, Drammen sykehusNoen ganger kan god- eller ondartete svulster i brystet være plassert på en sånn måte at de ikke kjennes. I slike tilfeller og ved mistanke om brystkreft kan det være nødvendig å legge inn en merketråd eller markør i brystet for å markere brystvev som skal fjernes under en operasjon. I de fleste tilfeller benytter vi ultralyd for å plassere merketråden/markøren riktig. Hvis området ikke er synlig på ultralyd, gjør vi det røntgenveiledet.
- Brystkreft, Drammen sykehusBrystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.
- Brystreduserende operasjon på kvinne, Bærum sykehusUnormalt tunge og store bryst kan føre til økt belastning på nakke og skuldre, og gjøre trening vanskelig. Nakke- og skuldersmerter kan ha en svært sammensatt bakgrunn, og det er dermed ingen garanti for at mindre bryst gir mindre plager.
- Brystreduserende operasjon, mann, Bærum sykehusForstørrede bryster hos menn som skyldes økning i brystkjertelvevets volum, kalles gynekomasti. Tilstanden er vanlig og oftest forbigående, og kan presentere seg like etter fødsel og hos ca 50% av gutter i puberteten. Særlig hos yngre menn eller voksne kan tilstanden være tegn på sykdom.
- Brystrekonstruksjon med brystprotese - sekundær, Bærum sykehusEn sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres et halv til ett år etter brystkreftbehandling. Rekonstruksjon med brystprotese er ofte enklere og raskere, og har som mål å gjenskape form og volum på brystet som er fjernet. Operasjonen er relativt enkel, og gir ikke arr andre steder på kroppen.
- Brystrekonstruksjon med eget vev - sekundær, Bærum sykehusEn sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres ½ - 1 år etter brystkreftbehandling. Å få rekonstruert brystet med eget vev gir ofte det mest naturlige resultatet. Du kan da få rekonstruert brystet med vev fra for eksempel magen, eller bruke hud og fett fra området omkring brystet.
- Brystrekonstruksjon ved brystkreft - direkte rekonstruksjon, Drammen sykehusEn direkte (primær) rekonstruksjon betyr at du blir operert for brystkreft og får rekonstruert et nytt bryst samtidig.
- Brystrekonstruksjon, Bærum sykehusEtter en brystkreftoperasjon kan det være muligheter for å rekonstruere hele eller deler av brystet. Målet er å gjenopprette symmetri med det gjenværende brystet i størrelse og form. Operasjonen foregår enten i forbindelse med operasjonen for brystkreft, eller i en etterfølgende operasjon. Det er flere måter å rekonstruere brystet på.
- Brystsmerter, Bærum sykehusBrystsmerter kan oppstå ved en rekke tilstander. For noen av disse tilstandene er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Ved akutte, sterke og vedvarende brystsmerter bør du derfor ringe 113 (AMK).
- Brystvorterekonstruksjon, Bærum sykehus
- Bukplastikk - omvendt T-snitt etter større vektnedgang, Bærum sykehusHensikten med operasjonen er å fjerne overskudd av hud og fettvev på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang. Vekten må ha vært stabil i to år. Vi benytter vertikal bukplastikk (omvendt T-snitt) der vi ikke får tilstrekkelig hudoppstramming med standard bukplastikk. Dette er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning, men oppstramming av løs hud. Du må oppfylle kriteriene som er satt for å få utført operasjon.
- Bukplastikk, Bærum sykehusHensikten med inngrepet er å fjerne overskudd av hud og fettvev på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang der vekten er stabilisert i to år. Det er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning. Du som pasient må oppfylle våre operasjonskriterier.
- BukspyttkjertelkreftBukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan vi operere. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det er behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.
- BukveggsbrokkLyskebrokk og bukveggsbrokk oppstår på grunn av en feil eller svakhet i bukveggen. Det dannes en brokksekk av bukhinnen som kan inneholde vev eller organer fra bukhulen. Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter og kan lett trykkes inn. Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det tildels kraftige smerter, og du kan oppleve symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller er det nødvendig å operere, og du bør snarest ta kontakt med lege for å bli innlagt på sykehus.
- BøyeseneskadeEvnen til å bøye og strekke fingre og hånd styres av bøye- og strekkesener. En bøyeseneskade innebærer at senen i en skadet finger er helt eller delvis kuttet, som gjør at du ikke kan bøye fingeren.
- Calve Legg PerthesCalve Legg Perthes er en medfødt hoftefeil som normalt opptrer i mellom 3 til 10 års alderen. Sykdommen fører til at lårbeinshodet smuldrer opp på grunn av dårlig blodforsyning til leddet.
- Celleforandringer i livmorhalsHar du har fått påvist celleforandringer i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringer ikke er kreft, men kan hos noen (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikke blir behandlet. Vi kan ikke forutsi hva slags celleforandringer som utvikler seg til kreft. Dette er en prosess som normalt tar lang tid. Alle med uttalte celleforandringer vil få tilbud om behandling.
- CellegiftbehandlingCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
- Cellegiftbehandling i blæren - MitomycinbehandlingMitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de bivirkningene som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.
- Cellegiftbehandling til barn (cytostatika), Drammen sykehusCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades. Derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
- CelleprøveEn celleprøve blir tatt for å undersøke om en svulst er godartet eller ondartet. Når man finner ut hvilken type svulst du har, kan man planlegge behandling. Celleprøven (cytologisk punksjon) innebærer at vi henter ut celler fra svulsten med en tynn nål.
- CFS/ME - kronisk utmattelse hos barn og unge, Drammen sykehusCFS/ME er en tilstand som vi ikke vet årsaken til. Barn og unge med CFS/ME har det til felles at de over lang tid og i betydelig grad har vært svært utmattet. De aller fleste barn og unge med CFS/ME blir mye bedre, og mange blir friske.
- CFS/ME - kronisk utmattelsessyndromCFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati) er en sykdom uten kjent og entydig årsak. Typisk for sykdommen er at alle symptomer forverres etter enhver form for aktivitet utover pasientens tålegrense. Dette kalles PEM (post-exertional malaise). Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av differensialdiagnoser, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett.
- Chrons sykdomCrohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.
- CPAP-behandlingPustestopp under søvn (søvnapné), skyldes trange luftveier i nese og svelg (obstruktiv søvnapné/OSA). Den mest effektive behandlingen er PAP/CPAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats for å etablere gode vaner. Dette innebærer daglig påmontering og rengjøring av utstyret. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.
- CPAP-behandling, barn, Drammen sykehusInformasjon til deg som skal starte med sovemaskin/pustemaskin
- CPAP-hjemmeoppfølgingMange pasienter med obstruktiv søvnapnè trenger å bruke CPAP-maskin om natten. Med digital hjemmeoppfølging kan helsepersonell lese av data fra maskinen, og eventuelt gjøre endringer slik at behandlingen blir så god som mulig.
- CPET (kardiopulmonal anstrengelsestest), Bærum sykehusVed kardiopulmonal belastningsundersøkelse kartlegger vi fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet (på tredemølle). Den viser lungefunksjon, blodtrykksrespons, hjerterytme, oksygeninnhold i blodet, og måler den fysiske formen (maksimalt oksygenopptak).
- Crohns sykdom - operasjonMorbus Crohn er en kronisk betennelsessykdom i mage-tarm-kanalen. Sykdommen kan være flekkvis i hele fordøyelseskanalen, men oppstår oftest i siste del av tynntarmen og kan føre til diaré og vekttap. Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte kan betennelsen forårsake forsnevringer i tarmen som fører til redusert eller manglende passasje. Hos disse pasientene kan kirurgi være nødvendig.
- CTCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av barnCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av hodetCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av lungeneCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av magenCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av nyrer og urinveierCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT-undersøkelse av hjertetModerne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.
- Cystisk fibrose - svettetest, Drammen sykehusVed cystisk fibrose (CF) er saltinnholdet (natrium og klor) forhøyet i svetten. Svettetesten gjøres for å samle svette til analyse av natrium og klor. Slik kan vi bekrefte eller avkrefte diagnosen cystisk fibrose.
- Cystometri av urinblæreCystometri er en undersøkelse av hvordan blæren oppfører seg i lagringsfasen og i tømmefasen.
- CystoskopiCystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men gjør vanligvis ikke vondt.
- Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøretCystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men gjør vanligvis ikke vondt.
- Cystoskopi og defluxbehandling - barn, Drammen sykehusCystoskopi er en undersøkelse av urinblæren med et tynt kikkertinstrument som føres inn i urinblæren via urinrøret. Via dette instrumentet innføres en spesialnål som brukes til å sprøyte inn Deflux ved overgangen mellom urinblære (vesico-) og urinleder (ureteral).
- Cøliakibehandling med glutenfri kost, Drammen sykehusCirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki. Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.
- DaTSCAN - nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen, Drammen sykehusUndersøkelsen gjøres for å kunne vise forandringer i hjernens dopaminaktivitet. Disse forandringene kan oppstå for eksempel ved Parkinsons sykdom. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bildene.
- De Utrolige Årene (DUÅ), BUPADe Utrolige Årene (DUÅ) er et gruppebasert tilbud som er utviklet for å forebygge eller behandle atferdsvansker hos barn. Tilbudet består av en programserie med åtte ulike moduler. Et overordnet mål med programserien er å fremme gode og utviklings- støttende relasjoner mellom barn og nære voksne, samt fremme positive samspill barn imellom. Målgruppen er barn mellom 0 - 12 år.
- Demens - geriatrisk utredningDemens skyldes en rekke sykelige tilstander i hjernen som har det til felles at hjerneceller blir skadet og dør. Personer med demens får intellektuell og følelsesmessig svikt og mister evnen til å utføre hverdagslige gjøremål.
- Demens med lewylegemer (DLB)Demens med lewylegemer (DLB) er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer. Den skiller seg fra andre demenstyper ved symptomer som synshallusinasjoner, søvnforstyrrelser og fysiske symptom som minner om parkinson, som skjelving, stivhet og treghet. Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen.
- Depresjon - veiledet internettbehandling, Klinikk for psykisk helse og rusDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den er kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet, mindre interesse og glede av det en vanligvis liker, og energitap som går ut over hverdagen. Andre symptom på depresjon er søvnvansker, konsentrasjonsvansker, redusert selvtillit, endringer i appetitt, grunnløs skyldfølelse, følelse av å være treg eller rastløs, selvmordstanker, irritasjon, bekymringstendenser.
- Depresjon hos barn og unge, BUPADepresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før. Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller i fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.
- Depresjon hos voksneDepresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.
- Diabetes hos barn, Drammen sykehusDe aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.
- Diabetes makula ødem, Drammen sykehusDiabetes makulaødem kan oppstå i alle faser av diabetes retinopati, som er en sykdom på netthinnen. Ødemet, selve hevelsen, oppstår på grunn av lekkasje i makula (skarpsynområdet i øyet / den gule flekken) og gjør at netthinnen blir tykkere. Lekkasjen kommer av at blodårene er skjøre og brister lett og lekker. Det kan også komme av fettavleiringer i øyebunnen. Diabetes makulaødem er synstruende.
- Diabetes og svangerskapHar du kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet bør du være godt regulert før du blir gravid fordi det forebygger komplikasjoner. De fleste kvinner fortsetter med insulinbehandling i svangerskapet.
- Diabetes type 1Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.
- Diabetes type 2Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at mengden insulin som produseres i bukspyttkjertelen er for liten i forhold til behovet og at insulinet ikke virker så godt som det skal. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 30 år, men også yngre mennesker får den. Forekomsten øker med alderen. Både arv, overvekt og inaktivitet spiller en rolle for utvikling av diabetes type 2.
- Diabetisk fotsår
- Diabetisk retinopati - screening, Drammen sykehusDiabetisk retinopati er en netthinnesykdom forårsaket av diabetes. Regelmessig fotografering av netthinnen er viktig for å oppdage og behandle sykdommen i tide. Ubehandlet kan diabetes retinopati gi redusert syn og i verste fall blindhet.
- Diagnostisk forløp for pasienter med uspesifikke symptomerKreft kan starte med utydelige symptomer som ikke er knyttet til ett spesielt organ. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring ved nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.
- Dialektisk atferdsterapi (DBT) - ungdom, BUPADialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsmetode for deg som strever med selvskading. Mange som selvskader gjør det bare en eller få ganger. Men for andre blir dette en måte å håndtere vanskene på som preger livene deres både på kort og lang sikt. DBT er også nyttig dersom du strever med selvmordstanker eller gjør selvmordsforsøk. All selvskading skal tas på alvor! Det å skade seg over lengre tid kan senke terskelen for hva som oppleves farlig å gjøre mot seg selv, og kan føre til stadig mer alvorlig skade mot egen kropp og eget liv.
- Digital egenregistreringFølg instruksjonene under for å logge inn til sikkert skjema.
- Digital egenregistrering for somatikkenPasienter som blir fulgt opp for fysisk helse (somatikk) i Vestre Viken kan registrere informasjon om eget sykdomsforløp ved å logge inn på en digital nettportal.
- Digital Hjemmeoppfølging av premature – DigiHoppMed DigiHopp ønsker vi å videreføre vårt familiesentrerte fokus ved å tilby familier med prematurfødte barn å være hjemme den siste tiden av oppholdet med telemedisinsk behandling fra Nyfødt intensiv ved Drammen sykehus.
- Diureserenografi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyrene, Drammen sykehusVed diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan barnets nyrer fungerer.
- Diureserenografi, voksen - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyrene, Drammen sykehusVed diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan nyrene dine fungerer.
- Divertikkelsykdom i tarm (divertikulitt)Divertikler er små utposninger på tarmen som finnes hos veldig mange mennesker. I disse lommene kan det samle seg avføring og bakterier, som igjen kan føre til en betennelse.
- DMSA nyrescintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyrene, Drammen sykehusVed DMSA nyrescintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp i nyrene. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin kan vi ta bilder av hvordan det radioaktivt merkede stoffet fordeler seg i barnets nyrer. Ved hjelp av bildene vi tar kan vi vurdere nyrevevet og beregne nyrefunksjonen.
- DMSA nyrescintigrafi, voksen - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan nyrene dine fungerer.
- Dopaminreseptor SPECT - nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen, Drammen sykehusUndersøkelsen gjøres for å skille mellom Parkinsons sykdom (PD) og annen sykdom som er årsak til skjelving og bevegelsesforstyrrelser. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om forandringer i dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bilde.
- Downs syndrom, Drammen sykehusDown syndrom er den vanligste enkeltårsak til psykisk utviklingshemning, og funksjonsforstyrrelsen skyldes et ekstra kromosom 21. Syndromet er like utbredt i alle verdensdeler. Denne kromosomfeilen påvirker barnets utvikling, men graden av vansker varierer mye fra barn til barn.
- Droppfinger - malletfingerDroppfinger/ malletfinger er en vanlig skade som rammer fingerens ytterste ledd. Skaden oppstår ved at senen, som strekker det ytterste leddet og er festet på det ytterste benet, ryker eller løsner.
- Dupuytrens kontrakturVed Dupuytrens kontraktur fortykkes bindevevshinnen i håndflaten og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte "vikingfinger". Årsaken er ukjent, men tilstanden synes ofte å være arvelig .
- Dupuytrens kontraktur - nåletomiVed Dupuytrens kontraktur blir bindevevsflaten i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte "vikingfinger". Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig. Vi behandler det med nåletomi.
- Dupuytrens kontraktur - operasjonVed Dupuytrens kontraktur blir bindevevshinnen i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte «vikingfinger». Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig.
- Dystrofia Myotonika type 1, Drammen sykehusDystrofia Myotonika type 1 er en sjelden arvelig muskelsykdom som gir stivhet i musklene og muskelsvekkelse. Sykdommen er en multisystemsykdom som også vil kunne påvirke øyet, hjertet, hormonsystemet og det sentrale nervesystemet.
- DødfødselNår et barn dør før fødselen, er det en av de største tragediene foreldre kan oppleve. Alle forventningene og planene for en fremtid med det nye familiemedlemmet, blir snudd til sjokk, krise og sorg.
- Døgnbehandling av rusmiddelproblemerTverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling.
- Døgnbehandling psykatriDøgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.
- EEGEEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet ditt, kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Under undersøkelsen gjør vi et videoopptak av deg. Undersøkelsen er helt smertefri.
- EEG for barn, Drammen sykehusEEG er en forkortelse for elektroencefalografi. EEG måler strømmen i hjernen og viser når hjernen en kort stund ikke virker som den skal. Noen sykdommer i hjernen gjør at strømmen blir forstyrret. EEG kan fortelle om du har epilepsi og hvordan epilepsi påvirker hjernen din.
- EgglederkreftEgglederkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alderen. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.
- EggstokkreftEggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.
- Eggstokkreft - operasjonHvis kreftsykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Ofte fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekken og buken. Dette blir gjort for å hindre eventuell spredning av sykdommen.
- EIA-test, barn og ungdom, Drammen sykehusEn EIB-test er en utredning av anstrengelsesutløst astma. Fra 6-7 års alder gjennomføres den som en tredemølletest, mens den for mindre barn utføres som en herjetest som innebærer løping i gang/trapp. Testen viser om astmaen er relatert til fysisk aktivitet.
- EKGEKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.
- EKG-langtidsregistreringVi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter.
- EKG-langtidsregistrering, barn og ungdomVi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter.
- Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos barn og unge, BUPAEksponering med responsprevensjon (ERP) er en effektiv behandlingsmetode ved tvangslidelser. ERP innebærer å eksponere/utsette seg for ubehagelige situasjoner. Ved å øve på dette kan man lære å mestre ubehaget ved å tolerere angsten og la være å utføre tvangshandlinger. Behandlingen forutsetter at du er motivert for dette og blir utført i kombinasjon med kognitiv terapi.
- Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos voksne, Bærum DPSEksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å utsette (eksponere) seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst og endre reaksjonsmønsteret.
- Ektropion (øyelokk vendt utover), Drammen sykehusEktropion er en tilstand der nedre øyelokkskant vender utover. Ektropion forekommer oftest hos eldre på grunn av slapphet i øyelokket, men kan også forekomme ved sykdommer som gjør at ansiktshuden strammer, og ved ansiktslammelse. Ektropion behandles med operasjon. Behandlingen er avhengig av om det er hele eller deler av nedre øyelokk som vender utover.
- Elektrisk brannskadeBrannskader som skyldes elektrisitet kan arte seg på mange ulike måter. Skadene man blir påført kan variere fra det bagatellmessige til livstruende.
- Elektrokonvertering av hjertearytmiAtrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.
- Elektrokonvulsiv terapiElektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.
- Embolisering ved store blødninger fra livmoren, Drammen sykehusEmbolisering utføres oftest for behandling av store blødninger fra livmoren. Blodstrømmen i pulsårene (arteriene) til hele eller deler av livmoren blir blokkert ved hjelp av små partikler som sprøytes inn i blodårene.
- EndetarmsfremfallEndetarmen, sammen med de andre bekkenorganene som livmor og urinblære, holdes oppe og på plass av bekkenbunnens muskler og bindevev. Når disse blir slappe kan for eksempel endetarmen falle ned og ut av analåpningen.
- Endetarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).
- Endetarmskreft - tilbakelegging av tarmVed endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi). Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.
- Endokarditt hos barnBakterievekst i den indre hjertehinnen (bakteriell endokarditt) er en sjelden sykdom som kan inntreffe i både normale og unormale hjerter. Ved visse former for hjertefeil er risikoen for endokarditt større enn ellers. Akutt infeksjon behandles med antibiotika. I noen tilfeller er det nødvendig å operere hjerteklaffen. Endokarditt kan forebygges på flere måter.
- EndometrioseEndometriose kan behandles medikamentelt, eventuelt i kombinasjon med kirurgi. Behandlingen tilpasses individuelt basert på dine symptomer, funn på undersøkelser, tidligere kirurgi, alder og fremtidig barneønske.
- Endometriose - kirurgisk behandlingKirurgisk behandling av endometriose utgjør et stort spekter av operasjoner som i hovedregel bør gjøres med kikkehullskirurgi. De fleste enklere inngrep forgår ved dagkirurgisk og kan utføres på de fleste gynekologiske avdelinger i Norge. Hvis det er mistanke om dyp endometriose anbefaler vi at du henvises til et senter med kompetanse i endometriosekirurgi.
- Endometriose - medikamentell behandlingMålet med medikamentell/hormonell behandling av endometriose er å oppnå symptomlindring med lav dose og minst mulig bivirkninger. Hormonell behandling har ikke vist å bedre fertilitet, behandle endometriomer eller begynnende komplikasjoner av dypt infiltrerende endometriose.
- Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS)Ved endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) kan vi ta celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.
- Endoskopisk fjerning av polypp i endetarmen (ESD)Polypper er utvekster i slimhinnen i tarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Ved endoskopisk fjerning av polypper i endetarmen (ESD) er hensikten å forhindre utvikling av sykdom i polyppen.
- Endoskopisk ultralydEUS (Endoskopisk Ultralyd undersøkelse) er en undersøkelse ved bruk av et tynt, bøyelig instrument, EUS-skop, som føres gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. EUS-skopet har kamera og ultralydprobe som overfører bilder til to skjermer.
- Endoskopisk undersokelse av galleveieneVed ERCP kan vi undersøke om det er sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertelen ved bruk av en bøyelig slange (skop). ERCP-slangen føres inn gjennom munnen, ned gjennom spiserør og magesekken og ned til tolvfingertarmen. Kontrastvæske kan bli satt inn slik at galleveiene vises klart på røntgenskjermen. Vi kan også ta vevsprøver (biopsi) og eventuelt behandle enkelte tilstander.
- Endoskopisk undersøkelse av øvre luftveierEndoskopisk undersøkelse av de øvre luftveiene vil vise om det er noe galt i halsen eller svelget. Vi kan se og undersøke øvre del av nesesvelget, bak i halsen og dypt nede i svelget der hvor strupen sitter. Dersom vi finner noe galt vil vi ofte ta en vevsprøve fra dette området. Undersøkelsen blir ofte tatt opp på video.
- Enteroskopi - nedre ballongNedre ballong-enteroskopi er en undersøkelse av tykk- og tynntarmen. Dette gjøres ved hjelp av et endoskop. Et endoskop er et fingertykt, langt bøyelig instrument med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn via endetarmsåpningen, gjennom tykktarmen og videre opp i tynntarmen. Ved hjelp av en eller to ballonger utenpå endoskopet, kan vi manøvrere oss gjennom store deler av tynntarmen.
- Enteroskopi - øvre ballongØvre ballong-enteroskopi er en undersøkelse av tarmen. Dette gjøres ved hjelp av et endoskop. Et endoskop er et fingertykt, langt bøyelig instrument med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom munnen, ned i spiserøret, forbi magesekken og videre nedover tynntarmen. Ved hjelp av en eller to ballonger utenpå endoskopet, kan vi manøvrere oss gjennom store deler av tynntarmen.
- Entropion (øyelokk vendt innover) - operasjon, Drammen sykehusEntropion er en tilstand hvor øyelokkskanten vender innover slik at øyehårene skraper mot øyet ditt. Når dette skjer, kan det oppstå sår og betennelser på hornhinnen. Entropion forekommer oftest hos eldre og skyldes slapphet i deler av øyelokkets vev. Entropion behandler vi med operasjon.
- EpiduralbedøvelseEpiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.
- EpilepsiEpilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.
- Epilepsi - diagnoseavklaring ved mistanke om epilepsi eller epilepsilignende anfall hos voksne, Drammen sykehusNoen av de som henvises til Spesialsykehuset for epilepsi har ikke epilepsi, men andre anfallslidelser. Gjennom utredning, kartlegging og registrering av anfall, er målet å avklare om anfallene dine er epileptiske eller har en annen årsak, som for eksempel psykogene ikke-epileptiske (PNES).
- Epilepsi - Diagnoseavklaring ved mistanke om epilepsi hos barn og unge, Drammen sykehusDiagnoseavklaring er en utredning ved mistanke om epilepsi, ved en uklar anfallssituasjon eller en uavklart epilepsitype. Målet er å avklare om barnet/ungdommen har epilepsi og klassifisere anfallene for å kunne optimalisere behandling og oppfølging. Innleggelsen varer fra 3-7 dager.
- Epilepsi - digital hjemmeoppfølgingDigital brukerstyrt hjemmeoppfølging er en fleksibel oppfølging for pasienter med en stabil anfallssituasjon, som ikke har behov for fysiske kontroller.
- Epilepsi - førerkortvurdering, Drammen sykehusVed epilepsi eller gjennomgått epileptisk anfall er det lover og regler som regulerer om du oppfyller helsekravene til førerkort. For å vurdere om du oppfyller helsekravene inngår en vurdering av din sykehistorie og gjennomført utredning. Det kan være behov for å gjennomføre en langtids-EEG-registrering.
- Epilepsi - langtidsmonitorering med EEG og video, Drammen sykehusLangtidsmonitorering er en EEG-registrering over flere døgn. EEG-undersøkelse er måling av hjernens elektriske aktivitet. Med EEG-apparater registrerer vi den elektriske aktiviteten ved å feste små, runde elektroder til hodebunnen med en fast og seig salve (elektrodepasta). Fra elektrodene går det ledninger til måleutstyret. Målingene (registreringene) ser vi på dataskjermen som EEG-kurver. Hjerneaktiviteten blir kontinuerlig overvåket og du vil samtidig bli filmet med videokamera som er i rommet. Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvilken type anfall du har og hyppighet av anfall.
