Om blodgivning 

 
På denne siden finner du informasjon om hvem som kan gi blod, hvordan du går fram hvis du ønsker å bli blodgiver og mange praktiske opplysninger om blodgivning.
 

Innhold:

  1. Bli blodgiver
  2. Ditt blod er også viktig
  3. Hvem kan gi blod
  4. Hvem kan ikke gi blod eller må vente med å gi blod
  5. Hvordan du går frem dersom du ønsker å melde deg som blodgiver
  6. Blodgivning
  7. Hva bør du tenke på dagen du skal gi blod
  8. Dersom du blir syk i tiden etter at du har gitt blod
  9. Hvilke tester gjøres av blodet som blir gitt
  10. Hva og hvor mye kan du gi
  11. Blod er ikke bare blod 
  12. Registrering og innsyn
 

Bli blodgiver

Blodbanken har til en hver tid behov for nye blodgivere. Fordi blod har begrenset holdbarhet er det alltid behov for friskt blod. Vi er helt avhengig av blodgiverernes frivillige innsats. Du kan lese videre her om hvem som kan og hvem som ikke kan være blodgiver. Er du i tvil, ta kontakt med den blodbank som passer best for deg.
 

Ditt blod er også viktig

Uansett hvilken blodtype du har, er ditt blod viktig. De mest vanlige blodtypene er A (ca 48 %) og 0 (ca 40 %). Vi har mange pasienter som har behov for slikt blod og relativt mange blodgivere har disse blodtypene.

Blodtype 0- er det vi kaller ”kriseblod” fordi de fleste pasienter kan få dette blodet. Det er helt nødvendig for oss å ha slikt blod på lager, både til de pasientene som selv er 0-, og i de tilfeller vi ikke rekker å bestemme pasientens blodtype før en blodoverføring.

Har du blodtype AB (ca 4 %) eller B (ca 8 %) er du også viktig for oss. Det er få blodgivere som har disse blodtypene. Det er tilsvarende få pasienter, men de finnes og de trenger til tider mye blod.

Blodet som tappes deles opp i ulike komponenter, da kan én porsjon blod hjelpe flere pasienter. Det anslås at av ti porsjoner blod går ca fire til kreftbehandling, to til sykdommer i kretsløpsorganer og de siste fire til andre sykdommer og ulykker. Ved komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel kan det være behov for blodtransfusjon både til foster, fødende kvinner og nyfødte barn.

Hvem kan gi blod

For å melde deg som blodgiver er hovedreglen at du må:

  • Være en frisk person, mellom 18 og 60 år
  • Du må veie mer enn 50 kg
  • Du kan ikke ha hatt hepatitt eller utsatt deg for mulig HIV- smitte
  • Du kan ikke ha alvorlig kronisk sykdom

Dersom du går fast på medisiner må blodbanklegen vurdere nærmere om dette er til hinder for blodgivning eller ikke.

Hvem kan ikke gi blod eller må vente med å gi blod

Andre forhold som ikke er nevnt nedenfor kan føre til karantene fra blodgivning. Det er derfor en fordel å ringe oss dersom du lurer på noe.

Blodbanken har to hensyn å ta når blodgivere vurderes. For det første skal blodgivning ikke skade blodgiveren, og for det andre skal blodet ikke skade mottakeren.
Du skal ikke gi blod hvis din egen helse kan bli dårligere som følge av givningen. Derfor skal du ikke gi blod hvis du ikke føler deg helt i form, har sovet dårlig, spist lite eller er svært sliten.

Vi følger nasjonale retningslinjer. I Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, utarbeidet av Helsedirektoratet, er det i kapittel 2 beskrevet i detalj hvem som kan og hvem som ikke kan gi blod.

Nedenfor følger de viktigste punktene.

I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod. Det er derfor spesielle karantenebestemmelser ved utenlandsopphold. Hvor lenge du må vente er avhengig av hvilket land du har vært i. Har du vært i malariaområde må du vente i 12 måneder eller 4 måneder dersom en malariatest, tatt 4 måneder etter at du kom hjem, er negativ (ikke viser smitte).

Ta kontakt med blodbanken etter utenlandsopphold slik at du får vurdert om det er nødvendig med karantene og evt. hvor lenge.

