Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Psykoser hos barn, unge og voksne - mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser, pakkeforløp, BUPA

Nasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Les mer på helsenorge.no

Pasientforløp

Pasientforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pasientforløp for psykose.

Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i forløpet. Underveis kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.

For å sikre at du får god oppfølging har pasientforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i forløpet ditt.

Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pasientforløpet og hva det inneholder:

Skjematisk oversikt over pakkeforløp fra henvisning til avslutning og videre oppfølging i kommunen. Grafikk

Henvisning og vurdering

Du kan henvises til pasientforløp for psykose når du har ett eller flere tegn på psykose.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern. Før du henvises skal den som henviser så godt det lar seg gjøre kartlegge og vurdere dine tegn og symptomer. Ved kartleggingen skal henviser, så langt det er mulig, sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen for å sikre god dialog og informasjonsutveksling.

  • forvirring eller store problemer med å tenke
  • stor endring i atferd eller svært påfallende atferd
  • sosial isolering
  • uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
  • stor svikt i personlig hygiene
  • uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
  • stor mistenksomhet eventuelt med ideer om å bli forfulgt uten at det egentlig er grunnlag for å tenke slik
  • tror at ens tanker kan høres av andre
  • uvanlige sanseopplevelser / hallusinasjoner (for eksempel hører stemmer)
  • endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
  • storhetsideer

Psykose hos barn og unge er vanligvis preget av skiftende symptomer som kommer gradvis, og det er vanlig å ha andre psykiske plager samtidig. Den som henviser må vurdere symptomene i sammenheng med utviklings- og evnenivå og pasientens livssituasjon; 

  • det kan være vanskelig for unge å sette ord på en psykoseopplevelse. Symptomene er ofte «private» og lite synlige for andre
  • barn og unge kan ha alvorlige symptomer selv om funksjonsnivået er høyt
  • spørsmål om psykosesymptomer må stilles direkte til barnet eller ungdommen og ikke kun baseres på opplysninger fra andre
  • barn og unge bør få tilbud om å skrive ned hvordan de opplever sin situasjon og sine problemer. Et eventuelt skriv fra pasienten legges ved henvisningen.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Utredning

Når du er tilvist til spesialisthelsetenesta, vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderinga blir gjort på bakgrunn av informasjon frå deg og dei andre opplysningane i tilvisinga. Føringar for vurdering av tilvisingar finst i prioriteringsforskrifta og prioriteringsrettleiarane.

Om det ligg føre psykose eller mistanke om psykose, har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mogleg, helst innan 7 kalenderdagar etter mottatt tilvising. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i dei diagnostiske og behandlingsmessige vurderingane som blir gjort i forløpet.

Når du er i eit pasientforløp, vil det vere ein forløpskoordinator som du kan vende deg til, og som har ansvar for og myndigheit til å sikre eit samanhengande forløp utan unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:
  • vere tilgjengeleg for deg og dine pårørande til du har fått tildelt eigen behandlar i spesialisthelsetenesta
  • koordinere heile forløpet, også når ein ikkje møter opp til avtalar
  • ha eit overordna ansvar for at forløpstidene blir følgt
  • informere, rettleie og gi råd til deg og dine pårørande 
  • koordinere avtalar og samarbeidsmøte, om det er behov for det
  • samarbeide med forløpskoordinator i kommunen

Ved utgreiing av psykoselidingar er det viktig med grundig kartlegging, og hensikta med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsetting gjennomfører vi ei meir omfattande kartlegging. For barn og unge vil behandlar som regel oppfordre til at foreldre deltar i utgreiing og behandling. Du og behandlaren din blir einige om ein kartleggingsplan. Vanlegvis vil kartlegginga innebere samtaler, strukturerte intervju og spørjeskjema.

I pasientforløpet er det også viktig med somatisk undersøking og blodprøver, og dette vil oftast bli utført hos fastlegen din. Mange vil også bli anbefalt ei CT- eller MR-undersøking av hjernen. Det er laga eigne utgreiingsprogram for personar som har ein psykose for første gong, og for personar med tilbakevendande psykoseepisodar.

Når utgreiinga er ferdig og hovudutfordringane dine er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørande bli gjort ei klinisk avgjerd. Deretter blir det avgjort om du har behov for vidare behandling i spesialisthelsetenesta eller frå andre instansar, og det blir utarbeidd ein plan for vidare behandling – ein såkalla behandlingsplan.

Les meir om nasjonale pasientforløp og utgreiing på helsedirektoratet.no:




Behandling

I oppstarten av behandlinga er det viktig at du og behandlaren blir einige om behandlingsmål og framgangsmåte. Behandling for psykose består vanlegvis av samtaler, medikamentell behandling og eit strukturert familiesamarbeid. Bildeterapi, musikkterapi og fysisk trening er andre tilbod som mange har god nytte av.

Behandlinga vil variere ut frå tilstanden din og alvorsgraden av problema, og behandlinga skal bli tilpassa til ønska og behova dine. Det er svært viktig at du får kontinuerleg behandling i den perioden du treng det, og at behandlarane dine samarbeider med fastlege og eventuelle andre instansar som gir deg bistand. Dette er særleg viktig dersom du har omfattande eller samansette problem, for eksempel på grunn av rusavhengnad.