- Epilepsi - Medisinsk utredning ved epilepsi for barn og unge, Drammen sykehusMålet er å kartlegge anfallssituasjonen og optimalisere medisinsk behandling for å redusere anfallshyppighet eller oppnå anfallsfrihet med minst mulige bivirkninger av antiepileptika.
- Epilepsi ambulatorisk EEG undersøkelse med bærbart utstyr, Drammen sykehusEEG-undersøkelse er måling av hjernens elektriske aktivitet. Med EEG-apparater registrerer vi den elektriske aktiviteten ved å feste små, runde elektroder til hodebunnen med en fast og seig salve (elektrodepasta). Fra elektrodene går det ledninger til måleutstyret. Målingene (registreringene) ser vi på dataskjermen som EEG-kurver.
- Epilepsi antiepileptisk behandling, Drammen sykehusMedisiner mot epileptiske anfall forebygger og reduserer risikoen for nye anfall. 2/3 av de som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall.
- Epiretinal fibroseMakula, eller den gule flekken som vi ofte sier på norsk, er det området i sentrum av netthinnen som er ansvarlig for skarpsynet. Det er makula vi bruker for å se detaljer og lese. Netthinnen ligger normalt flatt mot innsiden av øyeveggen. Hvis vi får epiretinal fibrose, blir makula rynkete av arrvev (fibrose) som dannes på overflaten av netthinnen (epiretinalt). Synet blir tåkete og bildet vridd slik at rette linjer sees buete. Noen merker knapt forandringene, mens andre kan bli mye plaget.
- ErgospirometriErgospirometri (CPET – cardiopulmonary exercise test) er en undersøkelse som måler oksygenopptak, lungefunksjon og arbeidskapasitet. Testen utføres på ergometersykkel.
- Ergoterapeutisk funksjonsvurderingMed en ergoterapeutisk funksjonsvurdering kartlegger vi hvordan du utfører dine hverdagsaktiviteter i hjem, skole, arbeid og fritid. Funn fra funksjonskartleggingen kan brukes i planlegging av hensiktsmessige tiltak for deg i din hverdag.
- Etterstær etter grå stær (sekundær katarakt)Etter grå stær operasjon oppstår det hos noen en uklarhet i gjenværende linsekapsel uker til måneder. Det kan føre til nedsatt syn. Om det skjer, kan man gjøre laserbehandling av den gjenværende kapselen, der man lager et hull i den uklare kapselen. Da vil man, etter behandlingen, kunne se gjennom dette hullet.
- Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbudFamiliegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du, familien din og en eller to gruppeledere møtes regelmessig i 6-12 måneder. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.
- FamilieterapiFamilieterapi innebærer å jobbe med relasjoner og kommunikasjonen mellom de ulike familiemedlemmer og andre i nettverket, gjennom samtaler og oppgaver. Terapien kan involvere foreldrepar, familier, individuelt og i ulike nettverkssammenhenger. Omfanget av behandlingen varierer ut fra behov.
- Familiær hyperkolesterolemiFamiliær hyperkolesterolemi (FH), en form for arvelig høyt kolesterol, er en tilstand som gir høyt kolesterol i blodet, og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Du kan redusere risikoen betydelig ved å bruke kolesterolsenkende medisiner og ha hjertevennlig kosthold og livsstil.
- FasteFør operasjon eller undersøkelse som krever bedøvelse skal du ofte faste. Faste betyr å ikke spise eller drikke de siste timene før undersøkelsen eller operasjonen. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
- Febril nøytropeniFeber som oppstår på grunn av at antallet hvite blodceller (nøytrofile granulocytter) er lavt, er en vanlig komplikasjon for kreftpasienter som har fått cellegiftbehandling. Dette kaller vi febril nøytropeni.
- Fedme - livstilsendring hos barn og unge, Bærum sykehusLivsstilsbehandling skal hjelpe barn og unge til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og stabilisere vekten over tid. En stor del av livsstilsbehandlingen går ut på å reduserer inntak av kalorier og opprettholde eller øke nivået av fysisk aktivitet. I behandling av barn og unge er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. Det vil ofte bety at også foreldre og søsken må endre litt på sine matvaner og bevege seg litt mer.
- Fedme - livstilssendring hos voksne, Bærum sykehusLivsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.
- Fedme - rehabilitering for voksne, Bærum sykehusBehandlingsmålet for rehabilitering av pasienter med alvorlig fedme er en varig vektreduksjon for å redusere risikoen for fedmerelaterte sykdommer. Rehabiliteringsforløpet har en varighet på inntil 1 år. Tett oppfølging skal bidra til både vektnedgang og vektstabilisering.
- Fedme hos barn og unge, Drammen sykehusFor å vurdere om ditt barn har fedme som er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av fedme er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil.
- Fedme hos voksne, Bærum sykehusFor å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.
- Fedmeoperasjon - gastric bypass, Bærum sykehusPersoner med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Gastric bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om.
- Fedmeoperasjon - gastric sleeve, Bærum sykehusPersoner med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir raskere mett og mindre sulten, ikke at man har koblet ut deler av tarmen. Sleeve-gastrektomi er en type fedmeoperasjon der omtrent 80 prosent av magesekken fjernes. Dette gir magesekken mye mindre volum og du får derfor følelsen av metthet raskere.
- FeNO test, Bærum sykehusDenne lungefunksjonstesten kan gi legen informasjon om astma som ikke kan ses ved tradisjonelle diagnostiske tester.
- Fertilitetsbevarende kirurgi ved livmorhalskreft10 til 15 prosent av kvinner som får livmorhalskreft er fremdeles i fertil alder og har ikke fått barn, eller har ønske om flere barn. Standard behandling for livmorhalskreft innebærer at du ikke har mulighet til å bli gravid etter behandlingen. Ved livmorhalskreft på tidlig stadium og med svulster mindre enn 2 cm kan fertiliteten ofte bevares slik at du kan bli gravid senere.
- Fibromyalgi, Drammen sykehusFibromyalgi er en tilstand karakterisert av langvarige utbredte smerter i muskler og skjelett, samt en følelse av utmattethet uten at man finner tegn til betennelse ved klinisk undersøkelse og blodprøver.
- Fibroscan (Elastografi)
- Finger- og håndbruddBrudd i fingre eller hånd skyldes som regel direkte slag eller fall. Brudd kan også skje hvis hånden eller fingrene blir klemt.
- Fire dagers behandling for angstlidelser og tvangslidelser ved Ringerike DPSThe Bergen 4-day Treatment (B4DT) er en konsentrert eksponeringsbehandling for tvangslidelser, men er også tilpasset til bruk for andre psykiske lidelser, slik som panikklidelse og sosial angstlidelse. Behandlingen går over fire dager og har svært gode resultater.
- Fjerning av cyste på eggstokkEn cyste er en væskefylt blære som kan ses på overflaten av eggstokken. I forbindelse med den normale eggløsningen dannes en rekke mindre cyster (follikkelcyster). Det er også andre årsaker til cystedannelse i eggstokkene.
- Fjerning av deler av mandler i narkose hos barn – tonsillotomi, Drammen sykehusDelvis fjerning av mandlene blir utført for å bedre plassforhold for pasienter som sliter med munnpust, svelgevansker, spisevansker, pustebesvær eller snorking om natten som følge av store mandler.
- Fjerning av falsk mandel (adenotomi)Falske mandler/adenoide vegetasjoner er forstørret lymfevev bakerst i nesa. Slikt vev, som også kalles “polypper“, kan hos småbarn medføre nesetetthet, munnpusting, snorking, pustestopp, dårlig søvn og slitenhet på dagtid. I tillegg kan store falske mandler bidra til at det danner seg væske i mellomøret og dermed redusert hørsel. Ved uttalte plager er behandlingen operasjon.
- Fjerning av føflekkFøflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. De fleste føflekker er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.
- Fjerning av galleblæreVed gallestein eller annen sykdom i galleblæra kan det bli nødvendig å fjerne galleblæra. Den vanligste metoden når man skal fjerne galleblæra er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Fjerning av galleblæra blir gjort enten dagkirurgisk eller ved innleggelse på sykehus.
- Fjerning av halscyste, Drammen sykehusHalscyster og halsfistler er medfødte forandringer forårsaket av en utviklingsforstyrrelse i fosterlivet. Likevel kan av og til halscyster og halsfistler oppdages først i voksen alder. Slike forandringer kan enten være lokalisert midt framme i midtlinjen på halsen (median halscyste) eller foran den skrå halsmuskelen (lateral halscyste). Plasseringen av halscysten er avgjørende for hvordan man planlegger operasjonen.
- Fjerning av livmorslimhinnen (endometrieablasjon)Endometrieablasjon er en behandling mot kraftige menstruasjonsblødninger, vi fjerner livmorslimhinnen.
- Fjerning av livmortapp (konisering), operasjonKonisering vil si at vi fjerner den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringer. Disse celleforandringene sitter oftest ytterst på livmortappen. Når du har fjernet denne ytre delen av livmorhalsen, regner vi med at du er ferdigbehandlet for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlige kontroller i etterkant.
- Fjerning av livmortapp (konisering), polikliniskKonisering vil si at vi fjerner den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringer. Disse celleforandringene sitter oftest ytterst på livmortappen. Når du har fjernet denne ytre delen av livmorhalsen, regner vi med at du er ferdigbehandlet for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlige kontroller i etterkant.
- Fjerning av lymfekjertler ved testikkelkreftVed spredning av testikkelkreft har noen behov for en operasjon kalt retroperitonealt glandeltoilette. Denne operasjonen gjennomføres vanligvis etter fullført cellegiftbehandling. Under operasjonen fjerner vi lymfekjertlene på bakre bukvegg via et snitt på magen. Vi tar også vevsprøver av lymfekjertlene på bakre bukvegg.
- Fjerning av mandler hos voksne (tonsillektomi) ved Drammen sykehusMandlene er lymfatiske organer, som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.
- Fjerning av overskuddshud etter sykelig overvekt, ekstremitet (armer og ben), Bærum sykehusHensikten med inngrepet er å fjerne hud- og fettoverskudd og stramme opp løs hud etter stort vekttap. Vekten må være stabilisert. Vi deler inn i armplastikk som gjelder overskuddshud på overarmer, og lårplastikk gjelder overskuddshud på innsiden av lår.
- Fjerning av slimhinnen i livmoren ved hysteroskopiFjerning av livmorslimhinnen (endometriereseksjon) benyttes ved kraftige blødninger der annen behandling, som medikamenter eller hormonspiral ikke har tilstrekkelig eller ønsket effekt.
- Fjerning av testikkel (orchiektomi) ved testikkelkreftDersom du har en nyoppdaget svulst i testikkelen, må du gjennom en operasjon som vi kaller orchiektomi. Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Operasjonen blir gjort via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse.
- Flerfamiliegruppe med undervisnings- og samtaletilbudFlerfamiliegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du og familien din, andre familier i samme situasjon og to gruppeledere møtes regelmessig i inntil to år. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.
- Flerfamilieterapi, BUPAFlerfamilieterapi er en form for gruppeterapi innen psykisk helsevern, hvor flere familier med barn eller ungdom med psykiske lidelser jobber sammen i grupper.
- FlowmetriFlowmetri er en undersøkelse for deg som kan gjennomføre en viljestyrt vannlating.
- Flowmetri- og resturinbestemmelse, barn, Drammen sykehusEn flowmetri-do er et apparat formet som et toalett eller en stol. Undersøkelsen etterligner en vanlig toalettsituasjon der barnet sitter på dostolen og tisser ned i en trakt med et beger under som samler urinen. Flowmetri-doen er tilkoblet en datamaskin som registrerer målingene.
- For tidlig fødte barn (prematur), Drammen sykehusI Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.
- Forbeygging av fødselsrifterRifter i området mellom vaginalinngangen og endetarmsåpningen (perineum) i forbindelse med fødsel kan påvirke kvinnens helse og psykososiale liv negativt. Derfor er det viktig å forebygge helt eller redusere skade på muskulaturen i bekkenbunnen og rundt endetarmsåpningen.
- Forebyggende cellegiftbehandlingCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle kreftsykdom. Cellegift ødelegger kreftceller, men også friske celler i kan skades. Derfor kan du få mange ulike bivirkninger av cellegift.
- Forebyggende fjerning av bryst, Drammen sykehusBrystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Rundt fem prosent av alle tilfeller av brystkreft skyldes arvelig brystkreftrisiko. I de fleste tilfellene skyldes den arvelige risikoen endringer (mutasjoner) i bestemte gener. Endringer i disse genene gir ofte også øket risiko for eggstokkreft. Personer i familier med opphopning av bryst og/eller eggstokkreft blir derfor tilbudt genetisk rådgivning og eventuell gentesting. Denne pasientgruppen blir anbefalt å foreta forebyggende fjerning av brystene.
- Forebygging og behandling av underernæring ved sykdomNår du er i behandling på sykehus, kan underernæring gjøre at behandlingen du får ikke virker like godt.
- Foreldreprogram for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelse og/eller psykisk utviklingshemmingFormålet med foreldreprogrammet er å styrke og støtte opp om sentrale foreldreferdigheter. Det er spesielt fokus på hvordan foreldreferdighetene endres gjennom å samhandle og oppdra et barn som har vansker innenfor autismespekteret og/eller psykisk utviklingshemming av lett eller moderat grad.
- Forsnevring på halspulsåren - carotisstenose, Drammen sykehusEn forsnevring på halspulsårene kaller vi på fagspråket carotisstenose. En slik forsnevring oppstår ved at fettstoffer og forkalkninger legger seg på innsiden av åreveggen. Dette fører til nedsatt blodstrøm og øker risikoen for at blodpropper dannes og føres til hjernen. Slike blodpropper kan gi symptomer i form av ”drypp” (TIA-anfall) eller hjerneslag. Andre symptomer kan være plutselig innsettende og forbigående blindhet.
- Forstuving, forstrekking og ruptur av ledd og leddbånd i ankel og fotSykdommer og skader i ankelleddet er relativt vanlig, og kan være skader i brusk, sener, inneklemmingstilstander, betennelsestilstander i leddhinne og frie legemer. En kikkhullsoperasjon vil diagnostisere hva som er galt med ankelen og gi mulighet til å behandlet sykdommen/skaden.
- Forstuvning av ankel, råd og øvelserLeddbåndskader i ankelen er en av de hyppigste skadene ved sports- og fritidsaktiviteter. Man kan skade forskjellige båndstrukturer, men i 85 % av tilfellene er det ett eller flere bånd på yttersiden av ankelen som blir skadet.
- Foto av øyebunnen, Drammen sykehusVi gjør undersøkelsen for å lete etter endringer i øyebunnen, endringer som uten behandling kan forverre synet. De fleste som går til jevnlig kontroll, er diabetespasienter.
- Framfall av livmor - operasjonFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye. Operasjonen blir som regel utført via skjeden.
- Framfall av skjede/livmorFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye.
- Frontotemporal demens, Drammen sykehusFrontotemporal demens er en felles betegnelse på demens som skyldes skader i fremre del av hjernen. Det finnes mange varianter av sykdommen, men de har liknende symptomer. Det hyppigste symptomet er endringer i adferd og personlighet. Personen har ingen innsikt i sin egen oppførsel, og er gjerne opptatt av primære behov og bryr seg lite om hvordan væremåten virker på andre.
- Frossen skulderVed frossen skulder (frozen shoulder) oppstår en betennelse i leddhinnen/kapselen i skulderen. Leddhinnen/kapselen blir fortykket og dette gir trange forhold i skulderleddet. Tilstanden kan oppstå uten kjent årsak, etter skade eller operasjon.
- Funksjonsforstyrrelse i det autonome nervesystemet - utredning, Drammen sykehusHensikten med undersøkelsen er å teste om nervene til hjertet, blodkar og svettekjertler fungerer som de skal. Disse nervene er en del av det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet.
- Fysioterapi etter brannskadeFysioterapi er en viktig del av moderne, tverrfaglig brannskadebehandling. Brannskader fører ofte til stram hud som igjen kan føre til stivhet i ledd (såkalte kontrakturer), det vil si nedsatt bevegelighet og funksjon. Fysioterapi kan i stor grad motvirke dette.
- Fysisk trening ved psykiske lidelser, Klinikk for psykisk helse og rusFysisk trening innebærer regelmessig og strukturert styrke- og utholdenhetstrening, med intensitetsnivå og belastning som er tilpasset din fysiske form og hvilken trening du liker. Det anbefales at du trener minst 150 minutter per uke fordelt på 2-3 treningsøkter over en periode på minst 8-12 uker.
- Føde og barselFødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.
- Fødsel av tvillinger/flerlingerEr du gravid med tvillinger/flerlinger bør du føde barna dine på en fødeavdeling som har fødselslege, anestesilege og barnelege tilgjengelig hele døgnet.
- Fødsel i seteleieNår det er barnets sete og / eller fot som ligger nederst i fødselskanalen, og derfor blir den delen som fødes først, kalles dette setefødsel. Om lag 3-4 prosent av alle barn ligger i seteleie ved termin.
- Fødselsrifter med skade på endetarmens lukkemuskelUnder fødselen blir bekkenbunnen strukket og det kan oppstå rifter i huden. Mange fødende får mindre rifter, men i blant kan den fødende få større fødselsrifter. Det kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel.
- Føflekkreft, Bærum sykehusMalignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.
- Galaktosemi, Drammen sykehusGalaktosemi er en sjelden, arvelig stoffskiftesykdom. En medfødt mangel av et enzym (galaktose-1-fosfaturidyltransferase (GALT) hindrer omdanningen av sukkerarten galaktose til sukkerarten glukose. Symptomene starter i nyfødtperioden så snart barnet har begynt å få melk, og blir livstruende dersom galaktose ikke elimineres fra kosten. Behandlingen er en livslang diett uten melkeprodukter.
- GallesteinGallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.
- GalleveiskreftGalleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.
- Ganglion på fotenGanglion er en væskefylt hevelse med hinne rundt som du kan få i føttene og anklene. Ganglion er ufarlig og forsvinner ofte av seg selv. I sjeldne tilfeller trykker ganglionet mot nervene som ligger rundt, eller er uttrykk og symptom på annen sykdom, som slitasjegikt i ledd eller kronisk betennelse i sene og seneskjede.
- Ganglion på håndenGanglion er en til tider øm og væskefylt kul som går ut fra et ledd eller en seneskjede i hånden. De er alltid ufarlige og forsvinner ofte av seg selv. Ganglion sitter ofte på håndryggen, men forekommer også på innsiden av håndleddet og på fingrene. Det er en forholdsvis vanlig tilstand i aldersgruppen 15-50 år, noe oftere hos kvinner.
- Gangtest ved kolsUnder en gangtest måler vi hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i seks minutter. Vi måler oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter testen.
- GastroskopiGastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.
- Gastroskopi med blokkingEt gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Dette fører vi inn gjennom munnen og ned i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen. Ved forsnevring av spiserøret eller tolvfingertarmen kan vi gjøre utblokking ved bruk av ballong eller blokkestaver/pinner for å øke plassforholdene.
- Gastroskopi med innleggelse av stent i spiserør eller tolvfingertarmEt gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Gastroskopet føres inn gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Ved gastroskopi kan vi undersøke om det er sykdom i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm. Ved forsnevring av spiserør eller tolvfingertarm kan vi ved hjelp av gastroskopet legge inn en stent.
- Gastrostomi hos barn, Drammen sykehus
- Gastroøsofageal refluksGastro-øsofageal refluks (GØR) sykdom betyr at mer mageinnhold enn normalt renner tilbake i spiserøret (refluks). Mageinnhold er surt fordi det inneholder saltsyre. Mageinnhold kan komme helt opp i munnen (sure oppstøt, oppkast) eller irritere slimhinnen i spiserøret (halsbrann, smerter bak brystbenet). Hos noen kan mageinnholdet irritere svelget (hoste) eller renne over i luftveiene fra svelget (hoste, luftveisinfeksjoner, pusteproblemer).
- Gastroøsofageal refluks Operasjon med NissenplastikkGastro-øsofageal refluks (GØR) betyr at mer mageinnhold enn normalt renner tilbake i spiserøret (refluks).
- Genetisk testing for arvelig kreftEn gentest kan avdekke om du har en arvelig risiko for kreft. Dersom du har en genfeil som gir økt risiko for kreft, kan du få spesialtilpassede kontroller og tiltak som reduserer din risiko for arvelig kreft eller gjør at vi oppdager kreft på et tidlig stadium.
- Genital herpes behandlingHerpes er en virusinfeksjon og finnes i ulike typer. De vanligste er herpes labialis (leppeherpes eller forkjølelsessår) og herpes genitalis (underlivet) også kalt kjønnsherpes. Mellom 20 og 30 % av den voksne befolkning har genital herpes.
- Genital soppinfeksjon behandlingSoppinfeksjon (candidainfeksjon) i underlivet skyldes en gjærsopp, vanligvis Candida albicans. Det er en meget vanlig infeksjon hos kvinner, og ikke fullt så vanlig hos menn. Soppsporer (soppfrø) finnes naturlig forekommende i magetarmsystemet og i skjeden uten å gi plager. I noen tilfeller kan imidlertid soppen øke i mengde og føre til symptomgivende plager. Dette skyldes vanligvis en ubalanse mellom normal bakterieflora og sopp i underlivet.
- GipsbehandlingGipsbehandling brukes ved beinbrudd, og i noen tilfeller ved skader i muskler, sener og leddbånd.
- GlukosebelastningstestGlukosebelastningstest brukes for å stille diagnosen diabetes. Dette er en undersøkelse der en kontrollerer kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Et blodsukkernivå innenfor normalområdet er viktig for god helse.
- Godartede tyreoidealidelser - behandling med radioaktiv jod, Drammen sykehusRadioaktivt jod tas opp på samme måte som vanlig jod i skjoldbruskkjertelen og gir der en stråleskade. Det vil hemme kjertelens funksjon og få kjertelen til å skrumpe. Hormonproduksjonen etter behandlingen kan bli så lav at du må ta tyroksintabletter. Enkelte vil trenge flere behandlinger med radioaktivt jod.
- GonorébehandlingGonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som skyldes gonokokk-bakterien. Gonoré kan overføres ved all seksuell aktivitet, og er svært smittsomt.
- Gravide - blodpropp før eller i svangerskapetDet er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter, hevelse og smerte i et ben eller akutt tungpust, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
- Gravide og rusmidlerGravide som drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan være i en sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden og virke uheldig på videre utvikling. Vi gir den gravide/foreldrene tilpasset utredning, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.
- Graviditet og røntgenstråling, Drammen sykehusRøntgenundersøkelser brukes for å utrede sykdom eller alvorlige hendelser til tross for at det kan være er forbundet med en lett økt risiko for kreftutvikling senere i livet. Vi gjør røntgenundersøkelser av gravide bare i de tilfellene der det er større fare for mor og fosteret dersom vi ikke får satt korrekt diagnose på mors sykdom.
- Graviditet og svangerskapDe fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.
- Graviditet og svangerskap - blødning sent i svangerskapetBlødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blodblandet utflod et første tegn på at fødselen er nær.
- Graviditet og svangerskap - bånd på livmorhalsen (Cerclage)Cerclage brukes i et forsøk på å forhindre for tidlig fødsel. Cerclage er et bånd som sys rundt livmorhalsen (cervix) for å hindre at den åpner seg. Nytten av cerclage er omdiskutert, og først etter nøye vurdering tilbys denne behandlingen.
- Gruppeterapi i psykisk helsevernGruppeterapi er en behandlingsform som har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot spesifikke mål.
- Grønn stær (glaukom), Drammen sykehusGrønn stær (glaukom) er en kronisk, livslang øyesykdom som er mest vanlig hos voksne over 60 år, men som kan opptre i alle aldre. En sjelden gang kan sykdommen også være medfødt. Glaukom fører til at synsnerven fra øyet til hjernen blir skadet og dette gir utfall i synsfeltet.
- Grønn stær-operasjon (trabekulektomi), Drammen sykehusHvis du har grønn stær, på fagspråket kalt glaukom, er synsnerven skadet. Dersom annen behandling ikke virker, kan kirurgi være aktuelt. Hensikten er da å skape et avløp for væsken (kammervannet) inne i øyet slik at trykket faller. En av operasjonene for å redusere trykket i øyet kalles trabekuletomi.
- Grå stær (katarakt) - operasjon, Drammen sykehusVed grå stær (katarakt) har øyets linse blitt uklar og fører til svekket syn. Den eneste form for behandling er operasjon. Under operasjonen blir linsen fjernet og erstattet med en ny klar linse av kunststoff.
- Gulsott hos nyfødte - lysbehandling, Drammen sykehusMange nyfødte får gulsott etter fødselen, men hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av to uker. Gulsott er enkelt å behandle med lysbehandling hvis det er nødvendig.
- Gynekologisk kreft - kikkhullskirugiGynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved kikkhullskirurgi får du mindre arr på magen, mindre smerter, kortere sykmeldingstid, mindre risiko for sammenvoksinger og kortere liggetid på sykehus etter operasjonen enn ved åpen kirurgi.
- Gynekologisk kreft - åpen kirurgiGynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.
