Skrøpelighet før hjerneslag øker risikoen for demens

Ragnhild Munthe-Kaas og medarbeidere har forsket på hvilken innvirkning valg av diagnosemetode ved kognitiv svikt etter hjerneslag har på forekomst. 

- Spesielt når det gjelder lettere grad av kognitiv svikt, er det store variasjoner av forekomst avhengig av valgt diagnosemetode, og det er hos disse pasientene det kanskje er viktigst å fange opp svikt for å kunne forsøke å begrense forverring av tilstanden, forteller Munthe-Kaas.

Funnet belyser derfor behovet for internasjonal enighet rundt valg av diagnosemetode for kognitiv svikt etter hjerneslag.

Tidlig identifisering av kognitiv svikt etter hjerneslag er viktig for å gi bedre tilpasset opptrening og oppfølgning. Den mest nøyaktige metoden for å finne kognitiv svikt etter hjerneslag er å gjennomføre en rekke kognitive tester for ulike funksjoner. Imidlertid er dette svært tidkrevende, og ofte slitsomt for pasientene, og derfor vanskelig å få gjennomført ved vanlig oppfølging etter hjerneslag.
Munthe-Kaas og medarbeidere viste at et en enkel kognitiv screeningtest, MoCA-testen, er like god som en utvidet test for å oppdage kognitiv svikt tre måneder etter hjerneslag.

- Dette er tidsbesparende og viktig kunnskap for klinikere som arbeider med hjerneslagpasienter. Det anbefales på det sterkeste at MoCA anvendes som kognitivt screeningverktøy ved oppfølging etter hjerneslag, påpeker Munthe-Kaas.

Til slutt har forskningen demonstrert at skrøpelighetsvurdering har en viktig plass i slagmedisinen, da skrøpelighet er en viktig selvstendig risikofaktor for kognitiv svikt etter hjerneslag. 

- Dette funnet er med på å understreke hvor viktig det er å forebygge skrøpelighet hos eldre mennesker, sier Munthe Kaas.

- Å få lov til å ta et slik dypdykk som lege, få lov til å tilegne seg masse kunnskap på et lite område innen faget vårt, har vært utrolig spennende og utviklende, sier Munthe-Kaas.

- Jeg har hele tiden jobbet 50 prosent klinisk, og behandlet slagpasienter i mitt vanlige virke på sykehuset. Dette har hjulpet meg å holde et klinisk fokus på forskningen min og minnet meg på hva som virkelig betyr noe for slagpasientene, og hvor skoen trykker. Det gir også et ønske om mer tid, mer ressurser og penger til å få til en enda bedre oppfølgning for våre slagpasienter. 

- Å jobbe på et mindre sykehus i kombinasjon med forskning har gjort kontakten til større fagmiljø - og det å være oppdatert på behandling innen slagmedisin - lettere. Derfor er det viktig at det også legges til rette for forskning på mindre sykehus.

Munthe-Kaas er spesialist i indremedisin og geriatri og jobber som overlege på Kongsberg sykehus. 

- Her går jeg oftest visitt på slag- og geriatripasienter, samt gjør en god del hukommelsesutredning i geriatrisk poliklinikk av både yngre og eldre pasienter. 

- Vi inkluderer pasienter i NorKOG (et nasjonalt kvalitets- og forskningsregister for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten). Samtidig innkaller vi også alle slagpasientene våre til tre måneders slagkontroll, dette med kognitiv vurdering selvsagt. 

- Vi er to geriatere på Kongsberg sykehus, og det blir nå godt å kunne bruke noe mer tid i klinikken, da det er mer enn rikelig med pasienter innen vårt fagfelt.

-  Men jeg vil også fortsette med forskningen, både igjennom samarbeid med Universitetet Sørøst Norge - Nasjonal senter for optikk, syn og øyehelse, hvor vi akkurat nå ser på synskartlegging i forbindelse med hjerneslag, samt forsøke få til mer forskning lokalt. Og så har jeg litt flere artikler jeg gjerne vil skrive om kognitiv svikt etter hjerneslag, avslutter Ragnhild Munthe-Kaas.
​