Forskning ved Kongsberg sykehus

Ved Kongsberg sykehus forsker vi for å skape ny kunnskap som kan bidra til bedre helse og bedre behandling for pasienter verden over . Forskning er en viktig del av sykehusets virksomhet og er en av de fire hovedoppgavene til norske sykehus, sammen med pasientbehandling, utdanning og opplæring.

Forsking i helseføretaka: organisering og nøkkeltal - regjeringen.no

Forskning handler om nysgjerrighet, samarbeid og tålmodighet. Veien fra idé til ny kunnskap er ofte lang, og hvert prosjekt gir bare en liten del av svaret. Sammen bidrar disse delene til en større forståelse av helse, sykdom og behandling. Slik kan forskningen legge grunnlaget for bedre tjenester og bedre livskvalitet for pasientene våre – både i dag og i fremtiden. 

Våre viktigste forskningsområder er smerte, opioider, og hjernen. Vi undersøker blant annet hvordan smerte påvirker mennesker, hvordan hjernen fungerer ved sykdom og behandling, og hvordan opioider kan brukes på en trygg og hensiktsmessig måte. 

The Eikemo and Leknes Affective Brain labs 

Eikemo- og Leknes-laboratoriene for affektiv hjerneforskning ved Universitetet i Oslo forsker på hvordan hjernen og kroppen skaper subjektive opplevelser, som smerte, belønning og andre følelser. Forskningsgruppen kombinerer nevrovitenskap, psykologi og fysiologi for å øke forståelsen av mekanismene som ligger til grunn for menneskelige opplevelser.

Les mer om forskningsgruppen Affective Brain lab 

Vestre Viken klinisk nevrovitenskap 

Forskningsgruppen Vestre Viken Klinisk Nevrovitenskap (VVKN) ble etablert i april 2024. Gruppens interesseområder er sentralnervesystemets funksjon med fokus på nevronale nettverk, synapser og nevroplastisitet, og stressrespons ved normalfunksjon og ved hjernesykdom spesielt. Forskningsmetodene er basert på objektive undersøkelser som elektroencephalografi (EEG), samt innsamling av kliniske data direkte fra pasienter og studiedeltakere ved hjelp av validerte skjemaer. Datainnsamling og prosjekter foregår ved Drammen sykehus og Kongsberg sykehus. Les mer om forskninggrupppen her: 

Vestre Viken Klinisk Nevrovitenskap 

Samarbeid med andre: forskningsavdelingen  samarbeider med en rekke forskere og institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. 

NorOp startet som en kvalitetssikringsstudie i 2018, og har siden utviklet seg til å bli et multistudie prosjekt, med samarbeid mellom Kongsberg sykehus, Universitetet i Oslo (UIO) og Oslo universitetssykehus (OUS). Formålet med NorOp er å øke kunnskapen om hvordan pasienter opplever å gjennomgå kirurgiske inngrep i narkose, og hvilke faktorer som påvirker denne opplevelsen. Prosjektet undersøker også hva som påvirker smerteopplevelsen, bruk av smertestillende legemidler og tilfriskning etter kirurgi. Gjennom flere delstudier utforsker NorOp samspillet mellom opioider, stressrespons, biologiske markører og pasientopplevelser i forbindelse med kirurgiske inngrep.

Mer informasjon om NorOp, pågående og avsluttede delstudier, samt publiserte vitenskapelige artikler, er tilgjengelig på prosjektets nettsider  www.norop.net. 

Du kan også lese mer om de ulike prosjektene i NorOp nedenfor.  

Affect1

Affect1 er en randomisert kontrollert studie (RCT) som ble gjennomført ved Kongsberg sykehus i perioden 2022–2023. Studien undersøkte hvordan ulike opioider påvirket pasientenes respons og opplevelser i forbindelse med kirurgi. Deltakerne mottok enten 10 mg morfin, 0,1 mg fentanyl eller 5 mg oksykodon, noe som gjorde det mulig å sammenligne effekten av de ulike opioidene i en standardisert kirurgisk setting. Studien ga viktig kunnskap om hvordan ulike opioider virker og dannet samtidig grunnlaget for den videre utviklingen av NorOp-prosjektet. 

Affect2

Affect2 er en randomisert kontrollert studie (RCT) som ble gjennomført i perioden 2023–2025 ved Kongsberg sykehus og Oslo universitetssykehus, Ullevål og Aker. Studien undersøkte dose-respons-forholdet og sammenlignet effekten av morfin, fentanyl og oksykodon i ekvivalente doser. Deltakerne mottok ett av tre ulike dosenivåer av de ulike opioidene eller placebo. Studien videreutviklet metodikken fra Affect1 og gir mer detaljert kunnskap om hvordan både dose og valg av opioid påvirker pasientenes opplevelser og respons i forbindelse med kirurgi. 

Buffer

Buffer  har planlagt oppstart høsten 2026 ved Kongsberg sykehus og Oslo universitetssykehus (OUS). Studien undersøker sammenhengen mellom kirurgisk stress, kroppens endocannabinoidsystem og pasientenes respons på kirurgi. Dette gjøres ved å måle endocannabinoider og andre biologiske markører i blodet før, under og etter kirurgiske inngrep. Studien skal bidra til økt forståelse av hvordan kroppens egne reguleringssystemer påvirker stress, smerteopplevelse og tilfriskning etter operasjon. Kunnskapen kan på sikt bidra til mer persontilpasset behandling, bedre smertebehandling og tryggere bruk av opioider i forbindelse med kirurgiske inngrep. 