- Gynekologisk undersøkelseGynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.
- Gynekologisk undersøkelse i narkoseGynekologisk undersøkelse i narkose blir brukt både ved utredning av gynekologiske lidelser, og til evaluering av behandling mens den pågår. Ved en slik undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt, og den utføres i gynekologisk leie, på samme måte som når du er til gynekolog.
- Gynekologiske lidelser - åpen bukhuleoperasjonFjerning av hele eller deler av livmoren og/eller cyster og svulster på eggstokken er de vanligste gynekologiske operasjoner som utføres ved åpning av bukveggene. Hvis forandringene er store, gjøres det gjennom et åpent snitt i bukveggen. Ved mindre forandringer gjøres operasjonen vanligvis med kikkhull (laparoskopi).
- Habilitering - autismespekterforstyrrelse hos småbarn, HabiliteringssenteretDet er store individuelle forskjeller med hensyn til barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg som forventet med tanke på samspill med andre mennesker, språkutvikling, læring og sosiale ferdigheter, og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på autismespekterforstyrrelse (ASF).
- Habilitering - vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos voksne med funksjonsnedsettelse, HabiliteringssenteretNår en person med funksjonsnedsettelse har omfattende vansker knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet kan fastlegen henvise til habiliteringstjenesten for voksne. Vi tilbyr utredning, samt veiledning og opplæring om forhold knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet.
- Habilitering ved atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse, HabiliteringssenteretAtferdsvansker, atferdsforstyrrelser eller utfordrende atferd kan forekomme i ulik grad, og årsakene kan være flere og sammensatte. Vanskene kan bestå i selvskading og atferd som gjør at grunnleggende behov som søvn, ernæring og hygiene ikke blir dekket.
- Habilitering ved autismespekterforstyrrelse hos førskolebarn, HabiliteringssenteretEarly Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er en behandlingsform for barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) hvor vi arbeider med utvikling av språk, evne til læring, hverdagsferdigheter, lek og samspill med andre barn og voksne. EIBI har god effekt for en stor gruppe av førskolebarn (1-6 år) med autismespekterforstyrrelse.
- Habilitering ved autismespekterforstyrrelser hos barn og unge, HabiliteringssenteretDet er store individuelle forskjeller med hensyn til barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg som forventet med tanke på samspill med andre mennesker, språkutvikling, læring og sosiale ferdigheter, og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på autismespekterforstyrrelse (ASF).
- Habilitering ved cerebral parese hos barn og unge, HabiliteringssenteretCerebral parese er en varig utviklingsforstyrrelse som skyldes skade som har rammet en umoden hjerne; det vil si en skade som er oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen barnet var 2 år.
- Habilitering ved Downs syndrom hos barn og unge, HabiliteringssenteretDowns syndrom skyldes en medfødt genetisk tilstand. Oftest blir det klart allerede ved fødsel at et barn har Downs syndrom. Tilstanden kan gi vansker på mange områder og det er derfor vanlig at barn og ungdom med Downs syndrom henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved ervervet hjerneskade hos barn og unge, HabiliteringssenteretErvervet hjerneskade hos barn og unge er en skade i hjernen som ikke er medfødt, men som skyldes hendelser etter fødsel.
- Habilitering ved forsinket generell utvikling hos barn og unge, HabiliteringssenteretDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn eller en ungdom ikke utvikler seg slik det er forventet og det vekker bekymring hos foresatte, fastlege, eller andre som kjenner barnet fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet eller ungdommen henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved forsinket motorisk utvikling hos barn og unge, HabiliteringssenteretDet er store individuelle forskjeller i barns bevegelsesutvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg slik det er forventet når det gjelder forflytning og bevegelse/motorikk og det vekker bekymring hos foresatte, fastlegen, fysioterapeuten eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved funksjonstap hos barn og unge, HabiliteringssenteretDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn mister ferdigheter han eller hun allerede har utviklet, eller utviklingen av ferdigheter stopper opp og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan det henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse, HabiliteringssenteretNår et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon som forventet og bekymrer foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehagen eller skolen, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved multifunksjonshemming hos barn og unge, HabiliteringssenteretMultifunksjonshemming innebærer nedsatt funksjon på flere områder. Det kan gjelde bevegelse/motorikk, sansing, kommunikasjon og kognitiv fungering som er evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet i forhold til informasjon fra omgivelsene.
- Habilitering ved muskelsykdommer hos barn og unge, HabiliteringssenteretDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn har en bevegelsesutvikling som går langsomt, har stoppet opp eller går tilbake og bekymrer hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på muskelsykdom.
- Habilitering ved ryggmargsbrokk hos barn og unge, HabiliteringssenteretTidlig i fosterlivet lukkes hjernen og ryggmargen inne av hinner og knokler. Hos enkelte barn er denne lukkingen mangelfull, og de blir født med ryggmargsbrokk (myelomeningocele, MMC). Det kan blant annet medføre lammelser i muskulatur, nedsatt følsomhet i hud, og nedsatt blære- og tarmfunksjon.
- Habilitering ved spastisitet hos barn og unge, HabiliteringssenteretSpastisitet og annen økt muskelspenning (nedenfor velger vi å skrive spastisitet) kan forekomme ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd og kan være plagsomt og smertefullt.
- Habilitering ved spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse, HabiliteringssenteretNår et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegeen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utvikling, HabiliteringssenteretDet finnes et stort antall syndrom som på forskjellige måter påvirker utvikling og funksjon hos barn og unge. De fleste av disse syndromene er sjeldne. Dersom fastlege, foresatte eller andre som kjenner barnet godt mistenker at et barn eller en ungdom har et syndrom, kan legen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved utviklingshemming hos barn og unge, HabiliteringssenteretUtviklingshemming er som regel medfødt og innebærer omfattende lærevansker, og utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Vi graderer diagnosen utviklingshemming som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.
- Habilitering ved vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funksjonsnedsettelser, HabiliteringssenteretNår et barn eller en ungdom med funksjonsnedsettelse har omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet, kan fastlegen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning samt veiledning og opplæring om forhold knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet.
- Hallux Rigidus (stiv stortå), cheilectomi og artrodeseHallux rigidus (stiv stortå) skyldes vanligvis artrose (slitasje) og beinpåleiringer i stortåens grunnledd. Pasienter som blir operert for dette har redusert bevegelighet og smerter. Hensikten med operasjonen er å fjerne forkalkninger langs kanten på leddet (cheilectomi) eller stive av stortåens grunnledd (artrodese).
- Hallux Valgus fotHallux valgus kalles ofte også skjev stortå. Stortåen legger seg utover (vinklet i retning lilletå) og kan ligge over tå nummer to. Tilstanden er svært vanlig og operativ behandling er oftest ikke nødvendig.
- Hammertå fotHammertå eller bøyd tå, er en fotlidelse der en tå inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand som kan gi plager i form av trykk mot sko.
- HemodialyseHemodialyse kan være nødvendig ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, for å fjerne avfallsstoffer og oppsamlet vann som produseres kontinuerlig og som kan være skadelig for kroppen din. Ved hemodialyse (hemo=blod) renser vi blodet ditt 3-4 ganger i uken med et kunstig nyre/dialysefilter og en dialysemaskin. De fleste trenger hemodialyse i 4 timer, og legen bestemmer et program som passer for deg.
- Hemofili (blødersykdom)Hemofili er den mest kjente av de arvelige blødersykdommene. Den er sjelden, arvelig, medfødt og livslang. Sykdommen skyldes en arvelig defekt i aktiviteten av faktor VIII (hemofili A) eller faktor IX (hemofili B) som begge er nødvendige for normal blodlevring (koagulasjon). Sykdommen rammer gutter, men jenter kan være arvebærere.
- HemokromatoseHemokromatose er den vanligste arvelige sykdommen i Norge. Tilstanden gir økt mengde jern i kroppen. Dersom jernoverskuddet blir for stort, er behandlingen årelating - altså regelmessig blodtapping.
- HemoroiderSymptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.
- Hemoroider - operasjonNår egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjonen gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.
- Hemoroider - operasjon HALNår egenbehandling mot hemoroider er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.
- Hemoroider - strikkbehandlingStrikkbehandling av hemoroider er et velprøvd og godt valg ved behandling av mindre hemoroider. Behandlingen utføres ofte samtidig som du er til undersøkelse på poliklinikk.
- Hengende øyelokkHengende øyelokk er en tilstand der det øvre øyelokket henger ned. Tilstanden kan skyldes slapphet i huden (dermato blepharochalasis) eller svakhet/nerveskade i øyelokkmuskelen (ptose). Dersom øyelokket henger så mye at det blir vanskelig å se, kan det bli aktuelt å operere.
- Hengende øyelokk - operasjonHar du hengende øvre øyelokk som innskrenker synsfeltet, kan du få utført ptosekirurgi.
- Hepatitt B kroniskHepatitt B er en kronisk virusinfeksjon som du aldri kan bli kvitt hundre prosent. Selv om du får behandling, slik at vi ikke kan påvise hepatitt B virus i blodet ditt, vil det alltid finnes litt hepatitt B virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. All hepatitt B behandling blir derfor en form for supprimerende behandling. De fleste med kronisk hepatitt B infeksjon har ikke behov for slik behandling.
- Hepatitt CHepatitt C er et virus som ofte lager en "kronisk" infeksjon i leveren etter at man er smittet, men finnes i flere varianter (genotyper). Behandlingen er blitt betydelig bedre de siste årene, med mye mer effektive medisiner enn tidligere. De nye medisinene fjerner viruset fra kroppen hos de aller fleste.
- HIV - forebyggendebehandling PrEP (preeksponeringsprofylakse)Personer med høy risiko for hivsmitte kan få tilbud om forebyggende PrEP-behandling. I Norge er de fleste som mottar PrEP menn og transmenn som har sex med menn (msm), men behandlingen kan være aktuell for alle med økt risiko for hivsmitte.
- HIV-behandlingHIV er en kronisk virusinfeksjon som angriper en spesiell type hvite blodlegemer (CD4‐celler). CD4‐cellene infiseres og dør, og dette fører etter hvert til dårligere immunforsvar. Dårligere immunforsvar vil si at kroppen har dårligere forsvar mot ulike sykdommer. Ut i fra det vi vet i dag, kommer den som er smittet med hiv til å bære på viruset resten av livet.
- Hjernehinneblødning, Drammen sykehusEn hjernehinneblødning oppstår når en utposning (aneurysme) på en pulsåre i hodet sprekker. Disse arteriene forløper i væskerommet mellom hjernehinner og blødningen kalles derfor også hjernehinneblødning.
- Hjernekreft, Drammen sykehusÅ være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten.
- Hjernerystelse hos barn, Drammen sykehusVed alvorlig ulykke eller mistanke om at hodeskaden er alvorlig, legges barnet på intensiv eller postoperativ de første timene eller dagene før det flyttes til sengepost. Ved mindre skader/kort bevissthetstap, observeres barnet på sengepost med hyppig tilsyn av sykepleier i ca et døgn etter skadetidspunkt.
- Hjernescintigrafi - nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen, Drammen sykehusDenne undersøkelsen viser blodgjennomstrømmingen i hjernen. Undersøkelsen brukes gjerne som en del av utredningen for demenssykdommer. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om blodgjennomstrømningen i hjernen. Deretter tar et såkalt gammakamera eller en SPECT/CT bilder av hodet.
- HjerneslagDet er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
- Hjerneslag- rehabiliteringHjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.
- Hjertekateterisering, Drammen sykehusHjertekateterisering er en undersøkelse der vi måler blodtrykket på høyre side av hjertet og i blodårene i lungene. Samtidig tar vi blodprøver fra ulike steder i hjertet. Undersøkelsen gjøres for å vurdere hjertets funksjon. Du er våken hele tiden.
- Hjerterehabilitering, Ringerike sykehusHar du fått påvist kransåresykdom, etablert hjertesvikt, operert inn en pacemaker eller hjertestarter, eller gjennomgått hjerteoperasjon er trening en viktig del av behandlingen.
- Hjerterytmeforstyrrelser, Bærum sykehusHjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans.
- Hjerterytmeovervåker (ILR), Bærum sykehusEn langtids-hjerterytmeovervåker (ILR) opereres inn under huden din for å overvåke (monitorere) og gjøre opptak av hjerterytmen din. Dette inkluderer langsom puls, pauser og rask puls. Du får også med en tilhørende aktivator som du kan aktivere selv når du kjenner symptomer på unormal hjerterytme.
- HjertestartekontrollDu skal kontrollere hjertestarteren (ICD) regelmessig på det behandlingsstedet du tilhører. En til to kontroller i året er vanlig. Da vil legen kontrollere batteriet og teste ledningene på hjertestarteren.
- Hjertestarterinnleggelse, Drammen sykehusHjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans.
- HjertesviktHjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpeevne er redusert. Symptomene er redusert pumpekraft (slitenhet, dårlig fysisk yteevne), men også at hjertet ikke «tar unna» blod fort nok, slik at lungene blir væskefylte og tunge å puste med. Kroppen reagerer med blant annet å holde tilbake væske, noe som igjen medfører hevelser. Behandlingen tar sikte på å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer.
- Hjertesvikt - hjemmeoppfølging, Drammen sykehusI et nystartet forskningsprosjekt blir pasienter med hjertesvikt tilfeldig valgt ut til å bli fulgt opp hjemme. Noen ganger i måneden skal pasientene registrere helsetilstanden sin digitalt, og de slipper å dra til sykehuset.
- Hjertesvikt - livsstilsbehandlingBehandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre. Eventuelle tilleggssykdommer må også behandles. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgi/mindre inngrep ved hjelp av kateter. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
- Hjertesvikt - medikamentell behandlingBehandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep. Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
- Hjertevurdering av kreftpasienterI vurderingen går vi gjennom forebygging, oppfølging og behandling av hjertebivirkninger på bakgrunn av kreftbehandlingen.
- Hode- og halskreft, Drammen sykehusHode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.
- Hodeimpulstest (HIT)Hodeimpulstest (HIT) er en metode for å undersøke hvordan balanseorganet og balansenerven fungerer.
- Hodepine, Drammen sykehusHodepine er et svært vanlig symptom. Som oftest er hodepinen ufarlig, og det påvises ingen underliggende sykdom. Type behandling avhenger av diagnose.
- Hodeskade - alvorlig traumatisk skadeAlvorlig hodeskade ser man etter et kraftig slag mot hodet der det inntreffer indre skader som påvirker hjernen. Pasientene er i redusert bevissthet etter skaden, og vil som ofteste trenge operasjon og intensivbehandling i akuttfasen.
- HofteartroseArtrose i hoften er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i hoften. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi.
- Hofteartrose - ikke kirurgisk behandlingArtrose i hoften er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i hoften. Det finnes flere muligheter for behandling, men i første omgang er det ikke-kirurgiske tiltak som er aktuelle.
- HoftebruddHoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Behandlingen er i dag utelukkende operasjon. Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Hoftebrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er høy (rundt 80 år).
- HoftebruddsoperasjonHoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.
- HofteleddsdysplasiMedfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskålen er steilere og grunnere enn normalt. Leddhodet på lårbeinet får mindre støtte og selve leddet blir ustabilt. Dette kan føre til at leddhodet glir ut av leddskålen (hofteleddsluksasjon), og hoften er vil da være ute av ledd. Hofteleddsdysplasi også disponerer også for tidlig utvikling av slitasjeav hofteleddet.
- HofteproteseoperasjonEn hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
- Hofteproteseoperasjon - revisjonEn revisjonsoperasjon innebærer at man skifter eller fjerner deler av eller hele hofteprotesen. Dette kan være nødvendig ved ulike problemer med protesen, for eksempel at protesen har løsnet fra beinet, slitasje av protesematerialene, infeksjon eller hvis protesen går ut av ledd.
- Hofteproteseoperasjon øvelser lateral tilgang
- Hofteproteseoperasjon, Bærum sykehusEn hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
- Hostemaskin Cough assist, Bærum sykehusHostemaskin brukes hos pasienter som har problemer med å få opp slim fra luftveiene fordi de har akutt eller kronisk nedsatt hostekraft. Maskinen kobles til munn/nesemaske, og hjelper til å gi en dyp innpust etterfulgt av en utpust. Den raske endringen fra innpust til utpust etterligner normal hoste og bidrar til å få slim opp fra luftveiene.
- HudbiopsiVed hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Prøven sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.
- HudkreftHudkreft er en samlebetegnelse og omfatter flere undergrupper. Denne informasjonen omtaler de vanligste formene for hudkreft; Basalcellekreft og plateepitelkreft. Føflekkreft er også en type hudkreft, men omtales separat.
- Hudsvulst - operasjonI forbindelse med undersøkelse og behandling på sykehuset kan det være aktuelt med kirurgisk fjerning eller prøvetaking av svulster eller utslett. Det skjer ved en liten operasjon der et hudområde blir fjernet. Fjerning av mindre hudforandringer går raskt, og påvirker vanligvis ikke evne til å bevege seg vanlig eller kjøre bil etterpå.
- HudtransplantasjonEn hudtransplantasjon innebærer at frisk hud fra et område på kroppen flyttes til et område med manglende hud, for eksempel en brannskade, en stor sårflate/stort sår etter en ulykke eller en infeksjon, eller et sted der hud og vev er fjernet i forbindelse med kreftkirurgi. For at vi kan gjøre en hudtransplantasjon må såret ikke blottlegge beinvev, sener eller nerver.
- Hull i neseskilleveggen - septumperforasjon, Drammen sykehusHullet i neseskilleveggen lukkes vanligvis ved en operasjon i narkose. Man frigjør slimhinne rundt hullet og trekker den frem slik at den dekker hullet. Deretter syr man kantene av slimhinnen sammen. Noen ganger er det nødvendig å legge inn ekstra brusk fra øret. For å stabilisere og hindre blødning, legger man inn silikonplater i nesen. De sys fast og tas ut etter 2-3 uker. For å hindre infeksjon blir det gitt en antibiotikakur. Noen ganger velger man å sette inn en silikonknapp istedenfor operasjon.
- Hull på trommehinnen - operasjon, Drammen sykehusHull i trommehinnen kan oppstå etter ørebetennelse, skader, eller etter behandling med ventilasjonsrør (dren). Hull som ikke gror kan lukkes kirurgisk.
- Hvordan hjelpe barnet ditt ved smertefulle undersøkelser og behandlinger, Drammen sykehusAlle barn vil i løpet av oppveksten gjennomgå forskjellige undersøkelser og behandlinger, for eksempel å få vaksine, behandle sår eller å ta blodprøve. Hvis barnet ditt har en sykdom, må det kanskje gjennomgå flere undersøkelser og behandlinger som kan være smertefulle og/eller som fremkaller angst både hos foreldre og barn. Her får du noen råd som kan være med på å gjøre slike situasjoner mindre smertefulle og angstfremkallende.
- Hypersomnier, Drammen sykehusHypersomni betyr økt søvn eller økt søvnbehov. Pasientene med hypersomni plages med store problemer med å holde seg våken i situasjoner hvor andre mennesker ikke synes det er vanskelig. Den mest kjente hypersomnien er narkolepsi. En annen viktig hypersomni er idiopatisk hypersomni.
- Hypertriglyseridemi - høy verdi av triglyseriderHypertriglyseridemi er en tilstand med for høy verdi av triglyserider i blodet. Triglyserider er fettstoffer som sirkulerer i blodet. Triglyserider utgjør hoveddelen av fettet i kostholdet vårt.
- HypofyseadenomEt hypofyseadenom er en godartet svulst i hypofysen. Hypofysen er plassert under hjernen, bak øynene, og er forbundet med hjernen gjennom hypofysestilken. Hypofysen regulerer en rekke hormoner i kroppen. Vi skiller mellom hypofyseadenomer, som lager hormoner og de som er ikke-hormonproduserende. Antall nye tilfeller av hypofyseadenom er ca. 4 per 100 000 innbygger per år. Ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer utgjør ca. 50 % av disse.
- Hypofyseadenom - utredningHypofyseadenomer påvises vanligvis ved MR undersøkelse, eventuelt også CT. Dersom adenomet ligger nær synsnervekrysningen, gjøres det undersøkelse av syn og synsfelt hos øyelege. Det blir tatt blodprøver om morgenen.
- HypofysesviktbehandlingHypofysesvikt kan være medfødt, men oppstår oftest som en følge av hypofyseadenomer (godartet svulst i hypofysen) eller behandlingen av svulstene (oftest kirurgi). Andre sjeldne sykdommer kan også gi hypofysesvikt. Behandlingen gis for å erstatte de hormonelle manglene som oppstår når hypofysen svikter.
- Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreftÅ fjerne hele livmoren blir kalt for en hysterektomi. Livmoren kan fjernes med kikkhullsoperasjon (laparoskopi), eller åpen kirurgi (laparotomi).
- Hysteroskopi - polikliniskHysteroskopi betyr å se inn i livmorhulen. Det utføres både for å vurdere livmorhulen og eventuelt samtidig ta en vevsprøve (biopsi) eller fjerne små forandringer eller fremmedlegemer (som polypper, muskelknuter, skillevegg i livmoren, hormonspiral, arrvev etc).
- Hørselscreening hos nyfødteVi tester hørselen til alle nyfødte for å kunne oppdage et eventuelt medfødt hørselstap så tidlig som mulig, og da kunne sette i gang hjelpetiltak så raskt som mulig.
- HørselstestEn høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.
- Hørselstest - oppfølging etter hørselcreening hos nyfødte, Drammen sykehusAlle nyfødte i Norge hørselscreenes. Dersom testen ikke er godkjent, henviser vi barnet til hørselssentral for videre oppfølgning.
- Hørselstest hos barn, Drammen sykehusValg av testmetoder ved utredning av hørselstap hos barn er avhengig av barnets alder og evne til å samarbeide. Det kan være aktuelt å benytte flere tester for å komme fram til et ønsket resultat.
- Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte, Bærum sykehusBlodcellene som dannes i benmargen (hvite og røde blodlegemer og blodplater) er veldig følsomme for cellegiftbehandling. Derfor kan vi vanligvis ikke gi større doser enn det benmargscellene kan tåle, selv om det i mange tilfeller ville være ønskelig å gi høyere doser for å få bedre effekt på kreftsykdommen.
- Høyt blodtrykkHøyt blodtrykk (hypertensjon) er en svært vanlig tilstand, som er vanligere jo eldre man blir. Høyt blodtrykk øker risikoen for hjertesykdom, hjerneslag og nyresykdom. De fleste med høyt blodtrykk blir behandlet av fastlegen, men hos enkelte kan det være aktuelt å bli henvist til spesialist.
- Håndleddsbrudd - øvelser under og etter behandlingDette øvelsesprogrammet er utarbeidet for deg som er operert med innvendig plate etter håndleddsbrudd (volar plate på distal radiusfraktur), men kan også brukes ved andre håndskader. Øvelsene passer fra første dag etter operasjonen. For personene på illustrasjonsbildene i dette øvelsesprogrammet har det gått 2-3 uker etter operasjon med innvendig plate.
- Håndleddsbrudd hos barn og ungeBrudd i håndleddet er en vanlig bruddtype hos barn. Ung knokkel er fortsatt myk og meget tøyelig, noe som gjør at den ofte bare brekker på den ene siden.
- Igangsetting av fødselIgangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
- Immundempende behandling ved autoimmun sykdomSystemisk vaskulitt er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar angriper egne celler. Systemisk vaskulitt behandles med immundempende behandling, ofte infusjoner.
- Immunologisk trombocytopeni (ITP) behandlingImmunologisk trombocytopeni kan gi små hudblødninger eller store blåmerker, som oppstår uten noen kjent skade. Årsaken er redusert mengde blodplater. Formålet med behandlingen er å øke trombocytt‐tallet så mye at eventuelle blødninger stanser eller forebygges.
- ImmunterapiImmunterapi påvirker immunsystemet til å angripe kreftcellene og er en viktig del av behandlingen for flere kreftformer.
- ImurelbehandlingDersom du har en betennelsessykdom i tarmen, kan det være du skal starte behandling med azathioprin (imurel).
- Infeksjon i proteseHvert år får vel 10 000 nordmenn en hofteprotese på grunn av et slitt eller ødelagt hofteledd eller på grunn av hoftebrudd. Opptil to prosent av de som får innsatt en hofteprotese rammes av infeksjon etter proteseoperasjonen. De mest utsatte er de med svekket immunforsvar, eldre personer med mange tilleggssykdommer, og de med stor under- eller overvekt.
- Infeksjon på hjerteklaff (Infeksiøs endokarditt)Hjertet har fire hjerteklaffer, to på venstre og to på høyre side av hjertet. Infeksiøs endokarditt er en infeksjon som rammer en av hjerteklaffene. Sykdommen oppstår ved at pasienten av ulike årsaker har fått bakterier i blodbanen, og at disse bakteriene fester seg på de indre delene av hjertet. Infeksjonen kan gjøre stor skade på især hjerteklaffene, men kan også spres til andre deler av kroppen.
- Inflammatoriske leddsykdommer, Drammen sykehusInflammatoriske (betennelsesaktige) rygg- og leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ett eller flere av kroppens ledd og/eller ryggsøyle. Dette er autoimmune systemiske sykdommer som blant annet kan medføre hevelse og smerter i leddene og på sikt skade leddbrusk og bensubstans. Sykdomsutvikling kan også medføre at andre organer, som øyne, lunge, tarm eller hud, blir påvirket.