Piercing i slimhinner utelukker deg fra blodgivning. Fjerner du den, kan du gi blod en måned etter at den er tatt ut. All piercing gir karantene i 6 mnd. etter at den er satt inn.

Mange kroniske sykdommer utelukker deg fra givning. Det gjelder for eksempel revmatiske lidelser, diabetes, epilepsi eller hjertesykdommer. Har du en kronisk lidelse, så ta kontakt med blodbanken slik at du får vurdert ditt spesielle tilfelle.

I Norge kan menn som har sex med menn ikke være blodgivere. Årsaken er at menn som har sex med menn, som gruppe betraktet, har økt risiko for å bli smittet med HIV og hepatitt. Ved nysmitte går det noe tid før det gir utslag på virustester, slik at testing ikke garanterer mot smitteoverføring med blod. De fleste europeiske land har denne begrensningen.

All narkotika som injiseres eller sniffes, og doping, gir permanent utelukkelse for blodgivning.

Hvis du tar medisiner, så kan noen av disse utelukke deg fra givning, permanent eller for en periode.
Smertestillende medikamenter gir oftest 1 til 5 dagers karantene, med mindre årsaken til medisineringen gjør at du bør vente lenger

Har du hatt kreft, vil det i de fleste tilfeller gjøre at du ikke kan være blodgiver, selv om du av din egen lege er erklært frisk. Unntakene her er basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen. Begge disse unntakene må godkjennes av blodbankens lege før givning.

Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen.

Etter en infeksjonssykdom som for eksempel influensa, sår hals, omgangssyke osv. må du vente minst to uker etter at du har blitt helt bra. Du må også vente to uker etter at en eventuell antibiotikakur er avsluttet. Ved eksponering eller risiko for blodsmitte, f.eks. stikkskader må du vente i minimum seks måneder.

Dersom du har vært hos tannlege må du vente 24 timer etter enkel tannbehandling og 1 uke etter avsluttet rotfylling, innsetting av krone, og tanntrekking.

Ved skifte av seksualpartner må du vente 6 måneder før du kan gi blod igjen.

Hvordan du går frem dersom du ønsker å melde deg som blodgiver

Henvend deg til blodbanken på det sykehus som passer best for deg. Der må du fylle ut skjemaet "Velkommen til blodbanken" og du vil få informasjon om blodgivning. Deretter tar vi en blodprøve av deg. Denne skal gi svar på om du har nok blod, hvilken blodtype du har og den skal sikre at ditt blod ikke inneholder smittestoffer som kan overføres med blod. Du vil få en samtale med en av våre bioingeniører eller blodbanklege eller vi vil gjøre avtale om dette et par uker fram i tid. Skjemaet du fylte ut vil bli gjennomgått.

Fremgansmåten er litt forskjellig på de ulike sykehus. På noen av sykehusene vil vi kontakte deg når prøveresultatene foreligger og gjøre avtale om tidspunkt for første tapping. På andre sykehus vil samtalen med bioingeniør eller blodbanklege skje etter at prøveresultatene foreligger. Her vil du kunne gi blod samme dag som du blir godkjent som blodgiver.
Ring oss gjerne på forhånd dersom du har spørsmål. 
 

Blodgivning

Hver gang du skal gi blod fyller du ut skjemaet "Velkommen til blodbanken", enten i papirformat eller i et elektronisk format. Dette gjennomgår du med en av våre bioingeniører på eget samtalerom og din blodprosent (Hb) blir målt. Dersom alt er i orden kan du gi 450 ml blod. Det blir samtidig tatt en blodprøve som undersøkes på HIV og hepatitt (gulsottvirus/leverbetennelsevirus).

De fleste merker ikke noe spesielt i forbindelse med blodgivningen. Selve stikket kan sammenliknes med en vanlig blodprøve hos legen.
Selve blodgivningen tar oftest mellom 6 og 12 minutter. Du må totalt regne med å bruke ca. 30 minutter på Blodbanken hver gang. Første gang du gir blod må du regne med å bruke litt lenger tid.

Du får tilbud om drikke mens du gir blod og etter tappingen anbefaler vi at du hviler 5-10 minutter. Som takk for innsatsen kan du velge en gave til en verdi av ca. 50 kr. Dersom du har behov, får du med deg jerntabletter hjem.

