Ernæringsstategi for Vestre Viken 2026-2030

Vestre Viken har fått i oppdrag å utvikle en ernæringsstrategi. Oppdraget er gitt i tilleggsoppdrag (1) til Oppdragsdokument 2025 Helse Sør-Øst RHF (2). Bakgrunn for oppdraget er at tall fra Helsedirektoratet viser at under halvparten av norske sykehus har en ernæringsstrategi for pasientene sine (3), og behovet for ernæringsstrategi er nevnt i Nasjonal Kreftstrategi 2025-2035 (4).

Ernæringsstrategi for Vestre Viken er et svar på dette oppdraget, og en videreføring av den tidligere ernæringsstrategien for foretaket (5). Strategien gjelder for alle pasientgrupper i Vestre Viken i somatikken og psykisk helse og rus. Den gjelder pasienter som er i pasientforløp, pasienter som er til dagbehandling og inneliggende, digital hjemmeoppfølging (DHO) eller i poliklinisk behandling.

Det er et lederansvar å legge til rette for en likeverdig ernæringsbehandling og godt mattilbud til våre pasienter (6). Et godt tverrfaglig samarbeid mellom leger, kliniske ernæringsfysiologer, sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og ansatte i matforsyning er viktig for å sikre at ernæringsbehandling er en del av den helhetlige behandlingen i Vestre Viken.

Matforsyning har ansvar for å levere trygg og næringsrik mat til alle pasienter i Vestre Viken, og det er produksjonskjøkken med god matfaglig kompetanse på alle fire sykehus. Kostholdet som tilbys følger retningslinjene i Helsedirektoratets Kosthåndbok (6).

Kliniske ernæringsfysiologer er organisert ulikt ved de ulike klinikkene i Vestre Viken. Tilgang på denne kompetansen varierer og ikke alle klinikker har ansatt denne yrkesgruppen.

I de somatiske klinikkene er det per nå etablert en struktur for ernæringsarbeidet (7), med et ernæringsutvalg, klinikkvise ernæringsnettverk og ernæringskontakter på seksjonene i somatiske klinikker. Ernæringsutvalget ledes av klinisk ernæringsfysiolog, og er bredt sammensatt fra klinikkene, matforsyning, brukerrepresentant og stabene. Klinikkvise ernæringsnettverk består av
ernæringskontakter fra aktuelle seksjoner/enheter, representanter fra matforsyning, samt noen steder klinisk ernæringsfysiolog og lege. Ernæringskontaktene har en særskilt oppgave for å følge opp ernæringsarbeidet på sine respektive seksjoner. Martina Hansens Hospital er invitert inn i ernæringsutvalget og videre samarbeid utvikles i 2026. I klinikk for psykisk helse og rus (PHR) er ernæringsarbeidet integrert i den ordinære kliniske driften og er ikke tildelt egne ressurser. Som
følge av arbeidet med ernæringsstrategien vil det være aktuelt å vurdere hvorvidt det er et behov for å organisere og ressurssette annerledes enn i dag.

Tilstrekkelig ernæringsbehandling for pasienter med underernæring er beskrevet som en menneskerettighet (8). Retten til god ernæringsbehandling bekreftes i helse- og omsorgstjenesteloven (9), spesialisthelsetjenesteloven (10), helsepersonelloven (11), pasient- og brukerrettighetsloven (12), kvalitetsforskriften (13), i Helsedirektoratets anbefalinger for ernæringsbehandling ved ulike tilstander (14) og i Europeiske retningslinjer for ernæringsbehandling ved sykdom (15,16). QuaNuTstudien (17) så på forekomst og behandling av pasienter i ernæringsmessig risiko ved fire universitetssykehus i Norge i 2023. Færre pasienter enn ønskelig ble
screenet for ernæringsmessig risiko, det var høy forekomst av ernæringsmessig risiko, og behandling var ikke i henhold til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (18). Forfatterne satte spørsmål ved pasientsikkerheten og om pasientene fikk god ernæringsbehandling.

Flere studier viser at rundt 30% av inneliggende pasienter i sykehus kan være underernærte. Disse pasientene har dårligere prognose, flere komplikasjoner og flere liggedøgn sammenlignet med godt ernærte pasienter (15, 16, 19, 20). Nasjonale kartlegginger viser at helseforetakene i liten grad kan vise til dokumentasjon på at det gjennomføres systematisk kartlegging av underernæring (17). Det påpekes også at kun en liten andel av underernærte pasienter får ernæringsbehandling, og det er få som får ernæringsrelaterte diagnosekoder. Helsedirektoratet mener at pasientsikkerheten innenfor ernæring er redusert, og at spesialisthelsetjenesten sannsynligvis har unødvendig høye kostnader relatert til underernæring som følge av dette.

I Vestre Viken er det gjennomført få studier på ernæringsbehandling. En masterstudie ved UiO på en sengepost ved Bærum sykehus (21) viste at de fleste pasienter på en konkret sengepost ble screenet for underernæring. 1% av pasientene fikk en ICD 10 diagnose for underernæring, ingen fikk en ernæringsplan i henhold til krav i retningslinjer, og inntaket av energi og protein under innleggelse
var vesentlig lavere enn beregnet behov. En punktprevalensundersøkelse ved flere sengeposter i regi av Ernæringsnettverket Bærum sykehus i 2022 viste at 47% av pasientene ble screenet for ernæringsmessig risiko. I 2023 ble 59% screenet for ernæringsmessig risiko. Svært få eller ingen fikk en ICD 10 diagnosekode for underernæring ved Bærum sykehus. Ved Ringerike sykehus ble det gjennomført punktprevalensundersøkelser tre ganger i året i perioden 2018-2020. Undersøkelsene viste at 1 av 3 pasienter ble screenet, og det var ingen betydelig økning i andel pasienter som ble screenet i perioden (Tall er hentet fra Ernæringsnettverkenes ledere i VV). En nasjonal kartlegging på oppdrag fra Helsedirektoratet publisert i 2024 viste at i Vestre Viken i 2023 fikk i alt kun 2,38% av alle innlagte voksne pasienter (somatikk minus gyn, barsel, føde) en diagnosekode for underernæring (BS:4,33%, DS:1,57%, KS:1,00%, RS:2,05%, MH: 0) (22).