- Infliximab behandlingInfliximab er biologisk medisin som blokkerer proteinet TNF-alfa og motvirker dermed betennelsesprossen i kroppen. Medikamentet blir blant annet brukt mot psoriasis, psoriasisartritt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, ankyloserende spondylitt og revmatoid artritt. Effekten kan komme relativt raskt, ofte i løpet av 2-4 uker.
- Infusjonsbehandling med zoledronsyreNoen pasientgrupper som er behandlet for brystkreft og er over 55 år får tilbud om behandling med Zometa. Behandlingen gis hver 6. måned, i vanligvis 5 år. Første behandling skal normalt sett gis innen 6 måneder etter brystkreftoperasjon.
- Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehus, Drammen sykehusInhalasjonsbehandling blir gitt til pasienter med pustebesvær. Ved inhalasjon med forstøver kommer damp med medisiner eller saltvann ned i luftveiene. Virkningen inntrer raskt og gjør det enklere å puste.
- Inngrodd tåneglInngrodd tånegl rammer ofte neglen på stortåen og kan føre til en lokal smertefull hevelse, ofte med infeksjon.
- Innlegging eller skifte av stent i urinlederHvis du har et trangt område i urinlederen, kan dette hindre at urinen passerer fra nyren til urinblæren. Det kan blokkes opp innvendig med et kateter eller en ballong ført opp gjennom urinrøret. En stent, et innvendig plastrør, vil sikre at urinen renner fra nyrene til urinblæren.
- Innsetting av gullmarkører i prostataVi markerer prostata med gullkorn under strålebehandling. Gull ses veldig tydelig på røntgenbilder, så gullmarkørene gjør det mulig å bestråle mer nøyaktig og minsker stråleskade på det omkringliggende vevet.
- Interpersonlig terapiInterpersonlig terapi er en behandlingsmetode som skal å hjelpe pasienter å mestre mellommenneskelige vansker på en tilfredsstillende måte. Målet er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov, og terapien har elementer fra psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.
- Interstitiell lungesykdom hos barn og unge, Drammen sykehusInterstitiell lungesykdom er en gruppe av sjeldne lungesykdommer. De betegnes ofte som ChILD som står for «Children’s interstital and diffuse lung disease». Det kalles interstitiell lungesykdom fordi den delen av lungevevet som ofte er mest skadet heter interstitiet. Interstitiet er vevet rundt lungeblærene (alveolene) der oksygen tas opp i blodet.
- Intravitreal injeksjon, Drammen sykehusIntravitreal injeksjon (IVI) er en sprøyte med en liten dose legemiddel, som settes direkte i øyet.
- IntubasjonVed intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin).
- Invasiv ventilasjon - TrakeostomiInvasiv ventilasjon er respiratorbehandling tilsluttet trakeostomi. Trakeostomi er et inngrep der det blir laget et hull på halsen inn i luftrøret slik at du kan trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Vi gjør dette når det er behov for mekanisk pustestøtte størstedelen av døgnet.
- Irritabel tarm syndrom (IBS)Irritabel tarm er en sykdom som oftest kan utredes fullt ut hos fastlegen. Hvis fastlegen finner spesiell grunn til å utelukke annen sykdom som årsak til symptomene dine, kan han/hun velge å henvise videre til utredning hos spesialist.
- Jernbehandling - intravenøsDersom du ikke klarer å ta opp nok jern gjennom kosten eller jerntilskudd, kan du få jern intravenøst.
- Kalorisk prøveKalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.
- Kapillaroskopi, Drammen sykehusKapillaroskopi er en metode for å undersøke de minste blodårene i neglesengene (kapillarer). Til dette bruker vi et mikroskop, et såkalt videokapillaroskop. Bildene blir vist på en skjerm og overført til en datamaskin slik at vi kan lagre dem for senere sammenligning.
- Kapselendoskopi av tynntarm, Bærum sykehusVed kapselendoskopi kan vi undersøke om det er sykdommer i tynntarmen. Det er vanligst ved mistanke om blødning der andre undersøkelser ikke har gitt noen god forklaring. Du svelger en kapsel med innebygd kamera. Den er ca. 11 x 26 mm. Kapselen passerer gjennom hele tynntarmen mens kameraet tar over 50 000 bilder. Undersøkelsen varer i 12 timer og bildene lagres i en bildeboks som du bærer på deg.
- KarpatunnelsyndromKarpaltunnelsyndrom gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hånd og fingre, ofte sammen med smerter og redusert kraft. Det kommer av at medianusnerven, som går sammen med bøyesenene til fingrene i en felles tunnel, kommer i klem.
- Kateter - generell innleggingMange pasienter har behov for langtids intravenøse katetre for å få medisiner og/eller ernæring. Disse legges som oftest inn av anestesilege, i en operasjonsavdeling.
- KeisersnittKeisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.
- Keratoconus, Drammen sykehusKollagen kryss-binding (på engelsk Collagen cross-linking, forkortes CXL) benyttes oftest ved keratokonus. Dette er en tilstand der hornhinnen har en mer spiss form enn vanlig. Dersom tilstanden tiltar (progredierer), kan kryss-binding ofte stoppe videre utvikling.
- Kikkhullsoperasjon i ankel, Drammen sykehusSykdommer og skader i ankelleddet kan være skader i brusk, sener, inneklemmingstilstander, betennelse i leddhinne og frie legemer. En kikkhullsoperasjon vil gi svar på hva som er galt med ankelen og gi mulighet til å behandlet sykdommen eller skaden.
- Kirurgisk behandling av brystkreft, Drammen sykehusOperasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.
- Kirurgisk inngrep i håndenHånden består av mange små knokler med flere små ledd og leddbånd i mellom. I tillegg finnes det flere sener, små muskler, nerver og blodårer i hånden man kan få skader i, og kan trenge behandling for. Målet med operasjonen er avhengig av tilstanden du opereres for. Det kan være gjenoppretting av håndens strukturer, spalting av leddbånd eller seneskjeder, fjerning av knokler eller avstivning av ledd.
- Kirurgiske inngrep i hudenI forbindelse med undersøkelse og behandling kan det være aktuelt med kirurgisk fjerning eller prøvetaking for å avklare diagnosen og behandle tilstanden. Det skjer ved en liten operasjon der et hudområde blir fjernet. Fjerning gjøres i lokalbedøvelse.
- Kjønnsinkongruens - barn og unge under 18 år, BUPADen medisinske diagnosen kjønnsinkongruens beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitetsopplevelse ikke samsvarer med det kjønn som ble tildelt ved fødsel. Ofte har personen samtidig kjønnsdysfori, som defineres som et ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn og personens egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke stemmer overens.
- KlamydiabehandlingKlamydia forårsakes av Chlamydia trachomatis, den vanligste seksuelt overførte bakterien i Norge. Bakterien smitter ved direkte slimhinnekontakt og kan føre til betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- Klinisk nevrologisk undersøkelse, Drammen sykehusEn klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.
- Klumpfot, Drammen sykehusKlumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.
- KneartroseArtrose i kneet er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i kneet. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi.
- KneproteseoperasjonEn kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.
- Kneproteseoperasjon - revisjonFørste gang man setter inn en kneprotese, kalles det en primær kneprotese. Kneprotese er aktuelt for personer med slitasje og skader i kne. Målet med kneproteseoperasjon er å lindre smerter og forbedre funksjonen i kneet. 90 prosent av kneproteser holder i minst 10 år. Dersom en kneprotese ikke lenger fungerer tilfredsstillende, kan det være aktuelt å skifte protesen. Dette kan gjøres ved å bytte ut hele protesen eller deler av den. En slik protesebytteoperasjon, også kalt revisjonsoperasjon, er naturlig nok mer omfattende enn den første (primære) proteseoperasjonen.
- Kneproteseoperasjon - øvelserDet er viktig å komme i gang med aktivitet tidligst mulig etter operasjonen for å forebygge komplikasjoner og få god bevegelighet i leddet. Det er ingen restriksjoner når du har fått protese i kneleddet, men det er viktig med en god balanse mellom aktivitet og hvile, slik at du i størst mulig grad forebygger hevelse.
- Kneskål - ustabilUstabil kneskål er nesten alltid forårsaket av at kneskålen har vært ute av ledd. Når dette skjer, vil man oppleve at kneskålen glipper ut over utsiden av kneet når man er i aktivitet. Når kneskålen glipper ut av ledd, vil de stabiliserende strukturene på innsiden av kneet ofte ryke.
- Kneskål ute av leddKneskålen kan slås ut av ledd ved en vridning eller et direkte slag (traume). Hos noen kan det være et gjentagende problem der kneskålen glir ut av ledd ved bevegelser som vanligvis ikke er problematiske (såkalt kronisk eller habituell dislokasjon av patella). Kneskålen glir alltid ut mot utsiden av kneet (lateralt). Problemet oppstår ofte i barndommen eller ung alder. Mange får langvarige kneproblemer, og vanskeligheter med å delta i sport, spesielt ballidrett med mange plutselige og brå bevegelser.
- Kognitiv miljøterapiKognitiv miljøterapi er en behandlingsform som handler om å starte en endringsprosess av fastlåste tankemønster hos personer som er innlagt, der man sammen med miljøpersonalet finner nye og mer hensiktsmessige måter å mestre hverdagen på.
- Kognitiv terapiGrunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.
- Kognitiv terapi hos barn og unge, BUPAGrunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at vi sammen ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på.
- KoloskopiKoloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.
- Kolposkopi med vevsprøveKolposkopi med vevsprøve gjøres når det er funnet celleforandringer, HPV- virus eller endring av livmortappen på livmorhalsen. Hensikten er å finne ut om du trenger videre behandling eller bare kontroller. Celleforandringer betyr ikke at du har kreft, men hos noen kan det utvikle seg til kreft dersom de ikke får behandling.
- KolsKronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.
- Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende, Habiliteringssenteret
- Kompresjonsbrudd i ryggenBrudd i ryggsøylen eller kompresjonsbrudd er den vanligste formen for brudd i ryggen. Risikoen for å få et slik brudd øker med alderen. Har du beinskjørhet (osteoporose) skal det lite til før du pådrar deg et kompresjonsbrudd. De fleste kompresjonsbrudd er ufarlige og går ofte over av seg selv. De fleste opplever betydelig smerte.
- Kondylom (kjønnsvorter)Kjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. Medikamentell behandling hjemme er den vanligste behandlingsformen.
- Kontrastundersøkelse av lungenes blodårerPulmonal angiografi er en røntgenundersøkelse som gjøres ved mistanke om blodpropp eller misdannelser i blodårene i lungene (lungearteriene).
- Koronavirus Covid-19Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.
- KorsbåndskadeKorsbåndene hjelper musklene med å stabilisere kneet. En korsbåndskade er hel eller delvis avrivning av fremre eller bakre korsbånd i kneet. For noen er skaden veldig smertefull, mens andre merker mindre til den.
- Korsbåndskade - bakreBakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, og er også kjent som Posterior Cruciate Ligament(PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn for eksempel skader på fremre korsbånd.
- Korsbåndsoperasjon - fremre korsbåndFremre korsbånd er et leddbånd som er viktig for å kontrollere kneets bevegelse og forhindre at leggen glir fremover i forhold til lårbeinet. I tillegg har det en viktig rolle i å kontrollere rotasjonen i kneet.
- Kortison - intravenøs behandlingKortison virker betennelsesdempende og brukes blant annet for å dempe høy sykdomsaktivitet ved revmatiske sykdommer.
- Kortisonbehandling med tabletterPrednisolon er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner, og har god effekt på revmatiske betennelsessykdommer. Dessverre påvirker den ikke selve årsaken til sykdommen og mange trenger andre medisiner i tillegg.
- Kostholdsveiledning av klinisk ernæringsfysiologVed ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander kan en klinisk ernæringsfysiolog gi kostveiledning og ernæringsbehandling, både individuelt og i gruppe.
- Kostholdsveiledning av klinisk ernæringsfysiolog - barn og ungdom, Drammen sykehusVed ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander kan en klinisk ernæringsfysiolog gi kostveiledning og ernæringsbehandling, både individuelt og i gruppe.
- Kragebeinsbrudd - øvelserKragebenet er et s-formet bein, som sitter mellom brystbeinet og skulderbladet. Årsak til brudd i kragebeinet er som oftest slag mot skulderen eller fall på utstrakt arm.
- Kreatinin clearanceKratinin Clearance er en nyrefunksjonstest.
- Kreft
- Kreft i hjerne og ryggmarg hos barn og ungdom, Drammen sykehusHvert år får ca. 40 barn og unge i Norge svulst i sentralnervesystemet (hjerne eller ryggmarg). Fordi hjernesvulster er hyppigst, snakker vi ofte om "hjernesvulster" om alle svulster i sentralnervesystemet. Disse svulstene kan ses gjennom hele barnealderen, uten noen spesiell alderstopp.
- Kreft i kjønnslepperKreft i kjønnslepper er en sjelden sykdom. Årlig rammes ca 40 kvinner i Norge. Det dreier seg om flere ulike typer, undergrupper og utviklingsstadier. Samme sykdom arter seg forskjellig fra pasient til pasient, og krever et individuelt behandlingsopplegg.
- Kreft i skjedenKreft i skjeden er en sjelden sykdom. Årlig rammes 10-20 kvinner i Norge. Gjennomsnittsalderen for denne krefttypen er cirka 60 år. Forløpet er avhengig av sykdomsutbredelsen. Behandlingsperioden kan strekke seg over flere måneder dersom man gjennomgår både kirurgi og strålebehandling.
- Kronisk forstoppelse hos barn, Drammen sykehusKronisk forstoppelse og irritabel tarmsyndrom (IBS) er ufarlige og meget vanlige tilstander hos barn og unge. Avføringslekkasje er ikke fullt så vanlig, og er oftest relatert til forstoppelse. Dette er tilstander som lar seg behandle, oftest med godt resultat. Barnet/ungdommens og familiens oppfølging av tiltakene i hverdagen er den viktigste suksessfaktoren for å bli kvitt plagene.
- Kronisk hypoparatyreoidisme
- Kronisk lymfatisk leukemiKronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det er 300 nye tilfeller årlig i Norge.
- Kronisk nyresviktKronisk nyresykdom betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.
- Kronisk revmatisk sykdom 18-25 år, Drammen sykehusOvergangen fra å være barn til å bli voksen kan være en krevende tid for alle. Dersom du i tillegg har en kronisk sykdom som du må lære deg å ta ansvar for og hensyn til, kan denne tiden oppleves ekstra utfordrende. Et viktig ledd i å støtte ungdommer gjennom denne prosessen er å ha et godt strukturert overgangsprogram i helsetjenesten.
- Kronisk somatisk sykdom hos barn og unge - psykososial oppfølging, Drammen sykehus
- Krystallsyke - diagnostiske manøvrerKrystallsyke eller benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Sykdommen skyldes små krystaller av kalkstein i buegangene i det indre øret. Buegangene har små følere som registrerer hodebevegelser, og når de forstyrres av disse små kalksteinene, lures hjernen til å tro at hodet dreier rundt. Dette gir korte anfall av svimmelhet ved bestemte hodebevegelser.
- Krystallsyke - Epleys manøver, Drammen sykehusEpleys manøver har som mål å fjerne krystallene fra bakre buegang, slik at de ikke lenger fremkaller svimmelhet.
- Krystallsyke - rotasjonsstolbehandling, Drammen sykehusKrystallsyke eller benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Sykdommen skyldes små krystaller av kalkstein i buegangene i det indre øret. Buegangene har små følere som registrerer hodebevegelser, og når de forstyrres av disse små kalksteinene, lures hjernen til å tro at hodet dreier rundt. Dette gir korte anfall av svimmelhet ved bestemte hodebevegelser.
- Krystallsyke - rullemanøver barbecue, Drammen sykehusKrystallsyke eller Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en vanlig årsak til svimmelhet. Ved krystallsyke løsner krystaller og flytter seg over i buegangene i øret hvor de fører til svimmelhet. Tilstanden er plagsom, men ufarlig.
- Krystallsyke, Drammen sykehusKrystallsyke eller Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en vanlig årsak til svimmelhet. Ved krystallsyke løsner små partikler ("krystaller") i det indre øret og faller inn i buegangene hvor de fører til svimmelhet. Tilstanden er plagsom, men ufarlig.
- Kutan abscess, furunkel og karbunkelKutan abscess, furunkel og karbunkel er alle lokaliserte infeksjoner i huden. Furunkel er rundt en hårrot. Karbunkel er større enn furunkel. Begge kan kalles abscesser. Abscesser er avgrensede betennelser som danner et pussfylt hulrom.
- Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) og hjemmerespirator
- Laparoskopi (kikkhullskirurgi)Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Teknikken blir også brukt som operasjonsmetode ved sykdommer i magen. For eksempel kan vi bruke laparoskopi for å fjerne graviditet utenfor livmoren, operere eller fjerne galleblæren, eggledere, eggstokker, cyster, brokk eller muskelknuter. I noen tilfeller bruker vi den også for å fjerne livmoren. Laparoskopi blir også brukt i blindtarmsoperasjoner, galleoperasjoner, fedmeoperasjoner og et stort antall av andre typer inngrep i bukhulen.
- Laparoskopi ved gynekologiske tilstanderLaparoskopi vil si å se inn i bukhulen via et tynt rør («kikkert» eller laparoskop). Operasjonen gjøres i narkose. Laparoskopet føres inn gjennom snitt i navlen. Det har kamera og bukhulen kan sees på skjerm. Det lages så 1-3 hjelpeinnstikk i buken for innføring av instrumenter og det er dermed mulig å utføre operasjon i buken.
- Lapp plastikk, Bærum sykehusEn lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi. Lapp-plastikk brukes ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer da de ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
- LARFormålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å bidra til at opioidavhengige skal få økt livskvalitet og at du får bistand til å endre livssituasjonen din gjennom bedring av ditt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall.
- Lavt blodsukker hos for tidlig fødte og fullbårne barn, Drammen sykehusEtter fødselen synker barnets blodsukker, og er vanligvis på det laveste etter ca. to timer. Hos noen kan nivået bli så lavt at de trenger behandling. Risikoen er høyere hos barn som er små for alderen, store for alderen, for tidlig fødte eller har en mor med diabetes. Lavt blodsukker behandles ved å holde barnets kroppstemperatur normal og gi det næring.
- Lavt stoffskifte (hypotyreose)Hypothyreose betyr at skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok hormoner. Det viktigste hormonet er thyroksin.
- Leddbåndskade - indre leddbåndKneets indre leddbånd er en vanlig kneskade, spesielt i idrett. Leddbåndet, som heter Medial Collateral Ligament(MCL), fester på innsiden lårbeinet og leddbåndet, og hindrer kneet i å bikke innover. Anatomisk består det av tre deler, hvorav den overfladiske delen er den mest kraftige.
- Leddbåndskade - ytre leddbåndDet ytre leddbåndet i kneet kalles lateral collateral ligament (LCL), er den viktigste stabiliserende strukturen på utsiden av kneet, for å forhindre at kneet glipper utover ved belastning. Leddbåndet fester i lårbeinet (femur) og i nøkkelbeinet (fibula).
- Leddgikt (revmatoid artritt), Drammen sykehusLeddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.
- LeddproteseoperasjonHvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.
- LeddpunksjonVed revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Vi kan tappe leddvæske og sette en sprøyte med kortison for å behandle betente og hovne ledd.
- Leddundersøkelse - ømme og hovne leddHovne og ømme ledd kan være symptom på revmatisk sykdom. Vi undersøker leddene dine med hensyn på ømhet, hevelse og smerte.
- Legemidler hos eldre (Polyfarmasi)Mange eldre har flere kroniske lidelser og bruker derfor mange medisiner. Legemidler kan være svært nyttige, men et høyt legemiddelforbruk øker også risikoen for farlige eller ubehagelige bivirkninger.
- Lekeobservasjon, BUPALekeobservasjon benyttes for å utforske hvordan et barn opplever verden. Gjennom lek og i kontakt med en terapeut formidler barn følelser, viser evne til å stå i kontakt og lar viktige tema styre leken. Man får vite mer om barnets tilpasnings‐ og mestringsstil. Denne informasjonen bidrar til diagnostisk forståelse, samt forståelse av individuelle psykiske mekanismer som kan være sentrale i behandlingssammenheng.
- Leppebiopsi, Drammen sykehusEn biopsi er en prosedyre der vi tar ut en bit av vevet fra kroppen for å undersøke den nærmere og kartlegge vevstype. Når cellene blir undersøkt gjennom et mikroskop kan vi stille en diagnose. Leppebiopsi kan bli utført i utredning ved mistanke om Sjøgren syndrom.
- Lette traumatiske hodeskaderPoliklinisk oppfølging etter lett traumatisk hodeskade omfatter utredning hos lege, og tverrfaglig utredning og oppfølging ved behov.
- LeverkreftDenne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.
- LeversviktLeveren har mange funksjoner. Den produserer galle, proteiner og koagulasjonsfaktorer. Leveren er viktig for stoffskiftet og hormonbalansen. Den er også et viktig lagringsorgan for karbohydrater, fettstoffer, jern og vitaminer. Mange medisiner og giftstoffer brytes ned i leveren. Ved leversvikt er levercellene skadet og klarer ikke å utføre sine normale oppgaver.
- Lindrende behandlingMange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
- Lite liv i svangerskapetAt barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.
- LivmorhalskreftLivmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.
- LivmorkreftLivmorkreft er kreftsykdom som har startet i selve livmoren, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som får livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sykdommen oppdaget tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft blir behandlet primært med operasjon.
- Livmorpolypp eller muskelknute - hysteroskopiPolypper og muskelknuter kan gi blødninger, smerter og/eller utflod. I tillegg kan de også bidra til ufrivillig barnløshet eller gjentatte spontanaborter. Hensikten med operasjonen er å undersøke livmorhulen, og avklare om du har polypper eller muskelknuter (myomer) som må fjernes for å lindre symptomer.
- LungefibroseLungefibrose er en samlebetegnelse for flere sykdommer som har ulik årsak, behandling og prognose. Ved lungefibrose erstattes lungevevet gradvis av bindevev (fibrose), noe som medfører nedsatt lungefunksjon.
- LungefunksjonsmålingMåling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene.
- Lungefunksjonsmåling (FeNo) hos barn, Drammen sykehusDenne lungefunksjonstesten kan gi legen informasjon om astma som ikke kan ses ved tradisjonelle diagnostiske tester.
- Lungefunksjonsmåling (PEF) hos barn, Drammen sykehusDette er en enkel pusteprøve som måler den raskeste utpusten barnet eller ungdommen kan klare. PEF måles i liter/minutt. Målingen foregår ved hjelp av et enkelt lite pusteapparat (PEF-måler), og brukes til å diagnostisere eller kontrollere sykdommer i lunger og luftveier. PEF står for peak expiratory flow, som betyr maksimal utåndingshastighet. PEF måles i liter per /minutt
- LungekreftDet finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene.
- Lungesykdommer hos barn og unge, Drammen sykehusVi gjennomfører en eller flere tester for å finne ut hvilken type luftveissykdom/-plage du har. Slik kan vi finne ut hvilken for behandling som kan være best å bruke.
- Lungetest - måling av diffusjonskapasitetDiffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.
- LymfekreftLymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.
- Lymfogranuloma venereum - behandlingVenerisk lymfogranulom (LGV) er en seksuelt overførbar infeksjon (soi). Den forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis (undertype L1‐L3), og er en annen type enn den som gir vanlig klamydiainfeksjon. Bakterien kan føre til betennelse i endetarm eller i genitalområdet.
- LysbehandlingMedisinsk lysbehandling bruker vi ved en rekke hudlidelser. Det er lidelsens art og alvorlighet som avgjør hvilken type ultrafiolett (UV) lys som gis. Dosene er avhengige av hudtypen og hvilken hudlidelse som skal behandles. Behandlingen virker betennelsesdempende, gir fortykkelse av overhuden og økt pigmentering.
- LyskebrokkEt brokk dannes når bukhinnen buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Du kan da se eller føle en kul, oftest i lysken. Brokket kan bli ømt eller smertefullt. Tarm eller fettvev kan gli inn i brokksekken.
- Lyskebrokk - operasjon hos barn, Drammen sykehusLyskebrokk hos barn er en medfødt utposing av bukhinnen gjennom lyskekanalen, som bukorganer (oftest tarm) kan gli ned i. Det vises som en kul i lysken, som hos gutter kan gå helt ned i pungen. Alle barn med lyskebrokk bør opereres, men hastegraden varierer.
- Lyskebrokk hos barn, Drammen sykehusLyskebrokk hos barn er en medfødt utposing av bukhinnen gjennom lyskekanalen, som bukorganer (oftest tarm) kan gli ned i. Brokket vises som en kul i lysken. Hos gutter kan det gå helt ned i pungen. Alle barn med lyskebrokk bør opereres, men hastegraden varierer.
- Lyskebrokk voksne - operasjonEn operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk. Hvis det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legene anbefale at du venter med operasjonen. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås.