Hva du bør tenke på dagen du skal gi blod

Det er viktig at du føler deg frisk og opplagt, at du har spist og drukket normalt, og ikke er i væskeunderskudd. Etter å ha gitt 450 ml blod tar det noen timer før kroppens blodvolum er normalisert. Du bør derfor vente et døgn med store fysiske belastninger. Dessuten bør du unngå tunge løft et par dager, med den armen blodet er tappet fra. Dersom du har en jobb som innebærer spesiell risiko eller ansvar (personer som ferdes i stiger/stillasjer, piloter, buss-sjåfører osv.), skal du ikke gå tilbake til slik virksomhet før minst 12 timer etter blodgivning.

Dersom du blir syk i tiden etter at du har gitt blod

Dersom du blir syk de første 2 ukene etter at du har gitt blod ønsker vi i blodbanken å bli informert om dette. Dersom du i ettertid blir klar over at du ved en tidligere anledning ikke burde ha gitt blod er det også viktig at du gir oss beskjed da noen blodprodukter kanskje ennå ikke er brukt til pasienter.

Hvilke tester gjøres av blodet som blir gitt

  • Blodtypen bestemmes ved din første henvendelse til blodbanken. I tillegg gjøres det ved hver blodgivning som en sikkerhet mot forveksling av blodposer.
  • Hemoglobinet ("blodprosenten") måles når du registrerer deg som blodgiver og senere i forbindelse med hver blodgivning. Nedre grense for å gi blod er 12,5 g/dl for kvinner og 13,5 g/dl for menn.
  • Syfilis er en infeksjon forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen overføres vanligvis seksuelt, men kan også smitte med blod. Syfilis er en meget sjelden sykdom i Norge og undersøkes kun første gang du melder deg som blodgiver.
  • Hepatitt B og C: Hepatitt av type B og C kan overføres med blodtransfusjon eller med nåler forurenset av infisert blod. Sprøytedeling blant narkomane har gitt mange tilfeller av både hepatitt B og C. Hepatitt B (og i sjeldnere tilfeller hepatitt C) smitter også seksuelt.
  • HIV: HIV er en forkortelse for Humant Immunsvikt Virus. Viruset kan smitte seksuelt, ved bruk av urene sprøyter og sprøytespisser. Viruset kan også smitte i forbindelse med overføring av blod og blodprodukter.
  • Hepatitt A og Parvovirus: Etter at du har gitt blod blir blodet sentrifugert og delt opp i røde blodlegemer og blodplasma. Plasmaet blir sendt til fabrikker i utlandet som produserer forskjellige blodproteiner (f.eks. albumin, koagulasjonsfaktorer og gammaglobuliner). I disse fabrikkene blir blodet også testet på hepatitt A (et annet gulsottvirus) og parvovirus som hos ellers friske kan være en banal infeksjon, men som kan være alvorlig for pasienter med svekket benmargsfunksjon.
  • Ferritin: Jern er en viktig del av hemoglobinet, det røde proteinet som fyller de røde blodlegemene og frakter oksygen til vevene. Ved blodgivning mister man jern og det kan være nødvendig å erstatte dette ved å spise jerntabletter de første ukene etter at du har gitt blod. Vi i Blodbanken foretar en individuell vurdering ved måling av jernlageret ditt (ca. en gang per år) og gir deg jerntabletter hvis du trenger det.

 

Hva og hvor mye blod kan du gi

Dersom du er vanlig fullblodgiver, slik som de aller fleste blodgiverne er, kan du gi 450 ml fullblod inntil 4 ganger i året.

Noen er imidlertid såkalte aferesegivere, dvs. de gir kun blodplater (trombocytter). Man kan gi plater oftere enn fullblod, fordi de røde blodcellene tilbakeføres til kroppen og tappingen følgelig ikke går ut over hemoglobinnivået eller jernlageret. Kroppen klarer også å fornye blodplatene fortere enn de røde blodlegemene.
Til denne typen tapping brukes en spesiell maskin (aferesemaskin), og tappingen tar i gjennomsnitt en time. Slike tappinger gjøres kun på dagtid og på sykehuset i Drammen, og det er en forutsetning at giveren har gode blodårer og høyt nok antall blodplater. Ved trombocyttaferese gir man ca. 170 ml og det kan man gjøre inntil 12 ganger per år.
 