Vi legg opp til at du får spørjeskjema for å kunne gi tilbakemelding på korleis du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandlaren din. Behandlinga blir evaluert fortløpande, og tilbakemeldingane dine er viktige for å kunne gi god behandling.

Alle pasientar skal ha ein behandlingsplan som gir ei samla oversikt over planlagde tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom pasientforløpet. Ein behandlingsplan bør minimum innehalde:
  • behandlingsmål
  • rammer for behandlinga (hyppigheit, varigheit)
  • behandlingstilnærmingar og tiltak: samtaler, medikament, familieintervensjon, eventuelt andre tiltak
  • eventuelle tiltak utanfor psykisk helsevern
  • plan for å fortsette i skule/arbeid eller for tilbakevending til skule/arbeid
  • ansvarlege for dei ulike tiltaka
  • pasient og/eller foreldres ansvar for å følge opp behandlinga
  • kriterium for avslutning
  • plan for evaluering av tiltaka

Det er utarbeidd konkrete anbefalingar om ivaretaking av somatisk helse og gode levevanar. Dette er ikkje eit sjølvstendig pasientforløp, men alle forløpa har anbefalingar om kartlegging av somatisk helse og levevanar. Den somatiske helsa til pasienten blir følgt opp som ein integrert del av behandlinga.


Behandlingstilbod

Behandlingstilbodet er individuelt tilpassa din tilstand, og vi vil legge til rette for at du har innflytelse på eigen behandling og oppfølging. I samråd med deg vil behandlar lage ein behandlingsplan som kan bestå av ulike behandlingsformer og i ulike kombinasjonar:

Behandling med legemiddel kan ta bort eller dempe symptoma. Ved å redusere symptom kan det bidra til at du som erfarer psykose, kan bruke evnene og ressursane dine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare deg betre. Behov for legemiddelbehandling blir vurdert individuelt og i samråd med deg.

Når nokre erfarer ein psykose, vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sjukdomsutviklinga. Ei kunnskapsformidlande familietilnærming kan gi ein reduksjon i antal tilbakefall, betre den sosiale fungeringa, redusere varigheita av og antal sjukehusinnleggingar, gi betre etterleving av legemiddelbehandling og betre livskvalitet til både den som erfarer psykose, og nære omsorgspersonar.

Samtalebehandling kan vere svært nyttig for mange som opplever psykosar. Det vil kunne gi ei betre sjølvforståing og vere ein del av ein tilfriskingsprosess. Kognitiv terapi kan blant anna vere med å redusere ubehag knytt til høyrselshallusinasjonar og redusere angst og depresjon.

Ein kan definere miljøterapi som ei planlagt tilrettelegging av dagleglivet i ei døgneining. Miljøterapi som omgrep omfattar både det psykososiale miljøet i eininga, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasienten, som også gjer det til ein god arena for sosial ferdigheitstrening.

Fleire nasjonale rettleiarar legg vekt på fysisk aktivitet som ein viktig del av behandlingstilbodet.

Nasjonal rettleiar for utgreiing, behandling og oppfølging av psykoselidingar (Helsedirektoratet, 2013) anbefaler følgande: «Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.»

Ved innlegging i døgneining kan noko av behandlinga gå føre seg i grupper, for eksempel psykoedukative grupper, meistringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.




Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og behandlaren din. Helsehjelpa skal bli evaluert, og ei samla evaluering av behandlinga bør bli gjennomgått når de avsluttar forløpet.

Ved avslutning av pasientforløp for psykose vil det som regel vere nyttig med vidare oppfølging, og om det er fleire tenester som skal bli koordinert, må denne vere del av individuell plan (IP). Koordinator/behandlar i spesialisthelsetenesta, eller kommunens koordinator, har ansvaret for samordning av tenester etter at du har avslutta behandling i spesialisthelsetenesta.

Følgande skal bli gjennomgått og inngå i epikrisen (samanfatning av pasientjournal):
  • Plan for vidare tiltak og ansvar for dei, inkludert ivaretaking av somatisk helse
  • Kriseplan som er forankra hos involverte aktørar
  • Aktuelle avtalar, tilvisingar og søknader
  • Oppdatert legemiddelliste
  • Eventuell sjukemelding
  • Risikovurderingar, der det er behov, med beskriving av aktuelle tiltak

Les meir om tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving i Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

  • Ein konkret fagperson er ansvarleg for oppfølging/koordinering av eventuelle vidare tiltak i kommunen.
  • Pasienten har eigna bustad og trygg økonomisk situasjon.
  • Pasienten har tilbod om skule, arbeid eller meiningsfull aktivitet eller ein plan for vidare tiltak.
  • Det er informert om kvar pasienten og/eller foreldre, ev. pårørande, kan vende seg ved behov for ytterlegare behandling i psykisk helsevern.
  • Kommunal helse- og omsorgsteneste / fastlege blir informert om aktuelle sjølvmordrisikovurderingar/valdsrisikovurderingar og eventuelle igangsette tiltak.