- Lystgass til barn, Drammen sykehusPå sykehuset hender det at barn må gjøre undersøkelser de synes er vonde eller skumle. Da kan barnet få lystgass som er en usynlig gass som kan pustes inn gjennom en maske. Den virker både smertestillende, beroligende og litt søvndyssende, slik at barnet blir mindre redd og undersøkelsen eller prøven gjør mindre vondt.
- Lårhalsbrudd eller lårbensbrudd - øvelserPasienter som er operert for lårhals- eller lårbensbrudd, bør komme i gang med opptrening allerede dagen etter operasjonen.
- Mage og tarmundersøkelse (skopi) hos barn, Drammen sykehusSkopi betyr å kikke. Kolon betyr tykktarm og ileum betyr tynntarm. Magen og tarmen er delt opp i mange deler. Legen bestemmer hvilket deler som skal undersøkes ut fra hvilke problemer barnet har, og hva legen tenker er nødvendig å undersøke. Hva vi kaller undersøkelsen avhenger av hvor stor del av tarmen som blir undersøkt. Koloskopi er hele tykktarmen, mens ileoskopi er hele tykktarmen og nederste del av tynntarmen.
- Mage tarmundersøkelse med 24 timers pH og impedansemåling i spiserøretImpedanse-måling registrerer bevegelsen av mageinnhold, mat, drikke og luft i spiserøret. Kombinert impedans- og pH-måling oppdager refluks uavhengig av pH. Formålet med undersøkelsen er å avklare om barnet har reflukssykdom(GØR).
- Mage tarmundersøkelse med 24 timers pH og trykkmåling i spiserøretDette er en funksjonsmåling av spiserøret. Trykkmålingen gir informasjon om hvordan muskulaturen oppfører seg, og hvordan væske/fast føde passerer gjennom spiserøret. Vi undersøker grad av refluks til spiserøret i 24 timer. Da væske lekker opp i spiserøret bare i korte perioder, er det nødvendig at du går med utstyret et helt døgn.
- Mage tarmundersøkelse ph registrering i spiserøret (uten trykkmåling), Drammen sykehuspH-registrering er en måling av surhetsgraden i nedre del av spiserøret. Undersøkelsen skal avdekke om surt mageinnhold kommer opp i nedre del av spiserøret. På sykehuset får barnet en sonde som det skal ha i 24 timer. Man reiser hjem med sonden og kommer tilbake dagen etter for å fjerne den.
- Mage-tarm utredning - undersøkelse hos gastroenterologGastroenterologi er læren om sykdommer i magen og fordøyelseskanalen. Dette omfatter sykdomstegn og / eller sykdommer i spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen, endetarmen, leveren, galleveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommer kan være sår, betennelser, syreplager, svulster, gallestein og sirkulasjonsforstyrrelser.
- Mage-tarmundersøkelse med 24 timers pH- og impedansemåling i spiserøret, barn og ungdom, Drammen sykehusImpedanse-måling registrerer bevegelsen av mageinnhold, mat, drikke og luft i spiserøret. Kombinert impedans- og pH-måling oppdager refluks uavhengig av pH. Formålet med undersøkelsen er å avklare om barnet har reflukssykdom(GØR).
- MagekatarrBetennelse i magesekkens slimhinne kaller vi magekatarr (gastritt). Typiske tegn på magekatarr kan være smerter eller en brennende/sviende følelse i øverste del av magen, opp mot brystbenet.
- Magesmerter - akutteDet er mange årsaker til akutt oppståtte magesmerter. For noen av disse er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Vent derfor ikke for lenge med å oppsøke fastlege / legevakt.
- MagesårMagesår er en relativt vanlig sykdom som rammer 5-10 % av befolkningen iløpet av livet. Hos minst 3 av 4 skyldes magesår en bakterie som heter Helicobacter Pylori. Hos de øvrige kan magesår skyldes medisiner som NSAIDs (Ibux, Voltaren, Naproxen) eller blodfortynnende medisiner.
- MalabsorpsjonMalabsorpsjon betyr manglende evne til å ta opp næringsmidler i tarmen. Dette kan skyldes spesifikke medfødte tilstander eller komme som følge av sykdommer som affiserer mage eller tarm.
- MalariaMalaria er en potensiell dødelig parasittinfeksjon som overføres fra menneske til menneske med mygg. Alle som kommer hjem med feber fra områder der malaria finnes, bør raskt bli undersøkt for om de kan ha malaria. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.
- Mammografi - kontrastmammografi, Drammen sykehusKontrastmammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet.
- Mammografi, Drammen sykehusMammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.
- MammografiscreeningAlle kvinner i aldersgruppe 50-69 år vil få en invitasjon til mammografiundersøkning hvert annet år. Alder ved første invitasjon kan variere fra 48 til 53 år, men alle får 10 invitasjoner.
- Manglende eller feilplassert endetarmsåpning, Drammen sykehusManglende eller feilplassert endetarmåpning kallles også Anorektal misdannelse (ARM). Ved ARM har barnet ingen normal endetarmsåpning. Som regel ender endetarmen i en liten åpning (fistel) som er feilplassert i forhold til der endetarmen normalt skulle vært. Hos noen få ender tarmen litt innenfor huden.
- Matvareallergi og matvareoverfølsomhet hos barn og unge, Drammen sykehusMatvareprovokasjoner er den eneste metoden hvor vi med stor sikkerhet kan stille diagnosen matvareoverfølsomhet/matallergi, og er dermed regnet som gullstandard i utredningen av matvareallergi.
- Matvareprovokasjon, Drammen sykehusMatvareprovokasjon er en test på om en unormal reaksjon på mat skyldes en bestemt matvare. Testen er best egnet for å avklare akutte reaksjoner.
- Meckels divertikkel scintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av magen - tynntarmen, Drammen sykehusMeckels divertikkel er en medfødt utbuktning fra tarmen, en rest fra forbindelsen mellom tarmkanal og navlestreng i fosterlivet. Om denne utbuktningen produserer magesyre, kan den forårsake smerte og blødning i tarmen. 1 - 3 prosent av befolkningen har denne utbuktningen, og den gir symptomer hos 15 - 30 prosent av disse igjen. Meckels divertikkel kan påvises ved scintigrafi. Da gir vi barnet en liten mengde radioaktivitet inn i en blodåre. Stoffet blir tatt opp i slimhinnen i magesekken, også i Meckels divertikkel. Dette kan vi se ved å ta bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Meckels divertikkel scintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av magen, Drammen sykehusMeckels divertikkel er en medfødt utbuktning fra tarmen, en rest fra forbindelsen mellom tarmkanal og navlestreng i fosterlivet. Om denne utbuktningen produserer magesyre, kan den forårsake smerte og blødning i tarmen. 1 - 3 prosent av befolkningen har denne utbuktningen, og den gir symptomer hos 15 - 30 prosent av disse igjen. Meckels divertikkel kan påvises ved scintigrafi. Da gir vi barnet en liten mengde radioaktivitet inn i en blodåre. Stoffet blir tatt opp i slimhinnen i magesekken, også i Meckels divertikkel. Dette kan vi se ved å ta bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Meckels divertikkel scintigrafi, voksne - nukleærmedisinsk undersøkelse av magen, Drammen sykehusMeckels divertikkel er en medfødt utbuktning fra tarmen, en rest fra forbindelsen mellom tarmkanal og navlestreng i fosterlivet. Om denne utbuktningen produserer magesyre, kan den forårsake smerte og blødning i tarmen. 1 - 3 prosent av befolkningen har denne utbuktningen, og den gir symptomer hos 15 - 30 prosent av disse igjen. Utbuktningen kan påvises ved scintigrafi. Da gir vi deg en liten mengde radioaktivitet inn i en blodåre. Dette stoffet tas opp i slimhinnen i magesekken din, også i Meckels divertikkel. Vi kan se dette ved å ta bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Meckels divertikkel scintigrafi, voksne - nukleærmedisinsk undersøkelse av magen - tynntarmen, Drammen sykehusMeckels divertikkel er en medfødt utbuktning fra tarmen, en rest fra forbindelsen mellom tarmkanal og navlestreng i fosterlivet. Om denne utbuktningen produserer magesyre, kan den forårsake smerte og blødning i tarmen. 1 - 3 prosent av befolkningen har denne utbuktningen, og den gir symptomer hos 15 - 30 prosent av disse igjen. Utbuktningen kan påvises ved scintigrafi. Da gir vi deg en liten mengde radioaktivitet inn i en blodåre. Dette stoffet tas opp i slimhinnen i magesekken din, også i Meckels divertikkel. Vi kan se dette ved å ta bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Medikamentell abort på sykehusDu kan få medikamentell abort på sykehuset fram til og med uke 12 i svangerskapet. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset for at aborten skal kunne gjennomføres. På samme måte som ved hjemmeabort vil du få et medikament som starter abortprosessen. Etter to dager kommer du tilbake til sykehuset for å gjennomføre aborten her.
- Medikamentell behandling ved bipolar lidelseMedikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.
- Medikamentell behandling ved depresjonMedikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp mot depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke plager. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes.
- Medikamentell behandling ved traumelidelserHensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.
- Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)Dersom det ikke er aktuelt med eksponeringsbasert behandling (ERP) eller i tilfeller hvor personer har gjennomgått eksponeringsbehandling og ikke hatt nytte av dette, kan medikamentell behandling med antidepressiva være til god hjelp.
- Medikamentell hjemmeabortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- Medisinfri behandlingMedisinfri behandling er et tilbud for pasienter over 18 år i psykisk helsevern som tradisjonelt er blitt behandlet med medikamenter. Har du for eksempel kronisk depresjon og angst, eller langvarige relasjonsproblemer/ personlighetsproblematikk vil du kunne få tilbud om et medisinfritt behandlingsalternativ.
- Menières sykdom, Drammen sykdomMenières sykdom er en sykdom i det indre øret som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer i form av hørselstap, øresus og trykkfølelse. Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.
- MeniskskadeMeniskene er to små støtdempere som finnes i hvert kneledd. Disse to bruskene ligger på hver side av kneet, i selve leddet.
- Meniskskade - akutt indre medialMenisken på innsiden av kneet (mediale menisk) er en viktig støtdempende struktur i kneleddet. Det er derfor svært viktig å reparere skader i indre menisk når det er mulig, for å unngå tidlig utvikling av slitasje i kneet.
- Meniskskade - rotskadeMeniskene festes baktil i kneet til bein. Dersom man har en skade i dette området av menisken, vil menisken kunne løsne. Dette er en situasjon hvor man vil kunne oppleve slitasjeutvikling i kneet dersom ikke skaden repareres.
- Meniskskade - ytre lateralMenisken på utsiden av kneet (laterale menisk) er svært viktig som støtdemper i den ytre delen av kneet, og den absorberer ca. 70% av belastningen som går gjennom utsiden av kneet. Skader av den ytre menisken er ikke så vanlig som skader på den indre menisken, fordi den er ikke så fast festet til leddkapselen. En skade på den ytre menisken er svært viktig å reparere når det er mulig. Dersom man må fjerne mye av denne menisken vil man utvikle slitasje i den ytre delen av kneleddet.
- MenstruasjonsblødningerKraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med oppfølging fra lege eller gynekolog. Det finnes flere typer behandlinger dersom du har kraftige menstruasjonsblødninger.
- Mentaliseringsbasert terapi (MBT), Klinikk for psykisk helse og rusMentaliseringsbasert terapi (MBT) går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære forhold og i samarbeid med andre.
- Metakognitiv terapiMetakognitiv terapi er en effektiv terapimetode i behandling av en rekke psykiske lidelser. Kognitivt oppmerksomhetssyndrom (bekymring, grubling, fokusert oppmerksomhet på farer og uhensiktsmessige mestringsstrategier) spiller en sentral rolle i forståelsen og behandlingen av lidelsene. Terapien handler om å se på hvordan du forholder deg til tankene dine og hvordan du tenker om dem.
- Metakolintest for barn og unge, Drammen sykehusHensikten med undersøkelsen er å diagnostisere og kontrollere astma.
- Miljøterapi ved avrusning, Avdeling for rus og avhengighetMiljøterapi i avrusningsfasen er et viktig psykososialt støttetiltak i vår tverrfaglige jobbing for å fremme mestring og læring i behandlingen. Miljøterapeutiske tiltak kan bidra til å lindre smerter og ubehag, stimulere til utholdenhet og motivasjon og bidra til at du bedre kan stå i behandlingen.
- Miltskade hos barn og ungdom - operasjon, Drammen sykehusMålet med behandlingen er å stanse eventuell blødning, forhindre blødningssjokk og bevare miltens funksjon om mulig. Hvis blødningen ikke stopper spontant, må enten blødningen stoppes med kateterteknikk (embolisering) av miltarterien ellers kan operasjon være nødvendig. Dersom operasjon er nødvendig vil milten i de fleste tilfeller fjernes (splenektomi). Ikke-operativ behandling, med eller uten miltarterieembolisering, kan gjennomføres i 85-90 % av tilfellene og da bevares miltfunksjonen.
- Mindfulness - gruppebehandling, Klinikk for psykisk helse og rusMindfulness er en gruppebehandling som gis som et kurs. Mindfullness brukes for å mestre stress og følelsesmessige konflikter i forbindelse med lidelser som tilbakevendende depresjon, kronisk smerte, angst og personlighetsforstyrrelser. Behandlingen består i oppmerksomhetstrening gjenom meditasjon, kroppsavspenning og yogaøvelser.
- Mindfulness i rusbehandling, Klinikk for psykisk helse og rusMange pasienter har problemer med å være tilstede i det som skjer her og nå. Mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er en metode som er utviklet for å hjelpe mennesker som lider av gjentatte depresjoner og kronisk nedstemthet. Metoden kombinerer kognitiv terapi med meditasjon og annen oppmerksomhetstrening.
- Mollusker - behandling, Drammen sykehusMollusker er en smittsom men ufarlig hudinfeksjon, hvor 2- 5 millimeter store utvekster vokser fram i hudens ytterste lag (hornlaget). Infeksjonen skyldes Molluscum Contagiosum Virus (MCV) som er i Poxvirus-familien. Det tar vanligvis fra to til åtte uker fra man blir smittet til molluskene dukker opp.
- Morsmelkgiver, Drammen sykehusPasienter på nyfødt intensiv-avdelinger er syke nyfødte og for tidlig fødte barn. For disse barna er morsmelk det aller beste ernæringsgrunnlaget. Morsmelken er unikt tilpasset det nyfødte barnets stoffskifte og tarm.
- Mortons metatarsalgi (fot)Mortons nevrom er en nerveknute som ligger i forfoten. Nerveknuten finnes vanligvis mellom tåballene til 3. og 4. tå. Nerveknuten kan gi opphav til smerter og ubehag i forfot. Plagene lindres ofte ved tilpasning av skotøy. Et annet navn på samme tilstand er Mortons metatarsalgi.
- Mortons nevromMortons nevrom er en nerveknute som ligger i forfoten. Nerveknuten finnes vanligvis mellom tåballene til 3. og 4. tå. Nerveknuten kan gi opphav til smerter og ubehag i forfot. Plagene lindres ofte ved tilpasning av skotøy. Et annet navn på samme tilstand er Mortons metatarsalgi.
- Motiverende intervju (MI), Klinikk for psykisk helse og rusMotiverende intervju (MI) baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan øke gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker knyttet til egen atferdsendring.
- Mottak og akuttbehandling ved alvorlige brannskaderAlvorlige brannskader kan være livstruende og behøver rask og høyspesialisert behandling.
- MRVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av barn, Drammen sykehusMR er en forkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signaler gjennom kroppen. Disse signalene utnytter MR-maskinen til å lage digitale bilder. Det er ingen form for røntgenstråling med en MR-undersøkelse.
- MR av bekkenetVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av brystene, Drammen sykehusVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av bukhulenVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av ekstremiteterVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder. Under en MRCP må du holde pusten.
- MR av hodetVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av nakke/ryggVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- Multippel sklerose (MS)Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene, det vil si at du kan få perioder med forverring. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.
- Muskelbiopsi, Drammen sykehusEn muskelbiopsi er et inngrep der vi tar en vevsprøve fra en muskel og gjør en mikroskopisk undersøkelse av prøven for å lete etter sykdom. En spesialist i nevrologi avgjør hvilken muskel vevsprøven skal tas fra. Musklene som egner seg best er der du har svekkelse av muskelkraft og der hevelse vises på bildediagnostikk (MR). De vanligste stedene på kroppen å ta biopsi er muskler på yttersiden av lårene, skuldrene og overarmene.
- Muskelknuter i livmorenPolypper og muskelknuter kan gi blødninger, smerter og/eller utflod. I tillegg kan de også bidra til ufrivillig barnløshet eller gjentatte spontanaborter. Hensikten med operasjonen er å undersøke livmorhulen, og avklare om du har polypper eller muskelknuter (myomer) som må fjernes for å lindre symptomer.
- Muskelspasmer - botoxbehandling, HabiliteringssenteretMuskelspasmer (spastisitet) er å ha unormal høy spenning i muskulaturen som påvirker balansen rundt leddene. Slike spasmer fører til mindre muskelkontroll, nedsatt funksjon i daglige aktiviteter og kan gjøre vondt. Behandling med Botulinumtoxin-A reduserer muskelspasmene.
- Mycoplasma genita behandlingMykoplasma-infeksjon er en seksuelt overførbar infeksjon som forårsakes av bakterien Mycoplasma genitalium. Bakterien gir oftest lite plager, men kan gi betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- Myositt, Drammen sykehusMyositt er en sjelden autoimmun sjukdom der hovedtrekket er betennelse i muskulatur. Autoimmun betyr at kroppens immunsystem angriper og skaper betennelse i eget vev. Man kan ved myositt få betennelse i andre organsystemer også, slik som lunge, ledd og hud, derfor kalles myositt for en systemsykdom.
- Måling av bentetthetBeintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.
- Måling av syn med autorefraktor, Drammen sykehusUndersøkelsen foregår ved hjelp av en maskin som kalles autorefraktor. Den måler hvor godt du ser på avstand med og uten korreksjon, og om du er langsynt, nærsynt og/eller har skjeve hornhinner.
- Måling av tåreproduksjon, Drammen sykehusMåling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.
- Måling av øyetrykk med Icare tonometer, Drammen sykehusEt tonometer er et apparat som måler øyetrykket på en skånsom måte. Øyet har en fasong som kan sammenlignes med en kule. For at denne kuleformen skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven som igjen kan gi dårlig syn.
- Nakkekrage - bruk og stellNoen med skade i nakken får tilpasset en nakkekrage fra sykehuset. Fra sykehuset har du fått beskjed om hvordan og hvor lenge kragen skal brukes.
- NakkeprolapsMellom nakkevirvlene er det støtputer (mellomvirvelskiver). Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven, og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps. Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en smerte i nakken som stråler ut i én eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall. Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben.
- NarkoseNarkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Vi bruker narkose dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen med lokalbedøvelse. For at vi skal kunne gjennomføre en operasjon med narkose, er det viktig at du faster og følger alle forberedelsene.
- Narkose hos barn, Bærum sykehusHer finner du informasjon om barn som skal opereres i narkose på sykehuset. Vi ber om at foreldre leser informasjonen sammen med barnet.
- Narkose hos barnAnestesi er et annet navn for bedøvelse eller narkose og betyr "uten følelse". Anestesi blir brukt for å sikre at pasienten ikke har smerter og ubehag når det har vært utført undersøkelse eller operasjon. En forelder/foresatt er med inn på operasjonsstua til barnet har sovnet.
- Narkose ved tannbehandling og kjevekirurgi, Drammen sykehusNarkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Vi bruker narkose dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen/ behandlingen med lokalbedøvelse.
- NavlebrokkNavlebrokk er en svakhet i bukveggen som fører til en utposning fra navlen. Navlebrokk er vanligst hos barn, og i de fleste tilfeller går det tilbake av seg selv. Dersom brokket ikke er gått tilbake innen seksårsalderen, kan vi vurdere operasjon - også av kosmetiske grunner. Voksne som får navlebrokk kan forsøke å presse tilbake utbukningen ved å trykke lett på den, men hvis det blir inneklemt, og må det opereres.
- Nedsatt blodtilførsel til beina, Drammen sykehusNedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vi vanligvis behandle i løpet av noen timer, mens kronisk nedsatt blodtilførsel med smerter i beina (claudicatio) vil ofte bli bedre med gangtrening og andre tiltak som bedrer blodsirkulasjonen.
- Nerve i klem ved albuenDet finnes tre større nerver i området rundt albuen (radialis-, medianus- og ulnaris-nerven). Når en eller flere av disse nervene kommer i klem kan det gi ulike typer plager, som nummenhet, stikkende smerter og/eller muskelsvakhet i deler av hånden/armen.
- Nese - børsteprøve, Drammen sykehusVi tar en børsteprøve av nesen din for å undersøke flimmerhårene dine. Prøven kalles nese børsteprøve.
- Nesepolypper og/eller bihulebetennelse, operasjon, Drammen sykehusOperasjonen skal åpne opp slik at nese og bihuler blir ventilert. Du vil puste bedre med nesen, det blir mindre snørr og slim, presset i bihulene blir mindre og for en del pasienter blir luktesansen bedre. I tillegg får du mindre plager med bihulebetennelser. De fleste vil merke forventet effekt av inngrepet allerede etter 2-4 uker.
- NevroborrelioseNevroborreliose er en infeksjon i nervesystemet som kan overføres til mennesker ved flåttbitt. Symptomene oppstår vanligvis 4-8 uker etter flåttbittet. Symptomene kan variere noe, men det mest typiske er betennelse i hjernehinner og nerverøtter. Nevroborreliose kan i tillegg gi nedsatt allmenntilstand med influensalignende symptomer som hodepine, lysskyhet, nakkestivhet, slapphet og tretthetsfølelse. Dette gjelder særlig barn. En sjelden gang kan sykdommen gi betennelse i de sentrale delene av nervesystemet, hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse.
- Nevroendokrine svulsterNevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.
- Nevrofysiologisk måling - EMG, Drammen sykehusEMG (elektromyografi) er en undersøkelse av elektrisk aktivitet i musklene som gir informasjon både om nerven som forsyner muskelen og om muskelen. Nevrografi og EMG blir ofte utført i samme seanse, da de utfyller hverandre. Resultatene fra undersøkelsene blir vurdert i sammenheng. Undersøkelsene er nyttige i utredning av tilstander der det er mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt, og ved muskelsykdommer.
- Nevrofysiologisk måling, nevrografiNevrografi er en undersøkelse med måling av funksjon i nerver utenfor ryggmargen. Nevrografi og EMG utføres ofte i samme seanse da de utfyller hverandre. Resultatene av begge undersøkelsene vurderes i sammenheng. De er nyttige i utredning av tilstander ved mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt samt ved muskelsykdommer.
- Nevropsykologisk undersøkelseEn nevropsykologisk undersøkelse er en omfattende utredning der vi gjennom samtaler, observasjoner og testing kartlegger ulike ferdigheter og hjernefunksjoner.
- Nevropsykologisk undersøkelse, barn, BUPANevropsykologisk undersøkelse handler om å finne ut hvordan hjernen din arbeider. Det gjør vi gjennom å snakke sammen og løse ulike oppgaver.
- NIPTNIPT - Non invasive prenatal test, undersøker DNA fra fosteret i en blodprøve fra den gravide. For den gravide er det en vanlig blodprøve. Undersøkelsen blir gjort rundt 12. svangerskapsuke.
- Non-invasiv ventilasjonNon-invasiv ventilasjon er langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) tilsluttet maske. Masken er tilkoblet mekaniske pumper som enten helt eller delvis kompenserer for sviktende evne til å trekke luft. Fordelen med masketilslutning er at det er enklere å administrere enn invasiv ventilasjon, og den er ideell når det trengs pustestøtte deler av døgnet, oftest om natten.
- Nukleærmedisinsk underskelse av nyrene - DMSA nyrescintigrafi, barn, Drammen sykehusVed DMSA nyrescintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp i nyrene. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin kan vi ta bilder av hvordan det radioaktivt merkede stoffet fordeler seg i barnets nyrer. Ved hjelp av bildene vi tar kan vi vurdere nyrevevet og beregne nyrefunksjonen.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi), Drammen sykehusNukleærmedisin er en type bildediagnostikk der du får tilført radioaktive stoffer før bildetaking. Vanligvis injiseres/sprøytes stoffene i en blodåre. Ved noen spesielle undersøkelser får du en kapsel som du skal svelge.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av biskjoldbruskkjertlene - Parathyreoideascintigrafi, Drammen sykehusUndersøkelsen blir gjort for å finne ut hvilken del av biskjoldbruskkjertlene dine som vokser og produserer for mye hormon (PTH). Vi bruker et sporstoff merket med radioaktivitet som blir tatt opp i områdene som produserer for mye hormon, og tar bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - DaTSCAN, Drammen sykehusUndersøkelsen gjøres for å kunne vise forandringer i hjernens dopaminaktivitet. Disse forandringene kan oppstå for eksempel ved Parkinsons sykdom. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bildene.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - Hjernescintigrafi, Drammen sykehusDenne undersøkelsen viser blodgjennomstrømmingen i hjernen. Undersøkelsen brukes gjerne som en del av utredningen for demenssykdommer. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om blodgjennomstrømningen i hjernen. Deretter tar et såkalt gammakamera eller en SPECT/CT bilder av hodet.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjertet - myocardscintigrafi, Drammen sykehusMyocardscintigrafi måler blodforsyningen til hjertemuskelen din. Vi sprøyter inn et radioaktivt merket stoff i armen din som tas opp i hjertemuskelen din. Hvor mye av stoffet som tas opp er avhengig av hvor god blodforsyning hjertemuskelen har. Undersøkelsen er ofte todelt: Vi undersøker blodforsyningen både i en stress-situasjon og i en hvilesituasjon. Stressundersøkelsen kan gjøres enten som en sykkelbelastning, eller ved at du får et legemiddel som gir samme effekt på blodårene i hjertet ditt som om du hadde syklet.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av nyrene - DMSA nyrescintigrafi, voksen, Drammen sykehusVed DMSA nyrescintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp i nyrene. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin kan vi ta bilder av hvordan det radioaktivt merkede stoffet fordeler seg i nyrene dine. På denne måten kan vi beregne funksjonsfordeling mellom høyre og venstre nyre.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelettet - skjelettscintigrafi, voksen, Drammen sykehusVed skjelettscintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i skjelettet. Ved hjelp av et gammakamera eventuelt med supplerende SPECT/CT vil vi kunne ta bilder av fordelingen av det radioaktivt merkede stoffet i kroppen din. På denne måten kan vi påvise ulike forandringer i skjelettet.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelettet - skjelettscintigrafi, barn, Drammen sykehusVed skjelettscintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i skjelettet. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT vil vi kunne ta bilder av fordelingen av det radioaktivt merkede stoffet. På denne måten kan vi påvise ulike forandringer i skjelettet.
