Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Strålebehandling av brystkreft etter operasjon
Strålebehandling kan være aktuelt som en tilleggsbehandling etter brystkreftoperasjonen. Målet for behandlingen er å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller i brystet, brystveggen og/eller i lymfeknuter.
Før
Før strålebehandlingen starter får du snakke med en kreftlege om hvilke områder vi skal behandle og hvor mange behandlinger du skal ha.
Planlegging av strålebehandlingen
Vi tar en CT-undersøkelse av deg som benyttes til å planlegge strålebehandlingen. CT er en røntgenundersøkelse hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt behandlingsopplegg for deg, kalt en doseplan. CT-undersøkelsen kan ta 15-30 minutter.
Det er viktig at du er komfortabelt under CT-undersøkelsen – da du skal ligger i ro og det er slik du skal ligge ved alle dine strålebehandlinger. Har du vansker med å ligge stille kan du ta beroligende og/eller smertestillende medikamenter i forkant av CT-undersøkelsen og før hver behandling. Snakk med fastlegen din om eventuelle resepter.
Noen ganger ønsker vi å gi strålebehandlingen i pustestyrt, dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det er aktuelt for deg vil du bli bedt om å trekke inn og holde pusten under strålingen. Stråleterapeutene vil veilede deg i pusteteknikken. Du vil kunne følge med på pusten din ved hjelp av en liten skjerm som blir plassert foran ansiktet ditt.
Dersom pustestyrt stålebehandling er aktuelt for deg vil du bli bedt om å trekke inn og holde pusten under strålingen. Stråleterapeutene vil veilede deg i pusteteknikken. Du vil kunne følge med på pusten din ved hjelp av en liten skjerm som blir plassert foran ansiktet ditt.
Under
Du får behandling hver dag, unntatt i helger og helligdager. Behandlingen tar som regel mellom 15-25 minutter. Mesteparten av tiden bruker vi til å stille inn strålefeltene. Selve strålingen varer kun noen få minutter.
Strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin. Under strålebehandlingen skal du ligge på samme måte som på CT. Du vil bli lagt opp på benken hvor området som skal ha strålebehandling innstilles ved hjelp av et rødt lys. Dette røde lyset detekterer overflaten på kroppen din og vil også overvåke deg under behandlingen. Det tas bildekontroller før hver behandling. Disse bildene viser ikke hvordan sykdommen påvirkes av behandlingen, men er en viktig kvalitetskontroll for å sikre at du ligger i riktig posisjon. Under selve strålebehandlingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir styrt av stråleterapeutene på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via kamera og du kan når som helst få kontakt med stråleterapeutene. Strålebehandlingen er ikke smertefull.
Bivirkninger
De fleste tåler strålebehandlingen svært godt, alvorlige bivirkninger er svært sjeldne.
Strålebehandlingen kan allikevel gi bivirkninger. De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandlingen, men gjerne mot midten/slutten av behandlingsperioden og kan vedvare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet behandling. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og graden av bivirkninger kan variere.
Rødme, sårhet og kløe i huden i strålefeltet er en vanlig bivirkning. Stikninger samt hevelse i brystet kan også forekomme.
Tiltak:
Du kan dusje som normalt i behandlingsperioden, men bruk uparfymert såpe, lunkent vann og myk stråle.
For å irritere huden minst mulig bør du:
Unngå å skrubbe eller gni i strålefeltet. Klapp huden tørr eller lufttørk etter rengjøring.
Smør med uparfymert fuktighetskrem for å redusere tørrhet, kløe og irritasjon. Huden skal være ren og tørr før selve behandlingen. Produktene skal ikke inneholde metaller som for eksempel Zink. Hvis plager allikevel oppstår kan mild kortisonkrem brukes etter avtale med lege. Ta kontakt med personalet for anbefaling av kremer.
Mild deodorant kan brukes så lenge det ikke er blitt irritasjon i huden.
Unngå sterk varme eller kulde i strålefeltet (slik som varmeflaske, ispose eller badstue).
Klær som dekker stråleområdet bør være skånsomme mot huden. Unngå klær som strammer. En BH som ikke strammer kan brukes. Det anbefales å lufte huden regelmessig.
Unngå direkte soleksponering av området som bestråles i behandlingsperioden. Stråleområdet skal så sant det er mulig være tildekket med fargede tekstiler. Hvis strålefeltet er i et område som ikke lar seg dekke av tekstiler anbefales uparfymert solkrem spf minimum 30 . Solkremen skal kun påføres intakt hud inntil to ganger per dag. Huden skal være tørr under behandlingen. Solfaktor kan brukes etter avsluttet strålebehandling når huden er tilhelet.
Er det nødvendig med barbering i området som får stråling skal det brukes barbermaskin, ikke barberhøvel, hårfjerningskrem eller voks.
Tape som dekker operasjonsarr kan ligge på under behandlingen, annen bruk frarådes.
Karbad/svømmehall kan brukes, så lenge huden er intakt og uten tydelig rødme eller sår.
Ved plagsomme hudreaksjoner kan ikke-heftende bandasjer brukes.