Helsedirektoratet innfører i 2026 nye nasjonale kvalitetsindikatorer for ernæring, og de regionale helseforetakene omtaler også dette (23). I Vestre Viken benyttes kartleggingsverktøyet Malnutrition Screening Tool (MST) for å kartlegge underernæring hos voksne. Hvor mange pasienter som screenes og hvor mange pasienter som får en score over 2 vil bli nasjonale kvalitetsindikatorer fra 2026 (23).
Per januar 2026 er det ikke mulig (av tekniske årsaker) å trekke ut informasjon fra Dips Arena på hvor mange pasienter som er kartlagt med dette verktøyet. Det pågår regionale forbedringsprosjekter for å forbedre digital ernæringsdokumentasjon i Helse Sør-Øst.

I en nasjonal kartlegging av mat og måltider i sykehus i 2024 (24) kom det frem at både sengepostledere, kjøkkenledere, fagdirektører og kliniske ernæringsfysiologer ønsket økt ernæringskompetanse, og spesifikt ble det ønsket flere kliniske ernæringsfysiologer. I 2024 var det i snitt i Norge 0,7 årsverk for klinisk ernæringsfysiolog per 100 senger for pasienter over 18 år i spesialisthelsetjenesten. Allerede i 2009 (17) påpekte Helsedirektoratet at det var behov for flere
kliniske ernæringsfysiologer i spesialisthelsetjenesten. De kom da med en anbefaling om en standard på minst 1,5 årsverk per 100 senger for voksne, og 1,5 årsverk per 30 barnesenger.

En kartlegging utført av Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for sykdomsrelatert underernæring viste i 2022 at Vestre Viken oppgav 0,36 kliniske ernæringsfysiologer per 100 senger (inneliggende voksne i somatikk) (3). Reelt tall er lavere, da poliklinikk er en del av denne beregningen. I en digital spørreundersøkelse til pasienter med spørsmål om du er fornøyd med maten svarer 55-70% av pasientene ved Bærum og (gamle) Drammen sykehus at de er fornøyde. Noe høyere andel av pasientene ved Kongsberg og Ringerike sykehus svarer at de er fornøyde med maten. Det er ønskelig å innhente flere synspunkt fra pasienter om dette slik at tilbakemelding kan brukes i forbedringsprosjekter. Dagens svarprosent er lav, og det er et ønske å innhente mer synspunkter fra pasienter om mattilbudet.

For å sikre kvalitet og pasientsikkerhet kreves kompetanse innen varekunnskap, produksjon, spesialkost og næringsmiddelhygiene. Det er imidlertid utfordringer med rekruttering av ernæringskokker og annet kvalifisert matfaglig personell. Dette medfører en tydelig prioritering og satsing på kompetanseutvikling for å opprettholde et høyt faglig nivå og kontinuerlig tilpasning av mattilbudet til pasientenes behov.

De fleste av dagens lokaler og areal er ikke optimalt tilpasset matservering i sengeområdene. Begrenset plass og utilstrekkelige fasiliteter gjør det vanskelig å sikre gode arbeidsprosesser, effektiv logistikk og et tilfredsstillende måltidsmiljø for pasientene.

Videre er mattilbudet ikke tilstrekkelig synlig for pasienter og helsepersonell. Manglende informasjon og presentasjon av tilbudet kan føre til lavere bruk og redusert pasientopplevelse.

Sunn og god mat gir velvære og kan være med på å gjøre pasienten raskere frisk. I Vestre Viken skal ernæring være en integrert del av pasientbehandlingen. Det betyr at maten skal være trygg, velsmakende og riktig sammensatt. Mange av våre pasienter har i tillegg særskilte ernæringsbehov. Denne ernæringsstrategien gir grunnlaget for å sikre god ernæringspraksis og et godt mattilbud til våre pasienter.

Hensikten er å sikre rett ernæring til rett pasient til rett tid. Individualisering av
ernæringsbehandling og oppfølging av ernæringsstatus er anbefalt i retningslinjer og medisinsk litteratur (16,17,19).

Denne strategien skal medvirke til at pasienter med særskilte ernæringsbehov skal få tilpasset ernæring til rett tid, og medisinsk ernæringsbehandling når det er behov for det. Målrettet ernæringsbehandling gir helsemessige gevinster i form av bedret livskvalitet, redusert risiko for komplikasjoner, kortere liggetid på sykehus, er samfunnsøkonomisk gunstig, reduserer reinnleggelser og bedrer overlevelse (16, 19, 20, 25). Helsedirektoratets anbefalinger for ernæring ved sykdom og europeiske retningslinjer for ernæringsbehandling ved sykdom gir et faglig grunnlag for strategien
(14,16,18).

Hovedmålet med strategien er:

Ernæring skal være integrert i pasientbehandlingen, og i tråd med anbefalinger i nasjonale retningslinjer.

Strategien har syv delmål som er beskrevet i neste kapittel.

For å oppnå hovedmålet har det blitt utarbeidet delmål, med tilhørende tiltak.