- Nyfødtscreening - blodprøveAlle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 26 alvorlige medfødte sykdommer. For å undersøke om ditt barn har en medfødt sykdom som det er viktig å behandle raskest mulig, tar vi blodprøve fra barnets hæl cirka 48 timer etter fødsel.
- Nyoppdaget innflammatorisk leddsykdom, Drammen sykehusHar du en nyoppdaget inflammatorisk leddsykdom, er det viktig å komme tidlig i gang med behandling og oppfølging. Å bli inkludert i behandlingsprogrammet innebærer et tverrfaglig tilbud der du kan møte både lege, sykepleier, klinisk farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom. Behandlingsprogrammet går over 1 år.
- Nyre- og urinveissteinNyresteiner dannes ved at noe av innholdet i urinen felles ut og forsteines. Steinene kan bli liggende i ro på samme sted uten å gi symptomer, for eksempel i nyrebekkenet. Det kan også vandre nedover gjennom urinlederne. Her kan de sette seg fast og helt eller delvis blokkere for urinstrømmen. Dette kan forårsake smerter og eventuelt skade på nyrene.
- Nyre- og urinveisstein - endoskopisk knusing (URS)Nyrestein kan bli fjernet/knust via et skop som føres gjennom urinrøret og opp i urinblæra og videre til urinlederen/ene.
- Nyre- og urinveisstein - knusing med sjokkbølger (ESWL), Bærum sykehusMed denne behandlingen knuser vi nyre- og urinveisstein ved å bruke et apparat som lager sjokkbølger. Når sjokkbølgen treffer steinen blir den knust til små biter eller sand/grus som etterhvert skylles ut gjennom urinen. Behandlingen er dagkirurgisk og du reiser hjem samme dag.
- Nyre- og urinveisstein, perkutan knusing, Bærum sykehusIkke alle nyresteiner kan passere ut gjennom urinveiene på egen hånd. Da kan kirurgisk behandling være nødvendig. Ved perkutan knusing knuser/fjerner vi nyresteinen via en arbeidskanal som etableres fra ryggsiden.
- NyrebetennelseNyrebetennelse (akutt tubulointerstitiell nefritt) er en tilstand med betennelse i deler av nyrene, og oppstår som regel som en bivirkning av medisiner.
- NyrebiopsiNyrebiopsi er en undersøkelse hvor man tar en vevsprøve fra nyren. Det tas ut en liten bit av det vevet man mistenker sykdom i, slik at vevet kan undersøkes.
- NyrekreftNyrekreft rammer 7-800 pasienter pr år i Norge. De fleste blir oppdaget i dag tilfeldig, men fortsatt er det en del som kommer på grunn av symptomer. De vanligste symptomer er blod i urinen eller smerter i flanken. Ved spredd sykdom er trøtthet og dårlig almenntilstand ikke uvanlige debutsymptomer.
- Nyresykdommer - utredning hos nefrologKronisk nyresykdom gir oftest ingen symptomer og er derfor underdiagnostisert. Fastlegen oppdager den med hjelp av blod og urinprøver. Kronisk nyresykdom er for mange en del av livsstilsykdommer, som diabetes eller høyt blodtrykk. Når årsaken er uavklart eller sykdommen mer alvorlig vil fastlegen vurdere henvisning til nyremedisinsk poliklinikk for videre utredning. De fleste har imidlertid lett og stabil kronisk nyresvikt og trenger ikke vurdering på sykehuset.
- OCT (optical coherence tomography), Drammen sykehusOCT (optical coherence tomography) er en undersøkelse som tar et tverrsnittbilde av netthinnen og måler tykkelsen til de ulike lagene i netthinnen. Bildene kan gi svært detaljert informasjon om blant annet skarpsynsområdet av netthinnen (makula) og synsnerven.
- Oksygenbehandling i hjemmet (LTOT)Langtidsbehandling med oksygen i hjemmet kalles for LTOT, en forkortelse for det engelske begrepet “Long-term oxygen therapy”. Oksygentilførselen foregår via ulike apparater som du får låne på enhet for behandlingshjelpemidler.
- Operasjon av ansiktsskader, Drammen sykehusDersom du har brudd i ansiktet, og bruddkantene står fra hverandre, vil du som oftest bli operert for å få beinkantene så godt sammen som mulig, og for å holde dem i ro.
- Operasjon av trang forhud hos barnDersom forhuden er for stram til å kunne bli trukket tilbake over hodet på penis (glans) uten ubehag, kan det være grunn til å operere forhuden. Trang forhud kan gi smerter og problemer med hygiene og vannlating.
- Operasjon av væske i mellomøretNoen barn kan etter en ørebetennelse eller forkjølelse få en opphopning av væske i øret. Dette kalles sekretorisk otitt og kan virke hørselshemmende. Tilstanden går oftest over av seg selv, og hvis den skulle vedvare, finnes det behandling.
- Operasjon ved kjevebrudd, Drammen sykehusBrudd i kjevene bør som oftest behandles, og operasjon er vanlig. Kjevebrudd er til en viss grad assosiert med andre alvorlige skader som hode- eller øyeskade, og dette må alltid undersøkes. Behandlingen av kjevebrudd skal sikre at bruddet gror i korrekt stilling, og bevare funksjon og ansiktsestetikk.
- Operasjon ved stram leggmuskulatur (spissfot)Leggmuskulaturen kan av ulike årsaker bli for kort og det kan da være behov for behandling av denne muskulaturen. Et behandlingsalternativ er operasjon.
- OperasjonssårInformasjon om hvordan du kan stelle operasjonssåret når du kommer hjem fra sykehuset.
- Oppfølging på skoleBarn som får et behandlingstilbud i psykisk helsevern for barn og unge kan også ha det vanskelig på skolen. Noen barn kan trenge hjelp for at det som er vanskelig på skolen skal bli bedre.
- Overarmsbrudd - behandling med operasjonEn del brudd egner seg ikke for ortosebehandling. Da er operativ behandling nødvendig. Det er stillingen i bruddet, kontakten mellom bruddendene, hvor mange biter som foreligger og eventuelt ledsagende skader som avgjør om bruddet egner seg best for operasjon eller ikke.
- Overarmsbrudd - behandling med ortoseBrudd i overarmen kan ofte behandles med ortose. Behandlingen varer i vanligvis i 10-12 uker og følges med kontroller på ortopedisk poliklinikk.
- Overflødig øyelokkshud (dermatochalase)Overflødig øyelokkshud (dermatochalase) betyr at du har for mye løs hud som henger over øyevippene og innskrenker synsfeltet. Du må anstrenge deg for å få åpnet øynene og kan på grunn av dette få hodepine og nakkeplager. Har du for mye løs hud på nedre øyelokk kan dette bidra til "poser". Nedre øyelokkskant kan dermed dras nedover, og dette kan føre til tåreflod.
- Overflødig øyelokkshud (dermatochalase) - operasjonOverflødig øyelokkshud (dermatochalase eller blefarochalase) betyr at du har for mye løs hud på øvre øyelokk som henger over øyevippene og eventuelt innskrenker synsfeltet ditt.
- Overvekt og svangerskapOvervekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner både i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Gravide blir anbefalt minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet 5 - 9 kg.
- Overvåking av barn i mors mageFødselen er krevende for både mor og barn. Jordmor eller lege følger med på barnets tilstand gjennom hele fødselen.
- Pacemaker - fjerning av elektroder, Drammen sykehusEn pacemaker eller hjertestarter består av en boks (generator) og ledninger som går inn til hjertet via blodårer (vener). Når disse elektrodene ikke fungerer, må de av og til fjernes.
- Pacemaker og hjertestarter, batteribytteBatteriet i pacemakeren eller hjertestarteren din har en varighet på åtte til tolv år, avhengig av hvilken funksjon den har og hvor mye den er i bruk. Vi leser av batteriets kapasitet ved alle kontroller og planlegger tidspunkt for bytte av batteri i pacemakeren eller hjertestarteren din i god tid før det er tomt. Ved behov for batteribytte, bytter vi hele generatoren.
- PacemakerinnleggelseEn pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din for å kunne behandle hjerterytmeforstyrrelser som fører til lav og/eller ujevn puls.
- PacemakerkontrollInformasjon til deg som skal til pacemakerkontroll.
- Panikklidelse - veiledet internettbehandlingEt panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag. Vanlige opplevelser er hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage. Selv om mange kan få et panikkanfall vil de ikke nødvendigvis ha panikklidelse. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at vi opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at vi er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen, bli gal, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag.
- Parkinsons sykdom, Drammen sykehusParkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.
- PEG sonde - innleggingPEG står for Percutan Endoscopisk Gastrostomi. En PEG-sonde er en sonde (et plastrør) som settes gjennom en kanal som etableres fra hudens overflate til magesekken. Gjennom sonden kan ernæring gis. Indikasjoner for å legge inn PEG-sonde kan være behov for langvarig sondeernæring på grunn av kreftsykdommer, reflux, lammelse i svelget eller andre sykdommer som medfører problemer med å svelge.
- PeniskreftPeniskreft er en sjelden kreftform, med cirka 70 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling, med en 5 års overlevelse på over 75%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og går ofte via flere forstadier. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft.
- Perifere nerveblokader (lokalbedøvelse)Lokalanestesi (lokalbedøvelse, regionalbedøvelse) benyttes ofte i forbindelse med kirurgiske inngrep og prosedyrer. Lokalbedøvelsesmiddel virker ved å hindre at nervesignaler fra et smertefullt område i kroppen når sentralnervesystemet. Man kan sette lokalbedøvelse i det området man skal operere, men noen ganger er ikke dette den beste løsningen. Da kan man sette bedøvelsesmiddelet inntil de store nervebanene som fører smertesignaler fra operasjonsstedet, slik at man bedøver for eksempel en hel arm. Regionalbedøvelse gis som oftest av anestesileger før inngrepet.
- PeritonealdialysePeritonealdialyse, også kalt posedialyse, utfører du hjemme. Med litt planlegging kan du fint kombinere behandlingen med jobb og reiser. Ved peritonealdialyse blir dialysevæske ført inn i bukhulen gjennom et kateter på magen din. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer, og dermed mister effekt.
- Permanent urinkateter (KAD)Innleggelse av permanent urinkateter (KAD) gjennomføres for å sikre at blæren blir tømt for urin.
- Personlighetsforstyrrelser - voksnePersonlighet er vår stabile og karakteristiske måte å tenke, føle og handle på. Personlighetsforstyrrelse er når man har personlighetstrekk som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen og skaper problemer i forholdet til andre mennesker.
- PET-CT undersøkelse, Drammen sykehusPET/CT er en avansert maskin som tar bilde av kroppen din. Det blir sprøytet inn et radioaktivt stoff i kroppen før du blir scannet. Mengden av dette stoffet er svært liten og gir sjelden bivirkninger PET-scanneren registrerer strålingen fra stoffet, samtidig som det tas CT. Bildene viser nøyaktig hvor i kroppen det eventuelt er økt opptak av det radioaktive stoffet.
- PET-undersøkelse, Drammen sykehusPET er en undersøkelse der kroppen din blir skannet etter at du har fått injeksjon av radioaktivt merket sukker. Undersøkelsen bruker vi for å påvise ulike sykdommer. PET gjør vi ofte innenfor kreftmedisin (onkologi), men PET er også nyttig i kardiologi, nevrologi, revmatologi og ved infeksjonsproblematikk.
- Pinnefjerning over/under hud barnUnder enkelte operasjoner av brudd, settes det inn pinner for å holde bruddet stabilt. Noen av pinnene sitter over og noen under huden.
- PleuratappingLungene ligger i hver sin pose i brysthulen. Disse lungeposene kalles pleura. Noen pasienter kan få væske i pleura og det kan da være behov for å tappe væsken. Det gjøres enten for å kartlegge årsaken til væskedannelsen (diagnostisk tapping) eller for å lindre plagene som væsken gir (terapeutisk tapping).
- Plexusskade hos barnNoen ganger under fødsel kan det av ulike årsaker, f. eks. at skulderen sitter fast, føre til at nervene ved kravebeinet bli strukket eller skadet. Man kaller tilstanden for plexusskade (obsterisk plexus brachialis parese). Armen blir ofte svakere, følelsen kan være nedsatt, og det er utfordrende for barnet å bruke armen.
- Poliklinisk behandling i psykisk helsevernPoliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige samtaler hos en behandler, enten alene eller i gruppe. Du og din behandler blir enige om mål for behandlingen, hvor ofte dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.
- Poliklinisk behandling rusTverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om polikliniske tjenester. TSB er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og pasientenes rettigheter går fram av pasientrettighetsloven.
- Polymyalgia revmatika og temporalisarteritt, Drammen sykehusPolymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (KCA) er to revmatiske sykdommer som ligner hverandre og som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia revmatika er preget av muskelsmerte i skuldre og bekkenområdet, mens kjempecellearteritt (KCA) er en betennelse i blodårer i tinningen som kan gi smerter i hode og tinning. Kjempecellearteritt kan også forekomme i andre blodkar i kroppen.
- PosedialyseVed posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.
- Preoperativ dag for gynekologiske operasjonerPreoperativ dag er en forberedende dag for deg som skal inn til større gynekologiske operasjon, for eksempel hysterektomi (fjerning av livmor), fremre- og bakre plastikk.
- Preoperativ dag for hofte- eller kneprotesePreoperativ dag er en forberedende dag for deg som skal inn til større ortopediske operasjoner, for eksempel utskiftning av skulder, hofte eller kne.
- Prikktest (allergitest), barn og ungdom, Drammen sykehusPrikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på.
- Primær skleroserende kolangittPrimær skleroserende kolangitt (PSC), er en sykdom som gir arrdannende (skleroserende), kronisk betennelse i gallegangene (kolangitt). Dette kan gi forsnevring av gallegangene med dårlig drenasje og opphopning av galle i leveren. Kombinasjonen av betennelse og galleopphopning gir arrdannelse på leveren som med tiden kan føre til skrumplever (levercirrhose) og leversvikt.
- Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge, BUPASSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlinger inn i kategoriene: sunn og god seksuell atferd, problematisk seksuell atferd og skadelig seksuell atferd (Nice Guidelines, 2016).
- Problemer med illegale rusmidler, rus og avhengighetsbehandlingNår rusmiddelbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil en vesentlig del av behandlingen være å få kontroll over impulser til å ruse deg, uansett årsak. Å slutte å bruke rusmidler kan være en krevende prosess, og det er god hjelp i støttende relasjoner fra behandler og/eller familie og nettverk. Noen vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Problemer med vanedannende legemidler, rus og avhengighetsbehandlingBruken av vanedannende legemidler kan medføre at du utvikler en avhengighet. Langvarig bruk gir økt risiko for dette. Behandlingen vil hjelpe deg med å få kontroll over impulsene og trangen til å bruke legemidlene – uansett årsak. Dette kan gjøres med poliklinisk behandling eller i kombinasjon med døgninnleggelse.
- Prolaps i ryggen - kirurgiI de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.
- ProstatahyperplasiProstatahyperplasi, godartet forstørrelse (hyperplasi) av prostata, betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Det medfører en forsnevring av urinrøret med redusert avløp/urinstråle. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.
- Prostatahyperplasi, operasjon (TURP)Prostatahyperplasi betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.
- ProstatakreftKreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den vanligste kreftformen hos menn i Norge. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.
- Prostatakreft aktiv overvåkningHvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.
- Psoriasisartritt, Drammen sykehusPsoriasisartritt (PsA) er en form for leddgikt som kan oppstå hos personer med hudsykdommen psoriasis. PsA tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter.
- Psykisk utviklingshemming, lett grad - OppUtOppUt er et oppfølgingsprogram for personer med psykisk utviklingshemming. Programmet retter seg mot barn, unge og voksne med utviklingshemming, deres foresatte samt fagpersoner.
- Psykisk utviklingshemming, moderat grad - OppUtOppUt er et oppfølgingsprogram for personer med psykisk utviklingshemming. Programmet retter seg mot barn, unge og voksne med utviklingshemming, deres foresatte samt fagpersoner.
- Psykiske lidelser hos barn og unge pakkeforløp, BUPANasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legger det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemmingPersoner med utviklingshemming kan utvikle alle former for psykisk lidelse og har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser enn resten av befolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemming og autisme har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker.
- Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykodynamisk terapiPsykodynamisk terapi for depresjon er en samtalebehandling som har søkelys negative opplevelser tidligere i livet ditt, der vi jobber med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
- PsykoedukasjonPsykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.
- Psykoedukasjon i gruppe ved bipolar lidelsePsykoedukasjon i gruppe er et behandlingstilbud til voksne med bipolar lidelse. Tilbudet innebærer at du får undervisning av helsepersonell og mulighet til å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Målet er å gi deg mer kunnskap om hva lidelsen innebærer og hvordan du kan mestre hverdagen best mulig.
- Psykologisk behandling ved bipolar lidelseEt formål med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye episoder med depresjon og mani eller hypomani. Andre viktige mål er å styrke din livskvalitet og fungering i hverdagen, og å redusere risikoen for selvmord.
- Psykose - pakkeforløpNasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykoselidelser hos barn og ungdomVed psykoselidelser hos barn og unge kan både utredningen og behandlingen være omfattende og langvarig. Skillet mellom utredning og behandling kan ha en glidende overgang. Barn endrer seg over tid, og symptomer endrer seg både med barnets alder, men også uavhengig av den. Behandlingen består av en kombinasjon av samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid.
- Psykoser hos barn, unge og voksne - mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser, pakkeforløp, BUPANasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykososial behandlingPsykososial behandling blir lagt opp individuelt.
- PsykoterapiI psykisk helsevern, som er den delen av spesialisthelsetjenesten som tilbyr behandling av psykiske plager og lidelser, kan du få tilbud om ulike former for psykoterapi. Her kan du lese om noen av de sentrale psykoterapeutiske metodene som benyttes.
- Påvisning av vaktpostlymfeknute, Drammen sykehusVed påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, undersøker vi alltid lymfeknutene i armhulen. Dette gjør vi for å undersøke om kreften har spredt seg.
- Radioaktiv behandling av skjelettet, Drammen sykehusDen radioaktive isotopen radium 223 tas opp der det er kreftspredning i skjelettet. Stoffet gir fra seg alfastråler, som ødelegger cellene. Overflødig radioaktivitet forsvinner raskt ut av kroppen gjennom tarmen
- Raynauds fenomen, Drammen sykehusRaynauds fenomen er en tilstand der blodårer, særlig i fingre og tær, trekker seg unormalt kraftig sammen i kulde eller ved stress. Raynauds fenomen blir på folkemunne kalt «likfingre» da huden blir helt likblek under anfall.
- Reaktiv artritt, Drammen sykehusReaktiv artritt er en leddbetennelse (artritt) hvor leddene blir smertefulle og hovne etter en infeksjonsepisode. Vanligvis har infeksjonen vært i tarmen, kjønnsorganene eller urinveiene.
- Reduksjon av livmorslimhinnen (endometriereseksjon)Dette er en behandling (operasjon) mot kraftige vaginalblødninger der annen behandling ikke har vært tilstrekkelig.
- Redusert luktesans enkel luktetest, Drammen sykehusVed enkel luktetest screener vi dine evner til å kjenne lukt. Testen er for pasienter med redusert luktesans, som skal neseopereres.
- Redusert luktesans omfattende luktetest, Drammen sykehusOmfattende luktetest kartlegger tre ulike aspeker ved dine evner til å kjenne lukt. Denne testen blir brukt i utredning av pasienter med redusert luktesans.
- Redusert luktesans, Drammen sykehusÅrsaken til redusert luktesans varierer. Lukteevnen kan være midlertidig borte ved forkjølelse og øvre luftveisinfeksjoner, i varierende grad være borte/forandret ved kronisk bihulebetennelse med eller uten nesepolypper, bli redusert permanent etter hodeskade og endre kvalitet etter influensa. Luktesansen din blir også svekket med alderen og ved nevrologiske tilstander som Alzheimer og Parkinson. Mulig behandling inkluderer kortisontabletter/-nesespray, luktetrening og operasjon. Om en dårlig fungerende luktenerve kan bli normalisert, avhenger av årsak til at den ble borte.
- Rehabilitering og mestring ved kreftsykdomKreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.
- Rekto-sigmoideoskopiRektosigmoideoskopi er en undersøkelse av endetarmen og den nederste delen av tykktarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt, bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom endetarmen og den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum).
- RektoskopiRektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.
- Renografi med ACE-hemmer - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed ACE hemmer renografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene, og vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. Du får også en medisin som påvirker blodårene i nyrene dine, så vi kan si noe om ditt høye blodtrykk skyldes noe i nyrene eller ikke.
- Repetitiv nervestimulering og singel fiber EMG, Drammen sykehusHensikten med undersøkelsen er å kartlegge samspillet og overgangen mellom nerver og muskler. Ved repetitiv nervestimulering gis gjentatte, små strømstøt over nerver i hånden, skulderen og i ansiktet. Ved singel fiber EMG undersøker vi også enkelte musklers aktivitet ved å stikke en liten nål inn i musklene.
- Respiratorisk syncytial-virus (RS-virus), Drammen sykehusRS-virus er et vanlig forkjølelsesvirus hos både barn og voksne om vinteren. Voksne og store barn får lite symptomer, og blir fort friske ved RS-virus-infeksjoner. Dette gjelder også de aller fleste små barn. Hos noen små barn kan sykdommen gi infeksjon i de små luftveiene (bronkiene) eller lungebetennelse som gir hoste og pustevansker. Dette gjelder særlig hos de yngste under ett år, og spesielt barn under tre måneder. For noen få er det nødvendig med innleggelse i sykehus, og for noen vil det også være nødvendig med forskjellige typer pustehjelp.
- Revmatisk sykdom biologisk behandling, Drammen sykehusBiologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Legemidlene kalles "biologiske" fordi slike legemidler er fremstilt fra biologisk materiale, til forskjell fra legemidler som er syntetisk framstilt.
- Revmatologisk utredning, Drammen sykehusRevmatologi er en medisinsk spesialitet som omfatter en stor gruppe av sykdommer som vanligvis rammer bevegelsesapparatet, og som fremkaller smerte og tap av bevegelse og funksjon.
- Robotkirurgi prostata, Drammen sykehusProstatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.
- RyggbruddTraumatiske ryggbrudd oppstår vanligvis som følge av fall fra høyder, trafikkulykker eller i forbindelse med annen aktivitet der høyenergi er involvert (stå på ski, trefelling, klemskade eller lignende). Menn er oftere utsatt for ryggbrudd enn kvinner, og de fleste som blir utsatt for disse skadene er enten i 20- eller i 50-årene. I Norge er det omtrent 15 personer per 10.000 som får ryggbrudd per år, og cirka halvparten av disse blir operert.
- Ryggoperasjon spinal stenoseSpinal stenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.
- RyggprolapsSmerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.
- Røntgen av kjeve, Drammen sykehusRøntgen av kjeve (OPG) gir oss en fremstilling over alle tennene, tannrøtter og kjeve (panoramabilde). OPG tas ofte før fjerning av visdomstenner, rutine før hjerteoperasjon, tannstatus før en eventuell strålebehandling og ved spørsmål om brudd.
- Røntgen av lungeneRøntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).
- Røntgen av skjelettetRøntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.
- Røntgen av spiserør, magesekk og begynnelsen av tynntarmen hos barnDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille spiserør, magesekk og overgang til tynntarm.
- Røntgen av tykktarm hos barnDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille endetarm og tykktarm.
- Røntgen av urinblære og urinrør hos barnDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille blæra og urinrøret.
- Røntgen mageRøntgen oversikt mage er nesten bare aktuell som akutt undersøkelse ved spørsmål om passasjehinder i tarm (tarmobstruksjon) eller fri luft, eventuell påvisning av fremmedlegemer.
