Bærum sykehus godt representert på verdens største hjertekongress
Bærum sykehus var godt representert under årets kongress i regi av European Society of Cardiology (ESC). Kongressen er verdens største innen hjerte- og karsykdommer og samler fagfolk og forskere fra hele verden. Årets kongress ble arrangert i München i Tyskland 28. til31. august, med over 30 000 deltakere.
Forskere fra Bærum presenterte flere forskningsbidrag innen blant annet atrieflimmer, forebygging, trening og ekkokardiografi.
EXAF-studien viser effekt av trening ved atrieflimmer
Bærum sykehus har i flere år samarbeidet med St. Olavs hospital, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø om NEXAF-studiene.
Under en av kongressens «hotline»-sesjoner, la Bjarne Nes, forsker ved NTNU, frem resultatene fra The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Trial. Studien viste at et strukturert treningsprogram i 12 måneder reduserte mengden atrieflimmer hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer. Pasientene som trente regelmessig hadde en større andel med normal hjerterytme, og hadde mindre behov for behandling av sin atrielimmer på sykehuset i løpet av de 12 månedene studien varte.
Videre var NEXAF-forskerne representert ved overlege og postdoktor Turid Apelland, som presenterte resultater om arytmiepisoder og sikkerhet under trening hos utholdenhetsutøvere med anfallsvis atrieflimmer.
Langtidsdata fra Birkebeiner Aldringsstudien
Fysioterapeut og ph.D-stipendiat Eirik Mølmshaug presenterte langtidsdata fra Birkebeiner Aldringsstudien. Resultatene viste at atrieflimmer ikke opphever overlevelsesfordelen som er observert blant eldre Birkebeinere.
Funn fra ACE 1950-studien
Fra Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950-studien presenterte overlege og forsker Håkon Ihle-Hansen en studie som viser at personer med atrieflimmer har lavere blodstrømshastigheter i hovedarterien i hjernen, sammenlignet med personer uten atrieflimmer.
ACE 1950-studien var også utgangspunktet for fire andre presentasjoner under kongressen:
Lege og Ph.D.-stipendiat Magnar Gangås Solberg viste at en genetisk risikoscore for atrieflimmer forbedret prediksjonen av hvem som senere utviklet atrieflimmer, utover etablerte kliniske risikofaktorer.
Overlege og forsker Hege Ihle-Hansen presenterte en studie av Life’s Essential 8, som viste at dette målet på kardiovaskulær helse hadde prognostisk verdi på nivå med SCORE2 for å identifisere risikoen for alvorlige hjerte- og karhendelser.
Lege og ph.D.-stipendiat Åsmund Bratholm har undersøkt sammenhengen mellom utdanningsnivå og strukturelle forandringer i venstre forkammers (atrium) hjertemuskulatur. Til tross for flere risikofaktorer for atrieflimmer fant han ingen tegn til mer ugunstige forandringer hos personer med lavere utdanning.
Lege og postdoktor Peter Selmer Rønningen undersøkte ulike metoder for å korrigere venstre atrievolum for kroppsstørrelse, og fant at indeksering etter kroppshøyde hadde bedre prognostisk evne enn den tradisjonelle metoden basert på kroppsoverflate.
Redusert funksjon i venstre atrium kan forutsi atrieflimmer tilbakefall
Lege og forsker Elizabeth Lyster Andersen la frem resultater fra en studie der pasienter med vedvarende atrieflimmer gjennomgikk elektrisk konvertering til sinusrytme. Studien viser at redusert funksjon i venstre atrium er forbundet med økt risiko for tilbakefall av atrieflimmer i løpet av de påfølgende fire ukene.
Høy kvalitet og bredde i forskningen
Samlet viser bidragene at forskningen ved Bærum sykehus både har høy kvalitet og bredde, fra forebygging og risikovurdering til atrieflimmer, trening, ekkokardiografi og langtidsoppfølging.