Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Utviklingsplan 2035:

Har kartlagt nå-situasjonen

I arbeidet med Utviklingsplan 2035 er nå-situasjonen kartlagt. Mye fungerer godt, men det er også rom for forbedringer.

Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 20.10.2021
Sist oppdatert 11.01.2024

 

Utviklingsplan 2035



Utviklingsplan 2035 er Vestre Vikens øverste strategiske dokument. Planen skal se fram mot året 2035 og tegne opp de virkelig lange linjene. Utviklingsplanen revideres hvert fjerde år, slik at det som er viktigst i de nærmeste årene blir ivaretatt.

 

Ni områder

Det er ni områder som det jobbes spesielt med i revisjonen som nå pågår:
• Skrøpelige eldre
• Personer med flere kroniske lidelser
• Barn og unge
• Voksne med alvorlige psykiske lidelser og rusproblem
• Organisering, ledelse og kompetanse i akuttmottak
• Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
• Kritisk kompetanse
• Digital hjemmeoppfølging
• Helsefremmende og forebyggende arbeid

Som en ramme og retning for arbeidet er begrepene Likeverdige helsetjenester og Det utadvendte sykehus.

Nå-situasjonen

For hvert av de ni områdene er det etablert arbeidsgrupper sammensatt av representanter fra Vestre Viken, kommunene og brukerne. Nå har gruppene presentert sine oppsummeringer av nå-situasjonen innenfor sitt område.

Til tross for at de ni områdene er svært ulike, er det noen fellestrekk som utkrystalliserer seg.

Høy fagkompetanse

I alle gruppene beskrives det at det finnes mye og høy kompetanse innenfor feltene.
Kompetansen innenfor spesialisthelsetjenesten anerkjennes og respekteres av kommunene og motsatt.

Morten Støldal

 

- Utgangspunktet for å skape en enda bedre utvikling skulle i så måte være det beste, sier Morten Støldal (bildet over). Han er avdelingssjef for organisasjonsutvikling i Vestre Viken og en del av prosjektledelsen for arbeidet med Utviklingsplan 2035.

Mange eksempler på ting som fungerer

Innenfor alle de ni områdene er det også identifisert mange eksempler på ting som fungerer godt. Det er også mange konkrete brukerhistorier som forteller det samme.

- Slike eksempler er viktige, fordi de er interessante og viktige å lære fra, forteller Støldal.

For lite nettverkstenking

Nå-situasjonen beskriver at en av utfordringene er at det er tradisjoner for å bygge sterke og gode fagmiljøer internt, altså innenfor samme organisasjon, men at det er liten av nettverkstenking og fagutvikling på tvers.

- Kartleggingen viser at spesialisthelsetjenestene og kommunene er ikke flinke nok til å bygge nettverk med hverandre og med andre tilgrensende virksomheter, sier Støldal.

Brukere må mer med

Alle gruppene uttrykker stor nytte av brukernes erfaringer og perspektiver. Brukerhistorier gir ofte svært tydelige bilder på hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

- Samtidig er det en erkjennelse i gruppene av at brukerne ikke trekkes med systematisk og godt nok, forteller Støldal.

Uklare felles målbilder

Flere grupper peker også på at det innenfor deres område er for liten grad av fellestenking og helhet mellom aktører.

- Dette er en viktig observasjon, fordi felles målbilder er viktig for å bestemme seg om felles tiltak, sier Støldal.

«Her er vi - dit skal vi»

For å klare å jobbe konstruktivt med så store temaer som det her er snakk om, er prosessen inndelt i såkalte sprinter.

De ni arbeidsgruppene er nå i gang med neste steg på veien, som er å beskrive ønsket retning, for så å identifisere eventuelle hindringer på veien for å komme seg dit.

For hver sprint er det en målsetning om at gruppene - altså spesialisthelsetjenesten, kommunene og brukerne, har en delt og felles oppfatning når sprinten oppsummeres.

Les mer om Utviklingsplan 2035 her