- Røntgen med tømming av tarm (Defecografi)Defecografi er en undersøkelse av tømming fra endetarmen. Undersøkelsen er skånsom og lite smertefull.
- Røntgen nyrer og urinveier, barn, Drammen sykehusDette er en røntgenundersøkelse med kontrastmiddel som gir en fremstilling av nyrene og urinveiene ned til blæra. Vi gjør urografi for å kartlegge funksjonen av nyrene og hvordan nyrene skiller ut urinen ned til blæra. Dette kan vi se ved å gi barnet kontrast gjennom et tynt plastrør som ligger i en blodåre i armen (venekanyle).
- Røntgenundersøkelse - generellVed en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.
- Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP-pasienter), rus og avhengighetsbehandlingBegrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «samtidig ruslidelse og psykisk lidelse». ROP-pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med betydelig funksjonssvikt.
- Samtidige rusproblemer og psykiske lidelser utredning, BlakstadKartlegging av psykisk helse er viktig, siden psykiske problemer kan gi nedsatt effekt av rusbehandlingen eller medføre feilbehandling. Dette gjelder spesielt de alvorlige psykiske lidelsene som traumelidelser, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
- Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen, Drammen sykehusVed thyreoideascintigrafi får du en liten dose radioaktivitet injisert gjennom et tynt plastrør (venekanyle) som ligger i en blodåre i armen. Det radioaktive stoffet tas opp i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) på halsen og vi avbilder kjertelen med et gammakamera eventuelt supplert med SPECT/CT. Bildene forteller oss hvordan opptaket i kjertelen er og kan dermed si oss noe om funksjonen i skjoldbruskkjertelen.
- Sensibilitetstest - test av vibrasjonssans (vibrametri), Drammen sykehusVibrametri er en målemetode for måling av vibrasjonssans.
- SepsisSepsis (tidligere kalt blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som kan føre til at kroppens organer svikter. Tilstanden kan være livstruende, hvis den ikke blir oppdaget og behandlet i tide. Behandling av sepsis er primært antibiotika, oksygen og væske.
- Sigdcellesykdom behandlingSigdcellesykdom er en kronisk og arvelig blodsykdom hvor de røde blodcellene, som vanligvis er runde, blir sigdformet, derav navnet. Hvis begge foreldrene har genet som forårsaker sykdommen, kan barnet deres få alvorlige symptomer. Hvis bare én av foreldrene har genet, blir ikke barnet sykt. Det er altså mulig å være bærer av genet og gi det videre uten selv å være syk. Sykdommen er vanligere i visse etniske grupper, blant annet hos afrikanere, asiatere og latinamerikanere.
- SikkerhetspsykiatriSikkerhetspsykiatri betegner den delen av psykisk helsevern som behandler pasienter med aggresjons- eller voldsproblematikk, eller er i behov av spesielt personalintensiv behandling.
- Sjøgrens syndrom, Drammen sykehusSjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn.
- Skjelettscintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelettetVed skjelettscintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i skjelettet. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT vil vi kunne ta bilder av fordelingen av det radioaktivt merkede stoffet. På denne måten kan vi påvise ulike forandringer i skjelettet.
- Skjelettscintigrafi, voksen - nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelettetVed skjelettscintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i skjelettet. Ved hjelp av et gammakamera eventuelt med supplerende SPECT/CT vil vi kunne ta bilder av fordelingen av det radioaktivt merkede stoffet i kroppen din. På denne måten kan vi påvise ulike forandringer i skjelettet.
- Skjeling - operasjon, Drammen sykehusSynsaksene er vanligvis parallelle, og bildene av ting en ser på, treffer dermed i samsvarende område på netthinnen i begge øyne. Ved skjeling er derimot ikke synsaksene parallelle og peker ikke mot samme punkt. Skarpsynsområdet i de to øynene vil dermed oppfatte to ulike bilder. Dette aksepterer ikke hjernen, og ved konstant skjeling hos barn vil da det ene bildet undertrykkes, og det ene øyet kan bli svaksynt (amblyopt).
- Skjeling, Drammen sykehusForskjellige typer skjeling kan trenge forskjellig form for behandling, alt fra riktig brille til operasjon. Skjeling kan behandles med synsforbedrende virkemidler som briller og lapp. Noen har også nytte av prismer i brilleglasset, for å rette opp skjeling. Andre trenger ytterligere behandling som operasjon eller botoxinjeksjon, eller begge deler.
- Skjeling, undersøkelse, Drammen sykehusUndersøkelser ved skjeling gjøres for å finne ut om du kan opereres, og eventuelt hva slags operasjon du kan få. Vi måler skjelevinkler og ser på tendens til dobbeltsyn (ortoptiske undersøkelser). Vi ser også på bevegelsesmønsteret i øyet.
- Skjev neseskillevegg (septumplastikk), Drammen sykehusTilstanden kan være medfødt, eller den kan ha oppstått etter en neseskade. Denne operasjonen kalles septumplastikk, og i det ligger det at neseskilleveggen (septum) blir flyttet eller endret på. Dette gjør vi på pasienter med én– eller tosidig nesetetthet der grunnen er at neseskilleveggen står skjevt. Av og til blir det også gjort nesemuslingforminsking (conchaplastikk) samtidig.
- Skoliose hos barn, Drammen sykehusSkoliose er en sideveis skjevhet i ryggen. Det finnes flere ulike typer skoliose. Behandlingen for barn avhenger av typen skoliose og alvorlighetsgraden.
- Skoliose hos ungdom, Drammen sykehusSkoliose er en sideveis skjevhet i ryggen. Det finnes flere ulike typer skoliose. Behandlingen for ungdom avhenger av typen skoliose og alvorlighetsgraden.
- Skopiundersøkelse med biopsitaking, Drammen sykehusSkopiundersøkelse gjøres for å kartlegge utbredelse av svulst, og for å ta vevsprøve. Den foregår ved at et tynt, bøyelig rør med kamera i enden (skop) føres ned i svelget slik at slimhinnene kan undersøkes grundig.
- Skulder - skadet muskelsene (rotator cuff ruptur)Spesielt fire muskler samarbeider om å skape stabilitet og gode plassforhold i skulderen; musklene supraspinatus, subscapularis, infraspinatus og teres minor. Musklene kalles samlet rotatorcuffen. Disse musklene ligger som en sammenflettet «kappe» eller «mansjett» rundt skulderleddet og stabiliserer skulderen når armen beveges i ulike retninger. Musklene smalner og blir til en sene som festes til overarmsbeinet.
- Skulder helt eller delvis ute av leddSkulderleddet kan i spesielle tilfeller gå helt eller delvis ut av normal stilling, dette kalles dislokasjon eller luksasjon. Dette forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten en utløsende skade.
- Skulder inneklemmingssyndrom (subacromial impingement)Ved inneklemmingssyndrom er det liten plass mellom selve skulderkulen (det vil si øvre del av overarmen) og beinet over (som er en del av skulderbladet). Dette kan føre til smerte og problemer med å bruke armen i det daglige.
- SkulderlidelserDet er mange ulike årsaker til skuldersmerter. De vanligste diagnosene er inneklemming eller andre problemer med skuldersenene, frossen skulder eller muskelsmerter. Det finnes flere behandlingsmuligheter, som for eksempel fysioterapi, egentrening, legemidler og noen ganger operasjon.
- Slitasje i tommelens rotleddTommelartrose er en sykdom der brusken i leddet hvor tommelen møter håndleddet blir tynnere. Det kan gi smerte ved bevegelse i tommelen og nedsatt kraft i tommel- og pekefingergrepet. Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden.
- Snorking og søvnapnéVed søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.
- Somatosensorisk fremkalt respons, undersøkelse av følebanene fra hender eller føtter, Drammen sykehusSomatosensorisk fremkalt respons (SEP) er en undersøkelse av følebanene fra hender eller føtter og til hjernen. Undersøkelsen gjøres for å kartlegge nervens evne til å lede sanseinntrykk fra armer/ben til hjernen. Det kan gi informasjon om sykdom og skade i nervebanene i hjernen og/eller inervebaner fra armer/ben til hjernen.
- Sosial angst - veiledet internettbehandlingSosial angst er den vanligste angstlidelsen i Norge og kjennetegnes av en vedvarende frykt for at andre skal tenke negativt om oss. Sosial angst skaper vansker med å fungere i det daglige, og symptomene er mer omfattende enn det å være sjenert eller å ha prestasjonsangst. For noen omfatter sosial angst de fleste sosiale situasjoner, men det er også mulig å ha vansker i én eller et par spesifikke situasjoner.
- SPECT-undersøkelse ved epilepsi, Drammen sykehusSPECT (Single Photon Emission Computed Tomography) er en bildeundersøkelse som viser blodgjennomstrømningen i kroppens organer. SPECT-bilder av hjernen blir tatt i forbindelse med epilepsianfall (iktal SPECT). Det er fordi det anfallsgivende området i hjernen får økt blodgjennomstrømning ved anfall.
- SpillavhengighetEn definisjon på spillavhengighet er at du har mistet kontrollen på spillingen og at denne atferden dominerer livet både i forhold til tanker, følelser og atferd. Behandlingen kan hjelpe deg til å akseptere problemet, ta kontroll over spillingen og lære deg å håndtere risikosituasjoner.
- Spinal stenose (forsnevret ryggkanal)Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.
- SpinalbedøvelseIkke alle typer operasjoner krever narkose (generell anestesi). I mange tilfeller kan man bedøve deler av kroppen. Dette kan gjøres med spinalbedøvelse eller epiduralbedøvelse (eller en kombinasjon av begge).
- SpinalpunksjonSpinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.
- Spinalpunksjon hos barnHjernen og ryggmargen omgis av en væske som kalles spinalvæske. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken. Prøven sendes til laboratoriet for analyse. Det tas prøver til undersøkelser alt etter hvilken sykdom det er mistanke om. Spinalpunksjon benyttes også til å gi ulike medikamenter inn i spinalkanalen.
- SpirometriSpirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).
- Spirometri med diffusjonskapasitetDiffusjonskapasitet (DLCO) er en undersøkelse som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.
- Spirometri, barn og ungdomSpirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).
- Spise og svelgevansker (dysfagi) - utredningSpise- og svelgevansker (dysfagi) kan oppstå av ulike årsaker ved sykdom eller tilstand som omfatter vansker med munn-, tunge- og svelgemuskulatur, eller når nerveforsyninger til disse musklene svikter. Personer i alle aldere kan få spise- og svelgevansker. Dysfagi kan ha alvorlig og uheldig effekt på helse og livskvalitet. Tidlig og grundig vurdering av spise- og svelgefunksjon er nødvendig for at et tilpasset behandlingstilbud kan igangsettes.
- Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltakSpisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.
- Spise‐ og svelgevansker (Dysfagi) - undersøkelseUndersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt. Først undersøker vi om du kan bevege på lepper, tunge og kjeve, og om du greier å hoste. Du skal svelge noen skjeer vann og til slutt drikke et halvt glass vann.
- SpiseforstyrrelserSpiseforstyrrelser kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. Selvfølelsen er i sterk grad knyttet til kroppsbilde. De vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
- Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom - pakkeforløpSpiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.
- Spiserørs- og magesekkreftHvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.
- Spondylolistese operasjonSpondylolistese er en forskyvning av en ryggvirvel i forhold til den neste, noe som hyppigst forekommer nederst i ryggen (lumbalkolumna), og aller hyppigst mellom ryggvirvel L4 og L5. Det er flere årsaker til at dette kan oppstå, blant annet aldersforandringer (degenerativ spondylolistese) utviklingsfeil (istmisk spondylolistese), brudd eller tidligere kirurgi. Tilstanden kan også forekomme i nakken (cervikalcolumna).
- Språkvansker (afasi)Afasi er språkvansker som kan oppstå etter sykdom eller skade i hjernen.
- Språkvansker SpråkundersøkelseUndersøkelsen viser om du har symptomer på afasi (språkvansker). Dette kan være vansker med å finne ord eller å si ordene riktig. Det kan også være vansker med å forstå hva ord betyr, eller vansker med å lese og skrive. I undersøkelsen vil en logoped gi deg oppgaver du skal utføre, som å fortelle hva du ser på et bilde, å peke ut gjenstander på et bilde, lese en tekst og skrive noen ord og setninger.
- Spyttkjertelstein fjerning med operasjon, Drammen sykehusSpyttstein er en stein som blir dannet i en utførselsgang fra en av spyttkjertlene. Steindannelsen kan gi blokkering av utførselsgangen, hevelse i kjertelen, smerter og eventuelt betennelser.
- Stemmebåndpolypper, operasjon, Drammen sykehusPasienter som har hevelser på stemmebåndene er plaget med heshet. Hevelsene på stemmebåndene kan være polypper, cyster, "sangerknuter" eller hevelser forårsaket av røyking (ødem).
- Sterilisering kvinnerSterilisering er en liten operasjon som hindrer evnen til å få barn. Det skjer ved at egglederene blir fjernet slik at egget ikke kan bli befruktet ved samleie. Hormonbalansen og sexlysten er upåvirket av operasjonen og du har fremdeles eggløsning og menstruasjon. Inngrepet kan ikke omgjøres. Har du den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom om du er sterilisert og har flere partnere.
- Stomi hos barn og unge, Drammen sykehusNoen barn og ungdom har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Det kan være vanskelig eller umulig for tarmen å få tømt seg gjennom endetarmen, og det er nødvendig å få anlagt tarmstomi.
- Stomi hos voksneNoen mennesker har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Blant de vanligste årsakene finner vi kreft, tarmskade og kroniske tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
- Styrkeprogram for benaFor mange pasienter kan det være gunstig å styrke muskulaturen i bena. Det er viktig at dette gjøres på korrekt måte. På denne siden finner du tekst og videoer om øvelser du kan gjøre og hvordan disse utføres.
- Suprapubisk kateter - innlegging, stell og oppfølgingVed behov for et inneliggende kateter som tømmemetode over tid, bør det vurderes om kateteret skal legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen). Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin.
- Svangerskap og revmatisk sykdom, Drammen sykehusDe revmatiske sykdommene arter seg forskjellig i et svangerskap. Sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen. Det er derfor viktig å planlegge svangerskapet. Kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom skal ha ekstra oppfølging i, og etter svangerskapet. Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og grad av risiko knyttet til de ulike diagnosene, og vi skiller derfor mellom oppfølging av pasienter med antatt lav risiko og pasienter med antatt høyere risiko.
- SvangerskapsdiabetesSvangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.
- SvangerskapsforgiftningSvangerskapsforgiftning, også kjent som preeklampsi, er en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som nyoppstått forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med protein i urinen etter 20. svangerskapsuke. Vi definerer også nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med andre tegn på dårlig fungerende organer, slik som leversvikt, som svangerskapsforgiftning.
- SvangerskapskløeKløe i svangerskapet forekommer hyppig og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen cholestase. Da får du kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet. Galle- og leverfunksjonsprøver er forhøyet.
- SvangerskapskvalmeNesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
- Svettekjertelbetennelse - kirurgisk behandlingSvettekjertelbetennelse, også kalt hidradenitis suppurativa eller hidrosadenitt, er en kronisk betennelse i svettekjertler og hårsekker. Det forekommer oftest i lyske og armhuler. Betennelsen kan også forekomme rundt kjønnsorganer og endetarm. Det danner seg større eller mindre fistelganger og betente cyster i og like under huden. Bakterier som ellers er uskyldige, kan forårsake betennelse.
- Svimmelhet og balanseforstyrrelserSvimmelhet er en følelse av ustøhet som ofte ledsages av en fornemmelse av bevegelse inne i hodet. Svimmelhet har mange ulike årsaker.
- Svulst i binyreBinyrene er små hormonproduserende kjertler. De er selvstendige organer og er lokalisert på toppen av hver sin nyre. Svulst på binyrene er sjeldent og de fleste pasienter blir operert ved hjelp av kikkhullskirurgi (laparoskopi).
- Svulst på balansenerven (Vestibularisschwannom)Vestibularisschwannom, også kalt acusticusnevrinom eller «knute på balansenerven», er en godartet og vanligvis langsomtvoksende svulst. Det er ikke en hjernesvulst, men den vokser ut fra balansenerven i indre øregang.
- Svulst på øyelokkIndikasjon til operasjonen kan være hudforandringer (føflekker, arr, vorter eller andre utvekster) der vi er usikker på diagnosen eller kosmetisk skjemmende forandringer som hindrer øyelokksfunksjonen.
- SyfilisbehandlingSyfilis er en seksuelt overførbar infeksjon, men smitte fra mor til barn under svangerskap er også mulig. Blodsmitte ved blodoverføring eller ved forurenset utstyr/stoffmisbruk kan forekomme.
- Sykelig overvekt hos personer over 18 år, Bærum sykehusHvis du har sykelig overvekt og ønsker livsstilsendring og varig vekttap, skal du i første omgang starte med livsstilsendringer i samråd med fastlege eller behandler. Vurderer dere at det ikke har ført til bedre helse og vektnedgang kan du henvises til utredning ved poliklinikk for sykelig overvekt.
- Systemisk lupus erytematosus SLE, Drammen sykehusSLE er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar er overaktivt og danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen, slik som ledd, hud, nyrer, lunger og nervesystem.
- Systemisk sklerodermi, Drammen sykehsuSystemisk sklerose er en autoimmun sykdom som angriper kroppens bindevev og små blodårer. Årsaken er ukjent. Når man har fått sykdommen varer den livet ut.
- Søvndeprivert EEG, Drammen sykehusEEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Samtidig gjør vi et videoopptak av deg. Videoen er et supplerende hjelpemiddel som brukes under tolkningen av registreringen.
- Søvnregistrering (polygrafi)Søvnregistrering blir brukt til utredning av obstruktiv søvnapné, som er en sykdom hvor personen opplever hyppige pustestopp på mer enn 10 sekunder. Korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antall pustestopp i løpet av natten som definerer om det er snakk om sykdom.
- Søvnsykdommer, CPAP behandlingPustestopp under søvn (søvnapné), skyldes trange luftveier i nese og svelg (obstruktiv søvnapné/OSA). Den mest effektive behandlingen er PAP/CPAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats for å etablere gode vaner. Dette innebærer daglig påmontering og rengjøring av utstyret. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.
- Søvnsykdommer, Narkolepsi, Drammen sykehusNarkolepsi er en alvorlig nevrologisk lidelse. Lidelsen kan være arvelig, det vil si at det er opphoping av narkolepsi i visse familier. Forekomsten av sykdommen varierer fra undersøkelse til undersøkelse. Noen studier peker på at mer enn en av 1000 personer har narkolepsi. Det vil bety at det finnes noen tusen personer i Norge med denne sykdommen. Mange er ikke diagnostisert. Symptomene starter vanligvis i ung alder, men det er ikke uvanlig at det går 10-20 år fra det første symptom opptrer til diagnosen stilles.
- Sårbehandling med undertrykkUndertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.
- Tarmbakterien Clostridioides difficileClostridioides difficile er en bakterie. Den lever i tarmen hos noen mennesker.
- Tarmkreft med spredning til bukhinneTarmkreft med spredning til bukhinne er en samlebetegnelse på svulster som oppstår i bukhinnen på grunn av spredning fra pseudomyxom i blindtarmen, abdominalt mesoteliom eller kreft i tykk- og endetarm. Sykdommen behandles med operasjon.
- Tarmscreening ved Bærum sykehusDet nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er et offentlig helsetilbud som gis til innbyggere i Norge fra fylte 55 år. Screeningprogrammet har som mål å oppdage tarmkreft tidlig. Screeningmetoden vi tilbyr i starten er test på blod i avføring. Dette blir så gjentatt hvert andre år.
- Tarmslyng (Ileus)Ved tarmslyng (Ileus) oppstår det et hinder i fordøyelsesystemet som gjør at tarminnholdet ikke kan passere. Dette er en akutt tilstand, og kan medføre sterke smerter og oppkast.
- TelemetriovervåkningEn telemetri er et bærbart trådløst apparat, på størrelse med en pocketbok, som benyttes til å overvåke hjerterytmen din mens du er innlagt i sykehus. Hjerterytmen registreres kontinuerlig og blir sendt via et antennesystem til en overvåkningssentral. Telemetri benyttes dersom det er mistanke om hjerterytmeforstyrrelser, uavklarte besvimelser og også ved annen hjertesykdom.
- Temporær pacemakerEn temporær pacemaker blir brukt hos pasienter som er innlagt på sykehus med ekstremt lav puls. Via en blodåre legger vi en ledning til hjertet som blir koblet til et pacemakerapparat utenfor kroppen. Ved langsom puls, gir den temporære pacemakeren elektriske signaler som får hjertet til å slå hurtigere.
- Tennis- og golfalbueTennis- eller golfalbue kan du få på grunn av gjentatte, ensformige bevegelser, gjerne over flere år. Smertene kommer ofte snikende over tid. For de fleste vil behandlingen være veiledning i trening og tøyninger hos fysioterapeut.
- Termotest, Drammen sykehusNoen sykdommer er kjennetegnet ved en skade på tynne nervefibre som styrer følelsen for smerte og temperatur. De tynne nervefibrene kan undersøkes på mange måter. Med en termotest finner vi individuelle temperaturterskler, det vil si ved hvilken temperatur du kjenner kulde og varme.
- Testikkel ligger ikke i pungen eller lyskekanal - retentio testis barn, Drammen sykehusHvis testikkelen ikke er plassert i pungen eller lyskekanalen gjøres kikkhullskirurgi (laparoskopi) for lokalisering av testikkelen. Dette gjøres i narkose. Det vil si at barnet får sovemedisin og sover. Videre fremgangsmåte for å bringe testikkelen ned til pungen vil være avhengig av beliggenheten til testikkelen og kirurgens metode. Det viktigste målet med operasjonen er bedre fruktbarhet.
- TestikkelkreftTestikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder, og har en meget god prognose med moderne behandling.
- Thyreoideascintigrafi - nukleærmedisinsk undersøkelse av skjoldbruskkjertelenEn liten mengde radioaktivt stoff tilføres kroppen, slik at det tas opp i skjoldbruskkjertelen. Opptaket av stoffet gir oss informasjon om hvordan skjoldbruskkjertelen din fungerer. Vi kan ta bilder av dette med et gammakamera eventuelt med supplerende SPECT/CT. Undersøkelsen kan også si noe om hvilken nytte du vil ha av behandling med radioaktivt jod ved ulike tilstander med høyt stoffskifte.
- Tide flow volum test (TFV), Drammen sykehusTesten utføres hos barn i alderen 2-4 år for å kartlegge barnets pusteproblemer (respiratoriske problemer). Rask respirasjonsfrekvens kan være et symptom på respiratoriske problemer.
- Tidlig ultralyd med vurdering av nakkeoppklaringTidlig ultralyd med vurdering av nakkeoppklaring utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har i denne perioden en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakkeoppklaring eller nakketranslusens. Er oppklaringen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomforandring hos fosteret, for eksempel Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.
- TilvekstkontrollFra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målebånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på livmoren og fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikken for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.
- Tonsillectomi - fjerning av mandler, barn, Drammen sykehusMandlene er lymfatiske organer som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.
- Tonsillectomi - fjerning av mandler, Drammen sykehusMandlene er lymfatiske organer, som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.
- Tonsillotomi - fjerning av deler av mandel, voksne, Drammen sykehusMandlene (tonsillene) sitter i svelget, én på hver side og er en del av lymfesystemet. I barneårene bidrar lymfesystemet i svelget til modning av immunapparatet. Mandlene kan skape sykdom og problemer som gjentatte halsbetennelser, nattlige pustevansker, halsbyll eller kronisk betennelse.
- Tonsillotomi - fjerning av deler av mandel. barn, Drammen sykehusDelvis fjerning av mandlene blir utført for å bedre plassforhold for pasienter som sliter med munnpust, svelgevansker, spisevansker, pustebesvær eller snorking om natten som følge av store mandler.
- Tourettes syndrom, Drammen sykehusTourettes syndrom er en bevegelsesforstyrrelse som fører til ufrivillige muskelbevegelser eller lyder, bedre kjent som tics. For noen er ticsene sosialt belastende og kan føre til isolasjon. For andre kan ticsene føre til fysisk slitenhet, store smerter i musklene og i verste fall til kroniske muskel- og skjelettskader.
- TrakeostomiAlvorlig lungesvikt eller tranghet i svelg, strupe eller luftrør på grunn av svulster, betennelser eller medfødte misdannelser, kan gi behov for langvarig pustehjelp med respirator. Når behandlingen blir langvarig er det ofte bedre å legge et pusterør gjennom en åpning i halsen. Dette kalles trakeotomi. Dersom den øvre luftveien av ulike grunner er for trang, kan vi gjøre en trakeotomi uten at det er behov for respiratorbehandling.
- Trang forhud - operasjon hos barn, Drammen sykehusDersom forhuden er for stram til å kunne bli trukket tilbake over hodet på penis (glans) uten ubehag, kan det være grunn til å operere forhuden. Trang forhud kan gi smerter og problemer med hygiene og vannlating.
- Trang forhud - operasjon hos voksneDersom forhuden er for stram til å kunne bli trukket tilbake over hodet på penis (glans) uten ubehag, kan det være grunn til å operere forhuden. Trang forhud kan gi smerter og problemer med hygiene og vannlating.
