Forsvarte doktorgrad 

Gjentatte forsøk på å få tilbake normal hjerterytme hos eldre pasienter kan ofte være mer plagsomt enn å akseptere å ha sin atrieflimmer. Dette var en av funnene som kom fram i undersøkelsen som lå bak avhandlingen.

Avhandlingen for graden PhD har  tittelen:  "Impact of permanent atrial fibrillation on 75-year-olds. A cross-sectional study of quality of life, exercise capacity, lung function and heart rate in a general population."

Prosjektet er en del av Asker og Bærum atrieflimmerundersøkelse, og er et samarbeid mellom avdeling for medisinsk forskning, VVHF og Oslo universitetssykehus.
Alle prosjektdeltagerne var 75-åringer fra Asker og Bærum.
Hun prøveforeleste samme dag om "Atrieflimmer - kjønnsforskjeller i epidemiologi, livskvalitet og klinikk."

Her er et sammendrag av avhandlingen:
Livskvalitet ved permanent atrieflimmer
Atrieflimmer er et økende helseproblem hos eldre. I dag vet vi for lite om hva som
begrenser funksjon og livskvalitet hos pasienter med permanent atrieflimmer. Lege og
forsker Inger Ariansen fant at pasienter med permanent atrieflimmer hadde redusert fysisk
yteevne sammenlignet med en kontrollgruppe med normal hjerterytme, men de hadde
bevart sin mentale livskvalitet.

Asker og Bærum atrieflimmerundersøkelse tilbød alle 75-åringer i kommunene en EKG-undersøkelse.
27 pasienter med permanent atrieflimmer og 71 kontrollpersoner med
normal hjerterytme deltok deretter med utvidet testing av hjerte- og lungefunksjonen og en
omfattende livskvalitetsbedømmelse ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

I sin avhandling har Inger Ariansen og hennes medarbeidere vist at eldre pasienter med permanent atrieflimmer hadde redusert arbeidskapasitet og fysisk livskvalitet, også når man tok høyde for ledsagende sykelighet. Strengt kontrollert hjerterytme så ikke ut til å ha betydning for livskvalitet eller arbeidskapasitet.

Atrieflimmerpasientene hadde noe dårligere lungefunksjon, men dette hadde ikke betydning for deres opplevelse av tungpust. Angst og depresjon utgjorde ikke et helseproblem hos atrieflimmerpasientene, på tross av at de var mer fysiske begrenset og hadde flere tilleggsykdommer.

Det er tvilsomt om atrieflimmerpasienter flest får det bedre ved å bruke medisiner som bremser pulsen mye.
Studien viser at eldre med permanent atrieflimmer er fysisk begrenset, men at de ikke har det så ille mentalt. Dette kan ha konsekvenser for hvor mye man skal streve for å holde eldre atrieflimmerpasienter i normal hjerterytme. Gjentatte forsøk på å få tilbake normal hjerterytme kan ofte være mer plagsomt for pasientene enn å akseptere å ha sin atrieflimmer.