Hvis du velger å gi bare blodplater kan du gi 125 ml inntil 12 ganger per år.

Aferesemaskinen kan også brukes til å skille ut bare de røde blodlegemene fra giverens blod. Plasmaet tilbakeføres til giveren, slik at væsketapet ikke blir så stort. Ved hjelp av denne maskinen kan blodgiveren gi to blodposer (til sammen 420 ml.) under en tapping. Disse giverne tappes bare to ganger per år for at ikke hemoglobinnivået eller jernlageret skal bli for lavt. Slike tappinger gjøres kun på dagtid og på sykehuset i Drammen. Selve tappingen tar ca 20 – 30 minutter. For å kunne gi på denne måten må giveren ha gode blodårer, veie over 70 kg, ha et jernlager (FERR) > 50µg/l og ha et hemoglobinnivå > 14 g/dl.

Blod er ikke bare blod

Blod er ikke "bare blod", men består av mange forskjellige komponenter.
Blodet (fullblod) som er tappet, blir i løpet av noen timer sentrifugert og splittet i røde blodlegemer, plasma og buffycoat. Buffycoat er et sjikt som legger seg mellom de røde blodlegemene og plasmaet etter sentrifugering og inneholder trombocytter.

Fra en pose fullblod får vi:

  • Røde blodlegemer
    Røde blodlegemer er nødvendig for transport av oksygen til cellene i kroppen. Konsentrater av røde blodlegemer lages ved at blodlegemene hentes ut av fullblodposen etter sentrifugering og blandes med en oppbevaringssløsning som kalles SAGMAN. Slike konsentrater har en lagringstid på 35 dager og oppbevares ved +4ºC.
  • Blodplater (trombocytter)
    Blodplater motvirker blødning ved å tette små hull og rifter i blodårene, og er derfor viktig for en normal koagulasjonsprosess. Vi henter ut sjiktet mellom plasma og de røde blodlegemene (buffycoat-laget) og fremstiller blodplater av dette. Alle blodplatkonsentratene blir bakterietestet, og har en lagringstid på inntil 7 dager. De oppbevares ved +22ºC og fordi de under lagringstiden må være i bevegelse, ligger de på en spesialkonstruert vippe. Vi kan også tappe et blodplatekonsentrat fra en enkelt giver ved å benytte en spesiell maskin. Dette kalles aferese.
  • Plasma
    Plasma fryses raskt etter tapping og eksporteres for produksjon av viktige legemidler. De viktigste legemidlene er Albumin (brukes blant annet ved brannskader, tarm og nyresykdommer), koagulasjonsfaktorer (som er viktige i behandling av personer med økt blødningstendens), gammaglobulin (som brukes i behandling av immunsvikttilstander og enkelte revmatiske sykdommer) og smittestoffinaktivert plasma.

 

Registrering og innsyn

Som blodgiver har du krav på å få vite hva som er registrert om deg. Du kan kreve retting dersom feil informasjon skulle være registrert.

For å bli blodgiver må du registreres i Blodbankens dataregister og vi må ha tilgang til ditt personnummer. Fullt fødselsnummer sikrer rett identitet og forhindre forveksling av personer.

Opplysningene som lagres om deg er i hovedsak: navn, personnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt. I tillegg lagres den informasjon blodgiveren gir på spørreskjemaet og enkelte opplysninger som fremkommer ved intervjuet.

 


Publisert 08.11.2011 15:44 | Endret 14.01.2014 14:23 

 ‭(Skjult)‬ Handler om


Blodbanken på Ringerike sykehus 

Her kan du gi blod

Ta kontakt med den blodbanken som passer best for deg.
Se hvor du kan gi blod.

Du kan også registrere deg som blodgiver gjennom Røde Kors Blodprogram: www.giblod.no


Bli blodgiver 

2013©Vestre Viken HF | Organisasjonsnummer: 894 166 762 | Telefon sentralbord: 03525 (fra utland: +47 915 03 525) | Faks: 32 80 46 79 | Kontakt oss
Ansvarlig redaktør: Frank Reiersen | Webredaktør: Linn Kristin Haavaldsen