- Trang forhud og overflødig forhudTrang forhud er en relativt vanlig lidelse. Den kan være medfødt, eller av forskjellige årsaker oppstå i ung eller voksen alder. Det medfører sjelden problemer, krever vanligvis ikke behandling, og bedres ofte i løpet av puberteten. Trang forhud hos voksne blir behandlet dersom den gir plagsomme problemer eller symptomer.
- Trange blodårer i beina - operasjon, Drammen sykehusHensikten med behandlingen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes flere behandlingsmetoder og metoden velges ut fra hvilken blodåre som er tett, og hvor omfattende fortetningen er.
- Trange blodårer i beina - undersøkelseVed Claudicatio intermittens kan du ha smerter i beina på grunn av for dårlig blodsirkulasjon. Du kan kjenne smerter og dovenhetsfølelse i leggene når du går. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke det skyldes at du har trange blodårer i beina.
- Trangt urinrør - blokkingDersom urinrøret har et trangt parti, kan avløpet fra blæren være vanskelig. Dette kan føre til vannlatingsproblemer og kan bli korrigert med operasjon. Målet med behandlingen er å bedre urinstrømmen og forhindre komplikasjoner. Ved noen sykehus kan operasjonen gjøres dagkirurgisk.
- Transittid tykk- og endetarmUndersøkelsen måler passasjetiden av avføring gjennom tykk- og endetarm. Samtidig kan man se om det er opphopning av avføring i forskjellige avsnitt av tarmen.
- Transkutan registrering og polygrafi, barn, Drammen sykehusTranskutan registrering og polygrafi er to metoder vi bruker for å sjekke hvordan barnet eller ungdommen puster om natten.
- Traumelidelser hos voksnePosttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig. Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.
- Tredemølletest, barn og ungdomTesten viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.
- Trichomoas vaginalis behandlingTrikomonas er en seksuelt overførbar infeksjon, forårsaket av en encellet mikroorganisme (flagellat) som kalles Trichomonas vaginalis (TV). Infeksjonen sees relativt sjelden i Norge, men er en vanlig årsak til kjønnssykdom på verdensbasis.
- TriggerfingerTriggerfinger er en betennelse (irritasjon) rundt en eller flere av fingerens bøyesener som gjør at det blir for trangt inni senekanalen. Betennelsen kan gjøre at fingeren låser seg i bøyd stilling, at det «knepper» når fingeren bøyes og strekkes, og at det oppstår smerter i fingeren eller i håndflaten ved fingeren. Triggerfinger behandles med kortison eller en enkel operasjon.
- TrofoblastsykdomTrofoblastsykdom er en fellesbetegnelse for svulster som oppstår i forbindelse med graviditet og utgår fra morkakevev. Sykdommen er svært sjelden og rammer kun et fåtall norske kvinner årlig. All behandling er sentralisert til Oslo universitetssykehus som behandler 7-10 kvinner i året.
- Trombolysebehandling ved hjerneslagTrombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.
- Trombotisk trombocytopenia purpura (TTP) behandlingDette er en tilstand karakterisert ved lavt antall blodplater, lav blodprosent (anemi) som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene (hemolyse) og utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Det er viktig å få stilt diagnosen raskt fordi behandling med plasma eller plasmautskiftning har god effekt på sykdommen, mens dødeligheten er høy uten behandling.
- Trykkmåling av spiserøretVed trykkmåling måler vi motorikk og trykkendringer ved svelging, og hvordan væske passerer gjennom spiserøret.
- Trykkmåling av øye, Drammen sykehusFor at kuleformen på øyet skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven og føre til dårlig syn.
- TrykksårTrykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.
- TuberkuloseTuberkulose er en infeksjonssykdom forårsaket av en bakterie. Sykdommen smittes normalt via lufta, helst ved at syke hoster og at dråper med bakterier pustes inn av friske. En regner med at en tredjedel av verdens befolkning er smittet, men bare en brøkdel blir syke i løpet av livet. I dag kan så godt som alle tuberkulosesyke helbredes med antibiotika. I Norge er utredning, behandling og kontroll av tuberkulose gratis.
- Tvangslidelser hos barn og ungdomTvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.
- Tvangslidelser hos voksne (OCD)Er du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.
- Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser, TSB pakkeforløpTverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) er betegnelsen på behandling av rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. Behandlingen er et samarbeid mellom deg og personer med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse.
- Tverrfaglig vurdering av smertetilstand, Drammen sykehusPasienter med langvarige smertetilstander kan henvises og vurderes tverrfaglig ved en smertepoliklinikk. Det tverrfaglige teamet består vanligvis av flere faggrupper som lege, fysioterapeut, sykepleier og psykolog. Fastlegen kan henvise deg til smertepoliklinikken etter at du først har vært igjennom aktuelle tiltak som er tilgjengelig i kommunehelsetjenesten. Alle fagpersonene ved smertepoliklinikken jobber sammen i team, og utredningsteamet blir vanligvis bestemt ved inntaksdrøfting.
- Tvilling (sacralcyste)Dette er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i "rumpesprekken". Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området. Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at tilstanden stadig kommer tilbake. Sykdommen forsvinner som regel av seg selv og er sjelden hos personer over 40 år.
- Tvilling (sacralcyste) - operasjonTvilling (sacralcyste) er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i «rumpesprekken». Med tiden danner det seg en byll i dette området. For mange er operasjon nødvendig.
- Tvungent psykisk helsevernHar du en psykisk lidelse, skal både undersøkelse og behandling i utgangspunktet skje frivillig. Tvangsinnleggelse eller andre former for tvang er bare tillatt når det er helt nødvendig, og loven stiller strenger krav til når tvang kan brukes.
- Tykk- og endetarmskreftTarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med kirurgi. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.
- Tykktarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.
- Tympanoplastikk - operasjon på mellomøret, Drammen sykehusTympanoplastikk er en samlebetegnelse for ørekirurgi som omfatter strukturer i mellomøret og oftest i kombinasjon med utboring av mastoidalprosessen.
- Tåreveisoperasjon, Drammen sykehusTåreveisoperasjon (DCR) er aktuelt ved helt tett tårekanal eller når tidligere forsøkt oppstaking/sondering av trang kanal ikke har løst problemet. Ved operasjonen blir det laget et hull gjennom nesebeinet, og slimhinnen blir sydd som en kobling mellom tåresekken og neseslimhinnen.
- Ulcerøs kolittUlcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.
- Ulcerøs kolitt - operasjonUlcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som rammer tykktarm og endetarm. Betennelsen varierer i alvorlighetsgrad og de vanligste symptomene er hyppige tømminger med blodig diaré, magesmerter og vekttap.
- Ultralyd - rutineundersøkelse ved graviditetRutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.
- Ultralyd av arterier, Drammen sykehusVed ultralydundersøkelse brukes lydbølger (ultralyd) som sendes inn i kroppen hvor de treffer forskjellig typer vev og reflekteres tilbake. Ut ifra det reflekterte signalet (ekkoet) skapes det bilder av organene og måles blodstrøm i blodårer. Teknikken kan sammenliknes med et ekkolodd. Dersom du har tette pulsårer kan vi bruke ultralyd til å lage "levende" bilder av blodårene. Slik kan vi både se fortetninger i pulsårene og måle hva slags effekt fortetningene har på blodstrømmen.
- Ultralyd av brystUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, og er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.
- Ultralyd av halspulsårerUltralydundersøkelse av halspulsårer er en undersøkelse som brukes for å se om det er trange blodårer i halsen.
- Ultralyd av hjertetEkkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.
- Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom, Drammen sykehusUltralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.
- Ultralyd av hjertet via spiserøret, barn, Drammen sykehusHensikten med ultralydundersøkelse via spiserøret (TØE) er å kartlegge hjertets anatomiske strukturer. TØE utføres ofte som forberedelse før hjerteoperasjon.
- Ultralyd av lever med kontrastUltralyd er høyfrekvente lydbølger. Lydhodet på ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen og registrerer bølgene som kommer i retur. Lydbølgene blir analysert og blir omdannet til et bilde.
- Ultralyd av urinblære og nyrerUltralyd er høyfrekvente lydbølger. Lydhodet på ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen og registrerer bølgene som kommer i retur. Lydbølgene blir fanget opp, analysert og blir omdannet til et bilde, som vi kan beskrive.
- Ultralyd endoskopisk bronkialVed endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) kan vi ta celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.
- Ultralyd ved brystkreft, Drammen sykehusUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, og er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.
- UltralydundersøkelseUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.
- Ultralydundersøkelse av barnDette er en undersøkelse som benytter ultralyd til å stille diagnose eller kartlegge sykdom. Undersøkelsen foregår ved at legen benytter et utralydkamera (probe) med gele på det området som skal undersøkes. Undersøkelsen er ikke smertefull.
- Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøretDenne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.
- Underlivskreft - avastinbehandlingBevacizumab, (Aybintio, Avastin) er en kreftmedisin (et monoklonalt antistoff) som gis alene eller i kombinasjon med cellegift ved behandling av blant annet kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne og livmorhals.
- Undersøkelse av blodsirkulasjon i netthinnen ved fluoresceinangiografi, Drammen sykehusFluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Et gult fargestoff (fluorescein) sprøytes inn i en blodåre slik at vi kan følge fargestoffet i netthinnens blodkar ved hjelp av fotografier. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.
- Undersøkelse av eggledere
- Undersøkelse av posisjonsnystagmus, Drammen sykehusUndersøkelsen gjør vi blant annet for å påvise krystallsyke. Testen kan vise om du har ufrivillige øyebevegelser og svimmelhet knyttet til stillingsendringer.
- Undersøkelse av øyebevegelser, Drammen sykehusUndersøkelse av øyebevegelser kan brukes til å avdekke enkelte sykdommer i lillehjernen og hjernestammen.
- Urinblære miksjonscystografiMiksjonscystografi, MCG er en undersøkelse hvor man undersøker trykkforholdene i blæren samtidig som det benyttes et røntgenapparat, en C-bue, for å få bilder av blæren.
- Urinlekkasje hos kvinnerUrinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor du plages av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.
- Urinlekkasje hos kvinner - operasjon ved anstrengelseslekkasjeUrinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. 80-90 % av kvinnene blir kvitt anstrengelseslekkasjen etter operasjonen. Av de som har både anstrengelses- og hastverkslekkasje blir ca halvparten bedre av sin hastverkslekkasje, mens noen få får økte plager med dette.
- UrinprøveEn urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.
- UrinsyregiktUrinsyregikt er en sykdom som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddvæske med påfølgende leddbetennelse. Urinsyregikt i grunnleddet i stortåen er kalt «podagra» eller kaptein Voms sykdom.
- UrinveisinfeksjonUrinveisinfeksjon innebærer bakteriell infeksjon i urinveiene og omfatter både blærekatarr og nyrebekkenbetennelse. Med blærekatarr menes bakteriell infeksjon av urinblærens og urinrørets slimhinner.
- Urinveiskateter og hjemmebehandlingEt urinveiskateter er en tynn dreneringsslange som legges inn i blæren via urinrøret. Urin fra blæren føres via slangen ned i en pose som er festes på beinet eller på et stativ. Hensikten med kateteret er å tømme blæren fullstendig for urin.
- Urodynamisk undersøkelseUrodynamisk undersøkelse er en undersøkelse hvor vi måler og registrerer trykket i urinblæren under fylling og tømming. Undersøkelsen tar vanligvis en time.
- Utposning på hovedpulsåra i magen - åpen operasjon, Drammen sykehusAorta er navnet på hovedpulsåren i sirkulasjonssystemet som frakter oksygenrikt blod fra hjertet, og ut til resten av kroppen. Den er delt i to hoveddeler; brystaorta som går gjennom midtre del av brystet, og bukaorta som er den nedre delen som går ned i magen (abdomen). En utposning på aorta i magen kalles abdominalt aortaaneurisme og skyldes en svakhet i pulsåreveggen. Utposingen kan oppstå som følge av åreforkalkning eller langvarig høyt blodtrykk. Dette behandles med operasjon, åpen eller innvendig armering (stent).
- Utposning på hovedpulsåren - Stentgrafbehandling, Drammen sykehusStentgraftbehandling av utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme) er en metode som blir stadig vanligere. Inngrepet gir mindre belastning enn ved åpen operasjon, og du kommer raskere tilbake i form etterpå.
- Utposning på hovedpulsåren, Drammen sykehusEt aortaaneurisme er en utvidelse eller utposning av hovedpulsåren som skyldes en svekkelse av veggen i åren (aorta). Aortaaneurisme kan behandles med åpen operasjon eller med innleggelse av stentgraft via lysken.
- Utredning av lungesykdommerUtredning av lungesykdommer er aktuelt for pasienter som mistenker sykdom eller har en kjent diagnose. Utredningen er tilpasset pasienter med symptomer/sykdom i nedre luftveier (luftrøret, bronkier og lungene).
- Utredning av mistenkt primær hyperparatyreoidismeDersom du har forhøyet nivå av kalsium i blodet og samtidig forhøyet (eller høy normalverdi) av paratyreoideahormon, kan du ha diagnosen primær hyperparatyreoidisme (PHPT). For å utrede om du har PHPT må du ta blodprøver og urinprøver. Ofte gjør vi også bentetthetsmåling og røntgen eller CT av urinveiene.
- Utredning av ulike langvarige smertetilstander i muskel og skjelettapparetet, Drammen sykehusDette er en utredning for personer som har hatt ulike langvarige smertetilstander i muskel- og skjelettapparatet. Det gjelder i hovedsak smertetilstander i nakke, rygg og skulder, og pasienter med hypermobilitet.
- Utskrapning av livmor abrasioUtskraping av livmoren er en liten operasjon gjøres for å stille diagnose. Vi kan se etter celleforandringer i livmoren. En utskraping kan også redusere vaginalblødninger dersom det er fortykket slimhinne i livmoren/og eller du har en polypp.
- Utstående ører - operasjon, Drammen sykehusØrer ser ulike ut fra person til person. Både form og størrelse varierer. Operasjon av utstående ører er et rent kosmetisk inngrep.
- Utviklingshemming hos barn - utredning, HabiliteringssenteretUtredning av utviklingshemming utføres ofte i tverrfaglig team med lege og psykolog, og eventuelt andre fagpersoner som for eksempel spesialpedagog, vernepleier eller fysioterapeut.
- Utviklingshemming og angst- og belastningslidelserAngst- og belastningslidelser er en samlebetegnelse for en gruppe psykiske lidelser hvor hovedkjennetegn er angstsymptomer. Det er også vanlig med depresjonssymptomer. Angstsymptomene spenner fra lett nervøsitet til panikkanfall med dødsangst og en kropp i full beredskap. Denne gruppen psykiske lidelser omfatter fobier, panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, akutt belastningslidelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjonslidelse.
- Utviklingshemming og psykosePsykose er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegnene er forstyrret virkelighetsoppfatning (vrangforestillinger), sansebedrag (hallusinose) og forstyrret tale og væremåte (disorganisering). Kjennetegnene (symptomene) oppstår grunnet feilfunksjoner i hjernen – årsaken til dette er fremdeles ikke kjent.
- Utviklingshemming og stemningslidelseStemningslidelse eller affektiv lidelse, er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegn er forstyrret stemningsleie (humør, tenkning og energinivå). Både følelser, tenkning og kroppslige funksjoner er sterkt påvirket. Stemningslidelser omfatter i første rekke depresjon, bipolar lidelse (tidligere kalt manisk – depressiv) og mani.
- Vaginal ultralydVed vaginal ultralyd undersøker vi livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster ved at vi fører en avlang ultralydprobe inn i skjeden.
- Vaksinasjon av for tidlig fødte barn, Drammen sykehusPremature og syke nyfødte innlagt på sykehus anbefales å følge vanlig vaksinasjonsprogram som fullbårne. Det er derfor mange som får vaksine mens de er innlagt på seksjonen.
- Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barnHvis du er RhD negativ og gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at du bærer et RhD positivt barn, skal du vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første vaksinen får du omkring uke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.
- Vanedannende legemidler, ARABruken av vanedannende legemidler kan medføre at du utvikler en avhengighet. Langvarig bruk gir økt risiko for dette. Behandlingen vil hjelpe deg med å få kontroll over impulsene og trangen til å bruke legemidlene – uansett årsak. Dette kan gjøres med poliklinisk behandling eller i kombinasjon med døgninnleggelse.
- Vankomycinresistente enterokokker (VRE), Drammen sykehusEnterokokker er en gruppe bakterier som finnes i tarmen hos alle mennesker og dyr. VRE er en forkortelse for "Vancomycinresistente enterokokker", det vil si enterokokker som er blitt motstandsdyktige (resistente) mot et antibiotikum som heter vankomycin. Fordi mange antibiotikatyper da ikke virker, kan det være vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene.
- VannfødselVed vannfødsel ligger du i et badekar eller spesialkar under fødselen. Barnet fødes med hele kroppen sin under vann. Om du kan benytte deg av muligheten for vannfødsel avhenger av din og barnets medisinske tilstand.
- Vannhode (hydrocefalus), Drammen sykehusHydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.
- Vannlatingsproblemer - insisjon av blærehalsenDersom du har fått påvist en trang eller stiv overgang mellom urinblæren og prostata, kan dette gi redusert avløp fra urinblæren og vannlatingsplager. En operasjon vil kunne bedre problemene.
- VaskulitterBetennelse i blodåreveggen kalles vaskulitt. Vaskulitter er alvorlige sykdommer som utredes, diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten. Det finnes mindre alvorlige vaskulitter som nesten bare affiserer hud, mens alvorlige vaskulitter rammer indre organer i tillegg til huden. Symptomer og funn vil være forskjellige og avhenger av hvilke deler av kroppen som er rammet.
- Vaskulær demensVaskulær demens oppstår oftest som følge av et hjerneslag (hjerneinfarkt), men kan også være resultat av andre sykdommer eller skader som påvirker hjernens blodårer. Vaskulær demens etter hjerneinfarkter kan enten skyldes få store hjerneinfarkter eller multiple (mange) små hjerneinfarkter.
- Vevsprøve (biopsi) nyre, barn, Drammen sykehusNyrebiopsi er en undersøkelse der man tar en vevsprøve fra nyren. Undersøkelsen gjøres mens barnet er i narkose slik at barnet ikke kjenner noe.
- Vevsprøve fra brystBiopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Legen bruker ultralyd eller røntgen ved biopsitaking for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. En nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.
- Vevsprøver fra prostataVevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.
- VideokonsultasjonDu kan få videokonsultasjon hvis fysisk undersøkelse ikke er mulig eller nødvendig. Vi benytter videotjenesten fra Norsk helsenett som er godkjent for bruk i pasientsamtaler. Her finner du det du trenger for å koble deg opp og delta i videokonsultasjon med behandleren din. Du kan delta via telefon, nettbrett eller PC.
- Virus på balansenerven (vestibularisnevritt)Virus på balansenerven er en akutt lammelse av balansenerven som medfører kraftig svimmelhet, ustøhet og kvalme. Sykdommen antas å være forårsaket av aktivering av det samme viruset som gir forkjølelsessår (herpes simplex-virus). Sykdommen er ufarlig og forbigående, men symptomene er ofte svært ubehagelige i begynnelsen. Symptomene kan også være vanskelige å skille fra andre sykdommer, inkludert hjerneslag, og rask legeundersøkelse er derfor viktig.
- Visuelt fremkalt respons - undersøkelse av synsbanen fra øyet, Drammen sykehusVisuelt fremkalt respons er en undersøkelse av synsbanen fra øyet, gjennom synsnerven og til hjernen. Undersøkelsen kartlegger synsbanenes evne til å lede impulser fra øyet til hjernen og kan påvise sykdom og skade i synsbanene.
- Væske i mellomøret operajson, Drammen sykehusNoen barn kan etter en ørebetennelse eller forkjølelse få en opphopning av væske i øret. Dette kalles sekretorisk otitt og kan virke hørselshemmende. Tilstanden går oftest over av seg selv, og hvis den skulle vedvare, finnes det behandling.
- Væskeansamling i testikkelenVæskeansamling i testikkelen (hydrocele testis eller vannbrokk) er en tilstand med væskeansamling rundt testikkelstrengen og selve testikkelen, altså i pungen. Tilstanden er ufarlig, men kan bli plagsom på grunn av trykk og tyngdefølelse i pungen.
- Væskeansamling i testikkelen barn, Drammen sykehusVæskeansamling rundt en eller begge testiklene er i utgangspunktet en ufarlig tilstand, men kan gi ubehag hos barn hvis vannbrokket blir stort. De aller fleste oppdages hos spedbarn og forsvinner før 3 års alder uten behandling.
- Våt aldersrelatert makula degenerasjon (våt AMD), Drammen sykehusAMD er en øyesykdom som kan medføre varig skade i skarpsynområdet (makula). På folkemunne blir sykdommen ofte kalt forkalkning i øyet eller skarpsynsvekkelse.
- Øre-nese-hals - generell og fokusert undersøkelse, Drammen sykehusEn undersøkelse hos øre, nese- og halslege gjennomføres for å se om det er tegn til sykdom i overflaten på halsens innside, og for å se om nerver og muskler i dette området fungerer som de skal.
- Øredreninnleggelse hos barn, Drammen sykehusDe fleste barn opplever en eller flere episoder med akutt mellomørebetennelse. Det går oftest over av seg selv, eller må behandles med antibiotika. I noen tilfeller blir ørebetennelsen og væskedannelsen i mellomøret kronisk. Barnet kan da få nedsatt hørsel som kan påvirke språkutviklingen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å operere inn et ventilasjonsrør (dren) i trommehinnen.
- Øresus (tinnitus), Drammen sykehusØresus er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen. Ved øresus oppfatter du en lyd uten at det finnes en ytre lydkilde. Den hyppigste årsaken til øresus er at sansecellene i det indre øret er skadet, og at det foreligger en ubalanse i samspillet mellom lydsignaler opp og lydsignaler ned hørselsnerven. Lydopplevelsen er av ulik karakter. Den kan oppleves som en tone, som støy og den kan være pulserende og av varierende intensitet.
- Øyedrypping, Drammen sykehusDet er flere årsaker til at man må bruke øyedråper, for eksempel grønn stær, drypping etter operasjon, eller betennelser. Øyedråper er på lik linje med annen medisin og du skal bruke det slik legen har gitt deg beskjed om.
- Øyekatarr konjunktivitt, Drammen sykehusDet er forskjellige former for øyekatarr (konjunktivitt). Øyekatarr kan ofte skyldes allergi, virus eller bakterier, og den kan være akutt eller kronisk. Det er i seg selv ikke en farlig øyesykdom. Øyekatarr diagnostiseres og behandles vanligvis hos fastlegen. Dersom dette ikke gir noen bedring, kan fastlegen vurdere å henvise deg til øyelege.
- Øyelokksbetennelse behandling Blefaritt, Drammen sykehusØyelokksbetennelse (blefaritt) er en kronisk tilstand som krever daglig pleie. Ved øyelokksbetennelse er det høy bakteriell tetthet og vi må derfor utsette injeksjonsbehandling og operasjon. Om du pleier øyelokkskantene daglig kan du unngå antibiotikabehandling.
- Øyeprotese, Drammen sykehusHer får du informasjon om hva som skjer etter at et øye er fjernet, fra den første tiden etter operasjonen, og veien frem til du får en protese tilpasset deg. Her er også bilder og video av hvordan du best kan stelle protesen din og informasjon om videre oppfølging.
- Øyetrykkmåling med tonometer, Drammen sykehusEt tonometer er et apparat som måler øyetrykket på en skånsom måte. Øyet har en fasong som kan sammenlignes med en kule. For at denne kuleformen skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven som igjen kan gi dårlig syn.
- Øyeundersøkelse barn, Drammen sykehusØyeundersøkelse består som regel av flere forskjellige undersøkelser for å finne ut om barnet har en øyesykdom, eller for å kontrollere sykdommen og synet. Vi sjekker også om barnet trenger synshjelpemidler eller om de hjelpemidlene barnet allerede har fungerer godt. Undersøkelsene kan ta litt tid, vanligvis 1-2 timer.
- Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepperBehandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Hvis du venter barn, vil det i de fleste tilfeller være en fordel å bli åpnet i svangerskapet, helst i god tid før fødsel.
- Åreknuter - operasjonDu kan bli kvitt åreknutene med en operasjon. Det er sannsynlig at kirurgi vil få bena dine til å se bedre ut, og det kan også hjelpe mot verking eller tunge og trette ben. Kirurgi er den vanligste behandlingsformen ved åreknuter.
- Åreknuter - radiofrekvensablasjonI dag behandles åreknuter ofte med radiobølger. Ved dette inngrepet får du ført inn et radiobølgekateter ved kneleddet som vi fører opp i lysken. De åreknutene du har på leggen blir punktert med en nål før de dras ut med en liten krok. Inngrepet blir utført med lokalbedøvelse og tar som regel bare 20-30 minutter.
- Åreknuter i pungen (varicocele)Dersom du har en hevelse i pungen med utvidede blodkar (vener), kan dette gi tyngdefornemmelse og tidvis smerter. Årsaken er dårlige klaffer i vener, slik at blodet samler seg i pungvenene i stedet for å bli transportert oppover mot de sentrale venene. Hos noen kan det redusere fruktbarheten. Tilstanden kan behandles dagkirurgisk.