Niraparib vs placebo i behandling av brystkreft (ZEST)
Denne studien utføres for å vurdere om niraparib kan utsette eller hindre tilbakefall av brystkreft.
Om studien
Denne studien har som formål å sammenligne effekt og sikkerhet av studielegemiddelet niraparib versus placebo, hos deltakere som har enten HER2-negativ BRCA-mutert eller trippel-negativ brystkreft etter gjennomgått behandling.
Vitenskapelig tittel
Utprøving av niraparib versus placebo hos pasienter med brystkreft med spesifikke genetiske endringer og tilstedeværelse av biologiske kreftmarkører (ZEST)
Les mer om studien
Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)Informasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 01.08.2021 fram til 01.05.2025
Hvem kan delta?
Pasienter fra poliklinikk eller som henvises studien.
Hva innebærer studien?
Studien vil teste om sirkulerende tumor DNA (ctDNA) kan forutsi tilbakefall. Studien vil også undersøke om tidlig intervensjon med studielegemiddelet niraparib på tidspunktet for påviselig ctDNA før radiografisk / symptomatisk tilbakefall, gir mulighet til å forbedre utfallet for pasienter med brystkreft, ved økt sjanse for langsiktig overlevelse ved behandling når sykdomsbyrden er fortsatt lav.
Deltakerne vil først gå inn i en forundersøkelsesperiode for bekreftelse av påviselig ctDNA i blodet, samt for å få en liten del av en tidligere innsamlet tumorprøve testet. Deretter vil personer som oppfyller visse inklusjonskriterier bli randomisert til enten behandling med niraparib eller placebo, med 50% sjanse for å ende opp i begge grupper.
I løpet av studien vil deltakerne komme til regelmessige besøk ved sykehuset for klinisk undersøkelse, blodprøver, CT/MR-skanner og utfylling i spørreskjemaer om deres helse. Studiepersonell vil samle informasjon og rapportere kodet/avidentifisert i elektronisk CRF og følge opp hvordan studiemedisinen fungerer og sikkerhet av behandlingen.
Det er et stort behov for økt kunnskap og flere behandlingsalternativer for denne pasientgruppen. Kunnskap fra denne studien kan hjelpe forskerne å lære mer om kreftbehandling, finne ut hvem som kan ha nytte av denne kreftbehandlingen eller hvem som har større sannsynlighet for å få bivirkninger. Det kan også bidra til å utvikle nye metoder for å fange opp tilbakefall på et tidligere tidspunkt og bidra til utvikling av nye medisiner i fremtiden.
Vær oppmerksom
Ved utprøving av nye medisiner kan man ikke alltid forutse alle bivirkninger. Bivirkninger kan variere fra milde (vanlige) til alvorlige (sjeldne), og dette kan variere fra person til person. De fleste bivirkninger kan behandles med medisiner eller ved at behandlingen stanses. Mange bivirkninger opphører rett etter at du har avsluttet behandlingen som forårsaket dem. I noen tilfeller kan bivirkninger være alvorlige og langvarige, og i verste fall vil de ikke opphøre.
Relevant for
Kontaktinformasjon
Alina C. Porojnicu, tlf. 32 86 24 64
Samarbeidspartnere
Samarbeid med
- Helse Stavanger