Rengjøring og lindring
For å rengjøre, lindre varmefølelsen og eventuelt kløe i huden kan romtemperert saltvann (Natriumklorid 0,9 %) brukes. Stråleområdet kan skylles eller det kan legges på omslag med fuktede kompresser i 5-15 minutter. La området lufttørke, og smør med uparfymert fuktighetskrem. Saltvann kan kjøpes på apoteket, eller du kan koke opp en liter vann tilsatt en spiseskje vanlig husholdningssalt.
Fortsett tiltakene for å forebygge og lindre strålereaksjoner i huden inntil disse har gått tilbake. Det kan ta opptil seks uker etter at strålebehandlingen er avsluttet. Enkelte kan oppleve at bestrålt hud oppleves tørr og øm lenge etter avsluttet behandling. Huden i strålefeltet blir ofte mer sårbar og lettere solbrent.
Strålebehandlingen kan gjøre at du føler deg litt mer trøtt og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at man er mer sliten enn vanlig. Varigheten av dette er individuelt.
Tiltak:
Få litt ekstra søvn og hvile. Det anbefales å opprettholde normalt aktivitetsnivå.
Enkelte som får strålebehandlinger mot lymfeknuter nær kragebeinet kan oppleve svelgvansker dersom spiserøret er innenfor behandlingsområdet. Årsaken er at slimhinner i spiserørsveggen kan bli tørre og såre.
Tiltak:
Smerter ved svelging kan du lindre med Paracet brusetabletter. Det kan også være aktuelt med smertestillende medikamenter forordnet av lege.
Seksualitet
Seksualiteten påvirkes av våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker. Det er noe av det mest private vi har, og mange synes det er vanskelig å snakke om. De ulike behandlingsformene kan påvirke seksuallivet på ulike måter. Vi har tilbud om seksualrådgivning, så dersom du trenger hjelp til sexologiske problemstillinger kan di bli henvist gjennom din lege, sykepleier eller stråleterapeut.
Forholdsregler som gjelder før under og etter strålebehandling
Du representerer ingen strålefare og kan fritt omgås andre mennesker, også barn og gravide.
Strålene er avhengig av oksygen for å virke effektivt. Røyking fører til redusert oksygennivå i blodet og kan dermed redusere effekten av behandlingen. Det anbefales røykeslutt.
Dersom du bruker naturmedisiner eller kosttilskudd (i tillegg til faste medisiner), ta det opp med legen. Enkelte tabletter, for eksempel antioksidanter, bør unngås under stråling.
Vi anbefaler at du drikker rikelig under strålebehandling
Det anbefales bruk av minimum solfaktor 30 og/eller tildekking av det bestrålte området i minst ett år etter avsluttet behandling. Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.
Etter
Senbivirkninger
En grundig planlegging av hver enkelt pasients behandling gjøres for å minimalisere risikoen for senplager. Stråledosen som du mottar er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig behandlingseffekt. Det er umulig å unngå at strålebehandlingen treffer litt av omkringliggende organer. Grensene vi benytter er basert på at risikoen for senskader skal være minimal. Vi har blant annet klare grenser for hvor stor strålebelastning hjerte og lungevev kan få. Dersom du likevel skulle oppleve gradvis økende tung pust etter gjennomført strålebehandling, anbefales det at du tar kontakt med lege.
Huden kan bli hard og stiv. Noen kan få tynne røde striper i huden (teleangiektasi) og mørke pigmentflekker. Huden kan også bli mer rødlig og mørkere enn normalt. Bivirkninger fra huden kan være kosmetisk skjemmende, men er ikke farlig.
Strålebehandling, særlig mot lymfeknuteområder, kan øke risiko for lymfødemutvikling. Det er vanskelig å anslå risiko eksakt, da lymfødemutvikling også påvirkes av det kirurgiske inngrepet. Kombinasjonen av kirurgi og strålebehandling gjør at 10-20 % kan utvikle varierende grad av lymfødem.
Strålebehandling mot lymfeknuteområder kan også øke risiko for utvikling av lavt stoffskifte. Derfor anbefales det at de som har fått slik strålebehandling, får kontrollert stoffskiftefunksjon med livslang årlig blodprøvekontroll. Dette gjøres hos fastlege.
Tretthet i forbindelse med strålebehandlingen vil hos de fleste avta etter behandlingsslutt. Noen av dem, som også får annen brystkreftbehandling, vil imidlertid kunne oppleve mer vedvarende tretthetsplager.
Det anbefales varig røykeslutt for å redusere risiko for senskader og tilbakefall. Snakk med legen din hvis du ønsker ytterligere opplysninger om senplager.
Barn som pårørende
Har du barn eller søsken under 18 år? Si i fra i forbindelse med oppstartssamtale dersom de har behov for oppfølging med tanke på din sykdom
Barn som pårørende
Når noen i familien blir syk, påvirker det hele familien, inkludert barna. Barn som pårørende har ofte mange spørsmål og bekymringer, og det er viktig at de får den støtten de trenger.