Paineuro er et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Kongsberg sykehus og University of Essex. Prosjektet har som mål å øke forståelsen av hvordan smerte representeres i hjernen, og hvordan teknologi kan benyttes som objektiv smertevurderingsverktøy i klinisk praksis. Målet er ikke å erstatte pasientens egen rapportering av smerte, men å utvikle et supplement til den subjektive smertevurderingen som benyttes i klinisk praksis. Slik kan teknologien fungere som et støtteverktøy for helsepersonell i vurdering og oppfølging av smerte, samtidig som den kan bidra til økt trygghet for pasienter ved å styrke dokumentasjonen og anerkjennelsen av deres smerteopplevelse. 

Prosjektet består av to delstudier som undersøker både de biologiske og de menneskelige aspektene ved bruk av teknologi i smertevurdering.

PaiNeuro: Objektiv måling av smerteopplevelse med nevrofysiologiske signaler

Studien gjennomføres i samarbeid mellom Kongsberg sykehus og University of Essex og undersøker om smerte kan identifiseres og måles ved hjelp av hjernesignaler registrert med elektroencefalografi (EEG). Deltakerne er pasienter som gjennomgår koloskopi, og EEG-målinger gjennomføres under undersøkelsen for å kartlegge sammenhengen mellom hjernens aktivitet og pasientenes opplevelse av smerte.

Studien kan bidra med kunnskap som på sikt kan danne grunnlag for utvikling av mer objektive metoder for smertevurdering, som et supplement til pasientens egen beskrivelse av smerte. Slike metoder kan være særlig nyttige for pasientgrupper som har utfordringer med å kommunisere smerte eller uttrykke egne symptomer.

PaiNeuro: pasienter og klinikeres perspektiver på teknologi for objektiv smertevurdering (utspring/sidearm  PaiNeuro)

Oppstart: Høsten 2026 -

PaiNeuro stakeholder Study skal undersøke pasienters og helsepersonells holdninger til, og aksept for bruk av ny teknologi, som EEG, som et supplement i smertevurdering. Gjennom spørreundersøkelser og intervjuer vil studien kartlegge deltakernes erfaringer, forventninger og eventuelle bekymringer, samt mulige barrierer for å ta i bruk EEG-basert smertevurdering i helsetjenesten.

Studien skal gi økt kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at ny teknologi for smertevurdering skal kunne utvikles og tas i bruk på en trygg, nyttig og akseptert måte. Gjennom PaiNeuro kombineres forskning på hjernens signaler med innsikt i pasienters og helsepersonellets perspektiver. Målet er å bidra til kunnskapsgrunnlaget for fremtidige verktøy som kan støtte bedre smertevurdering og mer persontilpasset behandling.

Les mer om prosjektet PaiNeuro her: https://www.essex.ac.uk/research-projects/paineuro

I dette prosjektet undersøker vi hvorvidt pasienter som ligger for døden og har mistet evnen til å kommunisere fortsatt er ved bevissthet. For å finne ut av dette, og hva de eventuelt opplever, gjør vi målinger av pasientens hjerneaktivitet fra hodebunnen mens de hører på enkle lydklipp. Deretter bruker vi dataanalyse til å si om vi ser tegn til at de har opplevelser, til hvilken grad de kan høre og forstå, og hvorvidt de har et ønske om å kommunisere. 

Prosjektet består av tre delstudier som tar for seg utvikling av metode, forsøk med pasienter, og undersøkelse av holdninger til bruk av teknologi i livets siste fase.

Oppstart: Høsten 2026

Studien undersøker hvordan ketamin og transkraniell magnetisk stimulering (TMS) påvirker hjernens evne til å endre og tilpasse seg, kjent som nevroplastisitet. Hos personer med depresjon eller andre affektive lidelser er det en hypotese at nevroplastisiteten er redusert, noe som hindrer vellykket behandling ettersom nervesystemet ikke klarer å endre seg tilstrekkelig etter, for eksempel, samtaleterapi.

Metoder som TMS og medikamenter som ketamin har vist evne til å modulere nevroplastisitet, og studien søker å studere hvordan slik modulering foregår, hvor lenge det varer, om man kan tilpasse modulasjonen, og hvordan modulert nevroplastisitet påvirker læringsevne og effekt av andre intervensjoner, som samtaleterapi. Spesifikt skal studien undersøke om TMS kan forsterke eller forlenge den nevroplastiske effekten til ketamin. Deltakerne får ketamin i lav dose, etterfulgt av enten aktiv TMS i form av theta-burst-stimulering eller placebo-TMS.

Målet er å få økt kunnskap om de biologiske mekanismene bak behandlingen og om kombinasjonen av ketamin og TMS på sikt kan bidra til utvikling av mer effektive behandlingsstrategier ved depresjon.

Periode: 2022–

Prosjektet undersøker hvordan kreft og kreftbehandling påvirker luktesans, matglede og livskvalitet hos pasienter. Studien gjennomføres ved onkologisk poliklinikk ved Kongsberg og Drammen sykehus.

Luktesansen undersøkes ved hjelp av standardiserte lukttester, blant annet Sniffin’ Sticks, som kartlegger luktfunksjon og hvordan ulike lukter oppleves. Deltakerne besvarer også spørreskjemaer om blant annet appetitt, livskvalitet og psykisk helse.

Målet er å få økt kunnskap om hvordan endringer i lukt og smaksopplevelse kan påvirke matglede, ernæring og livskvalitet hos personer med kreft. Kunnskapen kan på sikt bidra til bedre og mer målrettet oppfølging av pasienter som opplever slike endringer i forbindelse med sykdom og behandling.