Digital oppfølging ved bruk av CPAP
Mange pasienter med obstruktiv søvnapnè trenger å bruke CPAP-maskin om natten. Med digital hjemmeoppfølging kan helsepersonell lese av data fra maskinen, og eventuelt gjøre endringer slik at behandlingen blir så god som mulig.
Kontakt ØNH-poliklinikkenDet kan være flere grunner til at enkelte får pustestopp når de sover. Hovedårsaken er som regel trange luftveier i svelg. Pustestoppene som skjer mens vi sover skyldes en midlertidig blokkering av luftveiene.
Noen våkner brått av at de selv gisper etter luft. Andre våkner ikke, men får en urolig søvn. I det hele tatt blir søvnkvaliteten dårlig.
Med dårlig søvn følger andre plager. Noen kan være plaget av døsighet og konsentrasjonsproblemer. Andre kan få hodepine og en generell følelse av å være lite uthvilt. Hos de som har alvorlig søvnapè kan søvnunderskuddet føre til at man har problemer med å holde seg våken på dagtid.
Enkelte er mer utsatt for å få søvnapne. Det gjelder personer som er overvektige. Selv om det gir økt risiko, betyr det ikke at alle som er overvektige utvikler søvnapnè.
Målet er at de som bruker den skal få færre pustestopp, og at bedre søvnkvalitet skal gi mindre symptomer på dagtid. Behandling med CPAP krever tilvenning. Enkelte opplever masken som ubehagelig, og tørre luftveier og rennende nese er kjente konsekvenser bivirkninger av behandlingen.
Søvnapnèskinne
For enkelte kan man få tilpasset en tannskinne som brukes om natten. Skinnen holder underkjeven litt frem, og på de måten sikrer man frie luftveier gjennom natten. Forskningen viser at mange har nytte av denne typen behandling, og at det er med på å redusere antall pustestopp i løpet av natten.
Kirurgisk behandling
Bare omlag 1 prosent av pasientene med søvnapnè, vil ha effekt av kirurgisk behandling.Den vanligste operasjonen er fjerning av halsmandler kombinert med med ganeplastikk. I enkelte svært alvorlige tilfeller er det nødvendig å etablere tracheostomi (pustehull på halsen).
Omlag 1000 nye pasienter får tilpasset CPAP-maskin årlig i Vestre Viken. Pasientene har vært til vurdering hos øre-nese og halsspesialist på bakgrunn av gjennomført søvnregistrering.
Pasienten får tilpasset utstyret og maskin på sykehuset. Etter fem dager møter pasienten til fysisk kontroll på sykehuset. Deretter overføres pasienten til digital hjemmeoppfølging med mindre pasienten ikke samtykker til dette.
CPAP-pasientene kontrolleres digitalt etter tre og ni måneder. Behandlingsdata fra maskinen sendes til en server. Ved DHO leses det av hvordan behandlingen fungerer. Når helsepersonell har gått igjennom dataene, kan de også foreta endinger på maskinen. Alt dette skjer uten at pasienten trenger å møte opp eller ta med utstyret til sykehuset. Den digitale avlesningen gjør at vi kan velge ut de pasientene som trenger kontroll med fysisk oppmøte (tidligere ble alle pasienter innkalt til kontroll med fysisk oppmøte).
Vi ser at kun 30 prosent av pasientene har behov for fysisk kontroll etter digital hjemmeoppfølging. For 70 prosent av pasientene fungerer behandlingen som forventet, og kontrolleres kun digitalt.
Etter digital avlesing sendes det brev til fastlege og pasienten om resultatet.
Løsningen gir bedre pasientbehandling. og sykehuset kan bruke sine ressurser på de pasientene som har behov for kontroll.