For barn med lite matlyst

Flere små, hyppige måltider kan gjøre det det lettere å få i seg nok mat. Det er bra om det ikke går mer enn to til tre timer mellom hvert måltid.

Ha for eksempel fire hovedmåltider (frokost, lunsj, middag og kvelds) og to til tre mellommåltider per dag. Unngå også at måltidene varer for lenge. Ca. 20 min er et fint utgangspunkt. Unngå tilfeldig småspising som ødelegger matlysten til neste måltid. Av samme grunn bør også vann serveres som drikke mellom måltidene. La tiden mellom måltidene være fri fra mat. Unngå også å prate for mye om mat mellom måltidene.

Mat som man kanskje vanligvis tenker på som «usunn» kan for noen barn være akkurat det som trengs for at energibehovet skal dekkes. Mat med mye fett og sukker inneholder mye energi (kalorier). Helfete meieri- og kjøttprodukter er derfor å anbefale fremfor lettvarianter. 

Velg energiholdig drikke til maten. Eksempler på dette er melkebaserte drikker (helmelk, yoghurtdrikker, sjokolademelk, kakao m/krem), smoothies, juice og fruktsaft. For å unngå at barnet drikker seg mett, kan det være lurt å gi drikke mot slutten av måltidet. Energiholdig drikke kan også brukes som mellommåltider. 

Små mellommåltider kan øke energiinntaket, for eksempel nøtter, oliven, avokado, kjeks, ostebiter, pølsebiter, tørket frukt.

Brødmåltider

Bruk rikelig med mykt margarin/smør og pålegg. Bruk gjerne dobbelt pålegg og kombiner energirikt pålegg som f.eks. ost og kjøttpålegg, avokado, ost og syltetøy, ost og kaviar, egg og kaviar, makrell i tomat, laksepålegg, peanøttsmør og andre nøttesmør.

I tillegg kan man bruke ekstra majones, remulade og majonessalater til kjøtt og fiskepålegg. 

Alternativer til vanlig brødmat er grøt, ostesmørbrød, arme riddere, grove vafler, lapper og pannekaker, knekkebrød, grove kjeks, grove pizzasnurrer, matmuffins, frokostblanding, omelett, wraps, pastasalat, middagsrester, suppe eller stekt egg.

Middagsmat

Bruk ekstra fløte, rømme, crème fraîche, revet ost, eggeplomme, margarin, smør, olje (raps/oliven) i saus, supper, gryteretter og grøt. Smeltet smør/margarin kan brukes på poteter/pasta/grønnsaker. Bruk tilbehør som rømme, remulade, dressing, smør og eggesmør. Server gjerne puré- og grønnsaksstuing i tillegg. Grønnsaker er kalorifattige, men inneholder mye vitaminer og mineraler. Mos gjerne kokte grønnsaker med en stavmikser, og berik med fløte, myk margarin eller olje.

Dessert

Avslutt gjerne måltidet med en dessert, som f.eks. frukt, bær, gelé, sjokoladepudding med vaniljesaus, kremfløte, yoghurt eller vaniljekesam, iskrem, smoothie med bær, fløte eller yoghurt, kakestykke/muffins, kjeks, sjokoladebit.

For noen barn kan overgangen fra flytende til fast føde være en utfordring, og for noen er det lettere å spise og svelge mat med litt mykere konsistenser.

Flytende​​​​ 

Tyntflytende:

Melk, sjokolademelk, iste, saft, juice, tynne supper, næringsdrikker.

Tyktflytende:

Drikkeyoghurt, smoothie, yoghurt uten biter, velling, tykkere supper, sauser, dressing, majones, syltetøy uten biter, tykkere næringsdrikker/kremer.

Grøt, yoghurt, most mat, moden banan, avokado, kiwi, eggeretter, smørepålegg, is, krem, gele, fromasj, pudding, ostepop, porøse chips og kjeks, marengs, After eight- sjokolade, pesto, guacamole.

Farseprodukter, fiskekaker, fiskebolle, pølse uten skinn, kokte kjøttboller, eggeretter, pasta, myk frukt, kjeks, frokostblanding (havrefras, cornflakes), godt kokt potet, godt kokte grønnsaker, pommes frites, tynne skinkeskiver og ostestaver.

Rent kjøtt, ris, stekt mat, hard frukt, rå grønnsaker, ferskt brød, blandede konsistenser (f.eks. most mat med klumper).

Husk at også barn «spiser med øynene». Tilby små porsjoner da disse ser mer overkommelige ut. Server gjerne flere alternativer til et måltid. Sammensetningen av maten må ikke nødvendigvis være «normal». Det å kun spise pålegg er greit. Hvis barnet synes kokt skinke og syltetøy passer sammen, er det også greit.

Måltidene bør inntas i et rolig miljø uten ytre forstyrrelser. Forsøk å la måltidene blir en hyggelig affære. Det anbefales at man har faste rammer rundt måltidet. Det er fint at barnet har en fast plass, og at man sitter sammen ved et spisebord. Den som er mest tålmodig av foreldrene kan sitte nærmest barnet. La barnet spise selv hvis det kan.
 
Det er normalt å bli både sint og lei seg når barnet spiser dårlig. Som foreldre kan man legge til rette for at barnet skal spise bra, men man kan ikke spise for barnet.

Dersom kosten blir for lite variert, kan det være aktuelt med ulike kosttilskudd. Klinisk ernæringsfysiolog kan gi råd om dette.

Næringsdrikker er spesialprodukter til barn hvor matinntaket blir for lavt. Fullverdige næringsdrikker betyr at barnet kan leve utelukkende på disse, men blir i de aller fleste tilfeller brukt som tilskudd til annen mat.

Næringsdrikkene smaker best avkjølte og finnes i mange ulike smaker, både juicebaserte og melkebaserte drikker. Disse fås kjøpt på apotek og kan brukes fra 1 års alder. Næringsdrikker for voksne kan brukes til eldre barn (> 6 år).

Næringsdrikk med nøytral smak kan tilsettes matretter. Det finnes også energipulver og andre tilskudd, som kan tilsettes i mat og drikke.

Dersom matinntaket ikke er tilstrekkelig over lengre tid kan det være nødvendig at barnet får en sonde og sondemat på denne. Sonde er ikke en straff, men en løsning dersom man ikke kommer i mål med andre tiltak. ​

Bare barnemat-riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom, Christine Henriksen, Rut-Anne Thomassen, Janne Kvammen m.fl.
Forlag: Stenersen forlag
ISBN: 8872014068

Barn som spiser for lite. Bedre spisevaner med nye metoder, Dorte Bordal
Forlag: Vega forlag.
IBSN 978-82-8211-455-4

Spisevansker, Kariann Bakstad og Pia Wall
Forlag: Knappenforeningen?
ISBN 978-82-303-2989-4

www.knappenforeningen.no
www.matportalen.no